Ap-lag i Oslo vil avvikle dagens nasjonale prøver
Tirsdag kveld vedtok Utdanningspolitisk forum i Oslo Arbeiderparti å støtte Utdanningsforbundets landsmøtevedtak om å avvikle dagens nasjonale prøver.
Utdanningspolitisk
forum i Oslo Arbeiderparti er et forum som arrangerer debatter og møter og som gir innspill til Aps skole- og utdanningspolitikk, både i Oslo og nasjonalt.
Til Utdanningsnytt sier forumets leder, Anders Kvernmo Langset, at innspillet som ble vedtatt i går, er en støtte til regjeringens arbeid med tillitsreformen. På spørsmål om hva innspillet skal brukes til er svaret: - Årsmøteuttalelsene våre sendes som innspill til programprosessen i Arbeiderpartiet for 2025-2029. Slike innspill sendes av mange små og store partilag i disse dager.
- Hovedpoenget med vår uttalelse er at vi vil bygge en skole basert på tillit, faglighet, mangfold og aktive og skapende læringsformer. Da må vi ha en tillitsreform som gjør læreren til sjefen i klasserommet, og gir tid til læring og oppfølging av elevene, sier Langset.
Om formålet med regjeringens tillitsreform, sier han:
- Vi mener at målet med tillitsreformen må være å skape mer arbeidsglede og yrkesstolthet, samt gi bedre tjenester til innbyggerne. Derfor vil vi styrke trepartssamarbeidet og rettighetene ansatte har til å bli involvert i viktige prosesser.
Innenfor utdanningssektoren handler det om å gi råd om pedagogiske endringer, tiltak og reformer i fellesskolen, ifølge Langset.
Uenighet om bruken av nasjonale prøver
I gårsdagens vedtak heter det at Aps Utdanningspolitiske forum vil erstatte dagens nasjonale prøver med læringsstøttende prøver, slik både Prøitz-utvalget og Utdanningsforbundet har gått inn for.
Men Utdanningsforbundet er kritisk til at de nye læringsstøttende prøvene skal ha doble formål, det vil si at prøvene både skal være en støtte til lærernes daglige arbeid i klasserommet og tjene som styringsinformasjon for lokale og sentrale myndigheter.
På dette punktet får Aps utdanningspolitiske forum støtte fra flertallet i Prøitz-utvalget. Men Utdannigngsforbundets medlem i Prøitz-utvalget gikk imot å videreføre det doble formålet. Det Langset vektlegger er at styringsinformasjonen skal utformes sammen med lærerne.
- Vi vil ha nye prøver som gir bedre styringsinformasjon og hjelper lærerne i det pedagogiske arbeidet. Vi vil ha prøver som gir bedre læring i skolen, gir presis styringsinformasjon, og som er utformet sammen med lærerne og partene i skolen, sier han.
I uttalelsen står det dessuten at:
«Vi ønsker at det utarbeides nye prøver, i samarbeid med profesjonen og partene i skolen. Resultatene fra disse prøvene skal ikke offentliggjøres på skolenivå.»
Vil ha nye prøver i samarbeid med profesjonen
Denne uken kom det fram at det har foreligget feil i analyseverktøyet som Utdanningsdirektoratet har benyttet fra 2014-2021, noe Udir har beklaget. Det mener forumet er et argument for endringer.
- Prøitz-utvalget foreslår nye læringsstøttende prøver til bruk i det faglige pedagogiske arbeidet. På den bakgrunn ønsker forumet å avskaffe dagens nasjonale prøver, og at det utarbeides nye prøver i samarbeid med profesjonen og partene i skolen. Slik håper vi at det todelte formålet med prøvene bedre kan ivaretas, om å både gi god styringsinformasjon og grunnlag for lærerne for å gi en best mulig undervisning.
Med tillitsreformen vil Ap at tilliten til profesjonsfelleskapet i offentlig sektor skal økes.
«Arbeiderpartiets DNA bygger på en gjensidig tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, basert på en balanse mellom de tre maktinstansene – (1) arbeidsgivere gjennom deres organisasjoner, (2) arbeidstakere gjennom deres fagforeninger, og (3) det offentlige gjennom statlige reguleringer.»
Nordtun vil gjøre lærerne til sjef i klasserommet
Langset viser også til en uttalelse som kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun kom med i et intervju med VG i begynnelsen av mars. I intervjuet er Nordtun opptatt av at hun har tillit til lærerne:
«Læreren skal være sjefen i klasserommet. Det er læreren som er eksperten i klasseledelse, undervisning og i å utvikle gode fellesskap. Læreren ser hvilken lesemetode som fungerer best for ulike elever og vet at akkurat denne klassen motiveres godt av gruppearbeid. Akkurat som vi stoler på fagfolk ellers i samfunnet, må vi stole på de som sitter på år med erfaring, utdannelse og kompetanse i skolen.»
Langset mener dette er noe av kjernen i tillitsreformen.