Stadig flere barneskoleelever går på spesialskole

I år er det 5042 elever i grunnskolen som er plassert i det skolene kaller "faste avdelinger for tilrettelagt opplæring." Dette er  spesialskoler og spesialavdelinger. 

Antall elever som er utenfor den ordinære klassen og skolen øker hvert eneste år, og størst er økningen blant de yngste elevene. 

For ti år siden var det 1928 barneskoleelever i spesialskoler eller spesialavdelinger, og i år er det 2697. Det er en økning på 40 prosent.

– Jeg ser på dette som en fallitterklæring. Vi burde kunne organisere norsk skole slik at skolen møter mangfoldet av elever ut fra deres behov, sier professor i spesialpedagogikk, Mirjam H. Olsen. 

Hun er professor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet, og har forsket på inkludering i skolen. Olsen mener det er mulig å inkludere mer enn skolene gjør i dag.

– Det er først og fremst ved å gjøre organisatoriske grep vi kan komme nærmere en inkluderende skole. En spesialskole eller spesialenhet er ingen garanti for at elevene får et godt skoletilbud. 

Lærere snakker om "flaks"

I forskningen er det ulike forklaringer på hvorfor stadig flere barn er utenfor den ordinære skolen. En av dem er lærernes holdninger. 

– Lærere snakker om "flaks" som ikke fikk elever i klassen med stort hjelpebehov, hvilket antyder at holdninger er et sentralt moment, sier Olsen. 

Olsen lister opp en rekke andre mulige årsaker: 

• Foreldre føler seg tryggere når barnet får sin opplæring på en arena med få barn og pedagoger med erfaring med den aktuelle funksjonsnedsettelsen. 
• Det blir stadig mindre spesialpedagogisk kompetanse i skolene.
• Mange lærere opplever manglende trygghet på tilpasset opplæring og inkludering.

Olsen mener noen elever har godt utbytte av å være i spesialskoler eller -avdelinger.

– For noen elever kan det være positivt, ved at det gir mindre grupper og høyere voksentetthet. For andre fører det til at de ikke får utnyttet potensialet sitt og ikke får det læringsutbyttet de kunne hatt. 

 – Ordinærskolen bør favne alle

Olsen har gjort en studie hvor hun fant at for elever med epilepsi hadde lærere på spesialskole gode rutiner rundt medisinering og anfallshåndtering. 

– Det var markant forskjellig fra lærere i ordinær skole. Jeg forstår slik sett at foreldre som kan velge, velger bort den ordinære skolen, sier hun. 

Men Olsen mener elever som har behov for ekstra tilrettelegging kunne gått i mindre klasser hvor det også jobber spesialpedagoger.

– I Danmark er det gjort et forsøk hvor elever med autismespekterforstyrrelser er i en liten, ordinær klasse. Det  kunne vært løsningen når elever har sosial angst, nedsatt hørsel eller noe annet som gjør at de trenger et lite og oversiktlig læringsmiljø. 

Olsen mener mange pedagoger i spesialskoler gjør en fantastisk jobb, men ønsker likevel at fellesskolen skal være nettopp det. 

– Jeg skulle likevel ønsket at vi var i stand til å tilby en skole som hadde ressurser til å favne hele mangfoldet av elever, sier hun. 

Det er er mer enn dobbelt så mange gutter enn jenter utenfor den ordinære skolen. I år er det 3415 gutter, og 1627 jenter i spesialavdelinger og spesialskoler.

Spesialskolene er kommet tilbake 

I 2012 og 2013 hadde Utdanning/Utdanningsnytt en serie artikler som avdekket utbredelsen av spesialskoler i Norge 20 år etter at de egentlig skulle ha vært borte.

En omfattende kartlegging viste at mange elever også da hadde fast tilhørighet i spesialgrupper og spesialskoler. Den oversikten fantes ikke før Utdanning kartla samtlige registrerte spesialavdelinger.

Først i 2012 begynte Utdanningsdirektoratet å registrere hvor mange elever som gikk i "faste avdelinger for spesialundervisning". Dette året viste den statistikken at det gjaldt rundt 4000 elever, altså 1000 færre enn Utdannings kartlegging fra året før.

Utdanning avdekket imidlertid at tallene fra direktoratet hadde store mangler, hvor flere rene spesialskoler ikke var registrert.