Vi har løsningen, KS!

I sitt innlegg 10.06 spør Frode Revhaug og Anniken Kjær Haraldsen i KS Trøndelag om det er slik at vi bare må slå oss til ro med trangere tider og økonomiske kutt? Svaret på det er selvfølgelig «NEI».

Det sier kommunene selv, når de landet rundt roper ut at kommuneøkonomien må styrkes. Det sier også ansatte og innbyggere i Steinkjer, Stjørdal, Orkanger og andre trønderske kommuner. De aksepterer ikke kutt som er så store at lovverk brytes. De aksepterer ikke at innbyggernes rettigheter ikke blir ivaretatt. De aksepterer ikke at velferdsstaten skal bryte sammen fordi staten ikke vil betale det det faktisk koster.

KS er enig med kommunene i at overføringene fra staten må økes. Selvsagt. Det samme er Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet i Trøndelag. I likhet med KS, ser vi også at kostnadene øker, og at de kommunale budsjettene ikke strekker til når kommunene får flere oppgaver innen helse, opplæring og andre områder.

Det vi ikke kan være enig i, er at kvaliteten på tjenestene skal reduseres. Vi som jobber i de kommunale tjenestene er forpliktet til å følge lovverket, og til å sikre at pasienter og elever får den hjelpen og den opplæringen de har rett på. Derfor blir vi bekymret når vi leser at nær 20 % av de planlagte sykepleiervaktene i kommunene, utføres av personell med lavere eller ingen formell helsefaglig kompetanse Vi regner med at KS er enige med oss i at dette vil kunne ha konsekvenser for kvaliteten.

En av løsningene som Revhaug og Haraldsen peker på i sitt innlegg, er en tydeligere prioritering av «kjerneoppgavene» i velferdstjenestene. Der er vi helt enige. For i likhet med KS er vi i tett kontakt med våre medlemmer i kommunene. Og de har ropt ut om dette lenge.

Men situasjonen i dag er at kommunalt ansatte får mindre og mindre tid til kjerneoppgavene. 

Mangelen på ressurser i barnehage og skole gjør at læreren ikke får brukt kompetansen sin til å planlegge gode pedagogiske opplegg for barna. Tiden de har avsatt til planlegging må i stedet brukes på å dekke vikarbehov eller utføre renholdsoppgaver. 

Sykepleiere settes til oppgaver som snømåking, oppstaking av tette toaletter og ombringing av mat. Høy og ettertraktet kompetanse brukes til å utføre oppgaver en på ingen måte trenger helsefaglig utdanning for å gjøre. I en tid der ordførere og kommunedirektører sier det er vanskelig å rekruttere sykepleiere, er det uforståelig at man bruker dem man har, til alt mulig annet enn sykepleie.

Selv peker KS på at økende utgifter til spesialundervisning legger beslag på skolenes budsjettmidler. Tilbakemeldingene vi får fra rektorer og lærere er derimot at budsjettene ikke er store nok til å gi elevene denne opplæringen.

Resultatet er at kvaliteten på tjenestene blir dårligere. Ikke fordi ansatte mangler kompetanse, men fordi de ikke har ressurser nok og tid nok til oppgavene de skal løse. Til, nettopp, kjerneoppgavene. Og det er hverken smart eller effektivt.

Så hva er svaret på utfordringene som KS peker på? 

Det viktigste svaret er ressurser. Svaret er ikke å bygge ned velferdstilbudet. Kommunale tjenester er det viktigste leddet i den offentlige velferden, og må prioriteres enda høyere. Da hjelper det ikke med en omfordeling. Potten må økes. Det må overføres mer penger fra statlig hold og til kommunene.

Svaret ligger også i partssamarbeidet. Kommunene må lytte til sine ansatte og tillitsvalgte. Og vi har lenge vært tydelig på at vi trenger flere kollegaer med nødvendig kompetanse. Det trengs flere sykepleiere og lærere, men også flere miljøarbeidere, helsesykepleiere, barnevernspedagoger, PP-rådgivere, spesialpedagoger, psykologer, driftspersonale, kokker, fysioterapeuter, ergoterapeuter, helsefagarbeidere og annet nødvendig personell. 

For å løse oppgavene og ha kvalitet i tjenestene er alle disse kompetansene viktige.

Da kan vi prioritere våre kjerneoppgaver. For en sykepleier må få lov til å være sykepleier. Og læreren må få lov til å være lærer. Slik kan vi sammen sikre gode tjenestetilbud til trønderske innbyggere.