Reagerer på lærerkutt i yrkesfagene

Utdanningsnytt skrev nylig om helsefagelev Jenny Mysen (17) som får mindre oppfølging av lærer i praksis, etter at fylkestinget i Østfold vedtok å kutte 12 årsverk i faget yrkesfaglig fordypning (YFF). 

Nå kaster nestleder i Utdanningsforbundet, Thom Jambak, seg inn i debatten: 

– Vi mener at fylkeskommunens praksis ikke er i tråd med regelverket. Har de i det hele tatt vurdert om denne praksisen er lovlig?

Hevder lærerens ansvar ikke kan deles

Han mener at fylkestinget i Østfolds ferske vedtak ser ut til å bryte med Opplæringsloven, nærmere bestemt paragraf 17-6:

– Den sier at til syvende og sist er det den som er ansatt i en lærerstilling som har ansvaret for eleven. De skal stå for faglig oppfølging og vurdering, noe som ikke kan deles med andre, slår Jambak fast.

Jambak mener derfor at Østfold fylkeskommune nå bør reversere vedtaket.

– Jeg vil oppfordre fylkeskommunen til å gå inn i en faglig og god dialog med hovedtillitsvalgte. De må ta partssamarbeidet på alvor og finne en løsning, sier han.

Fylkeskommunen: – Bryter ikke loven

Opplæringsdirektør i Østfold fylkeskommune, Brynjard Rønningen, avviser i en e-post til Utdanningsnytt at fylkeskommunen bryter opplæringsloven: 

– Læreren har det faglige ansvaret for opplæringen i faget yrkesfaglig fordypning på lik linje som i dag. Ansatte i private bedrifter og kommunale enheter skal ikke overta læreren sitt ansvar, slår han fast.

Når de nå innfører det han kaller en ny modell for faget, vil likevel bedriftene som tar inn praksiselever få nye oppgaver.

– Selv om det er skolen som formelt vurderer eleven i faget YFF, kan bedriften bli bedt om å bidra med skriftlige eller muntlige vurderinger av elevens prestasjoner og utvikling i praksis, skriver Rønningen.

Se mer av tilsvaret lenger ned i saken. Utdanningsnytt har spurt Utdanningsdirektoratet (Udir) om det er mulig å få bedriftene til å bidra i vurderingsarbeidet. Udir presiserer at de ikke er tilsynsmyndighet for de videregående skolene, og at de ikke vil vurdere fylkeskommunens vedtak. 

Likevel svarer på et generelt grunnlag at:  "Dersom det ikke er tegnet kontrakt om opplæring i bedrift, kan ikke ansvaret for opplæringen overlates til en bedrift. Det betyr at lærebedrifter har ansvaret for opplæringen til for eksempel lærlinger, og fylkeskommunen har ansvaret for opplæringen til elevene, for eksempel de elevene som får opplæring etter lokal læreplan for yrkesfaglig fordypning."

Også Udir presiserer at ifølge opplæringslovens paragraf 17-6 er det kun læreren kan ha ansvar for opplæring av elevene. De presiserer at læreren bør være til stede i opplæringen, men at dette kan variere etter hvordan undervisningen er organisert. Like fullt skal det være læreren som forbereder undervisningen, skriver de i e-posten.

Thom Jambak plasserer situasjonen i Østfold inn i en lang og vond historie hvor nettopp faget yrkesfaglig fordypning (YFF) blir en salderingspost for skoler og fylkeskommuner. I en kronikk for tre år siden kalte han nettopp dette faget både yrkesfagenes motor, og akilleshæl.

– Dette faget er dessverre lett å plukke på. Mange skoler og fylkeskommuner blir kreative når de skal spare penger, helt uten å ta hensyn til faglige spørsmål, sier han.

Det er i dette faget elever i løpet av de to første skoleårene på yrkesfag får praksis i bedrifter og får kjennskap med arbeidslivet.

– Forstemmende

Etterspørselen etter fagarbeidere er spådd å øke i årene som kommer, og det hersker bred enighet om at det må utdannes flere i årene som kommer. Østfold fylkeskommunes kutt er å gå motsatt vei, mener Jambak.

– Denne praksisen er forstemmende, når vi alle er enige om at det skal satses på yrkesfag. Og så går fylkeskommunen motsatt vei, sier han og avslutter:

– I bunn og grunn så går jo dette utover elevene og deres mulighet til å til å få en god utdanning innenfor yrkesfag og til å til å fullføre og bestå den videregående skolen.

I rapporten «Ny skole- og tilbudsstruktur i Østfold fylkeskommune» står det at bedriftene har ansvar for å gi praktisk arbeid, oppgaveløsning og tilbakemeldinger til elvene.  Opplæringsdirektør Brynjard Rønningen utdyper:

– Det innebærer dette at bedriften må sørge for veiledning inn mot arbeidsoppgavene og sikre at eleven utfører arbeidet under trygge forhold i henhold til arbeidsmiljøloven. Vi ønsker at bedriften skal gi eleven en opplevelse av hva yrket innebærer.

Kutter ut for- og etterarbeid

Elevene skal etter planen være rundt 60 prosent av tiden i bedrift, som er en økning fra tidligere.

– I denne delen av opplæringen skal lærer følge opp elevene i bedrift, men forskjellen fra i dag er at det i denne delen ikke er lagt inn for- og etterarbeid i lærerens årsverk.

De resterende timene vil bestå av undervisning, hvor da det er lagt inn for- og etterarbeid. Rønningen skriver at det er satt av «betydelige ressurser» til denne delen, hvor også de 4500 elevene som årlig ikke får praksisplass skal få undervisning. 

Slik oppfyller de læreplanens minstekrav om at læreren har 253 årstimer i faget, konkluderer han. Han poengterer dessuten at både LO og NHO har kommet med innspill om ny skolestruktur i Østfold, og at saken har vært ute på høring. 

– Av de 85 høringsinnspillene fra organisasjoner og bedrifter, er det lite fokus på dette tiltaket, skriver han.