Prateroboter i klasserommet – hjelp!

Ungdom trenger kunnskap og ferdigheter i bruk av ny teknologi, både for å mestre livene sine her og nå, og for framtida. Skolen har et klart ansvar for å gi dem denne kompetansen.

For vel ett år siden kom kunstig intelligens i form av prateroboter (chatbots) som ChatGPT, til en skjerm nær oss alle. Lærerne ble nok en gang tvunget til å forholde seg til en teknologi som utfordrer skolen. La det være helt klart: Selv om det gikk nesten et år fra ChatGPT ble tilgjengeliggjort for alle, til det fantes prateroboter som var trygge og lovlige å bruke i klasserommet, betydde ikke det at teknologien ikke var til stede. Elevene hadde teknologien «under pulten».

Nå har elever og lærere i fylkeskommunale videregående skoler i hele landet tilgang på trygge roboter, enten via oss i NDLA eller via Osloskolen. Hva skjer da? Vi skal ikke påberope oss å ha hele svaret på det, men siden vi i NDLA er så heldige å ha flotte samarbeidsskoler som tar i mot oss og tester nye ressurser og tjenester som vi lager, vet vi en god del om hva som har møtt oss i klasserom på disse skolene nå i vinter.

Vi har laget læringsressurser som både skal forklare elevene hvordan praterobotene virker, og hvordan de kan brukes i læringsarbeidet. Ikke minst er det viktig å formidle hva robotene er skikkelig dårlige til. Kritisk tenking, kildekritikk og etisk refleksjon er viktigere enn noensinne, derfor har vi også laget ressurser som tar opp dette.

Så, hva møter oss i klasserommet? Det viser seg at det slett ikke er alle elever som har testet ut prateroboter i forbindelse med skolearbeid, og en del har ikke brukt roboter i det hele tatt. Når de svarer anonymt på en spørreundersøkelse vi har med oss, ser vi at mange er redde for at det vil bli sett på som fusk å bruke praterobot i arbeidet. De mangler altså kunnskap om hvilken type bruk som vil være fusk, og hvilken som ikke vil være det.

Manglende forståelse

Vi ser også at mange elever ikke skiller mellom det de får fra et Google-søk, og det svaret som kommer fra en praterobot. Forståelsen av hva prateroboten gjør, mangler. Den går ikke ut på internett og leter etter svar, den bare regner seg frem til hvilke stavelser som mest sannsynlig skal følge etter hverandre. Dette må elevene vite for å forstå hvorfor de ikke kan bruke prateroboten som en kilde til kunnskap, uten å sjekke det den skriver opp mot andre kilder.

Det blir sagt at prateroboter kan være gode hjelpere for elever som kan trenge hjelp med forenkling av tekster. Det er nok sant, men da må elevene vite hvordan de skal bruke robotene til dette. Prateroboter er glade i å prate! Det kan være vanskelig for elevene å forholde seg til tekstmengdene robotene genererer. Målrettede søk har lenge vært en viktig kompetanse, nå er det bruk av gode ledetekster som må øves på.

Når vi kommer på besøk, er det ofte første gangen lærerne tester bruk av praterobot i undervisningen. Vi er imponerte over at de kaster seg ut i det sammen med elevene. Det kan være vanskelig for en lærer å orientere seg i alt som skrives om KI. Hvor skal man begynne? Hvem skal man høre på? Det har også manglet undervisningsressurser. Det er i ferd med å bedre seg nå, i tillegg til våre ressurser, har blant annet Tenk.Faktisk.no laget gode aktiviteter og oppgaver. Lærerne gir uttrykk for at dette trengs, da har de et sted å begynne.

Skrivingens rolle

Det finnes mange utfordringer med bruk av praterobot i skolen. Det gjelder særlig skrivingens rolle framover. Hvor går grensen for hva maskiner skal kunne hjelpe oss med? Denne teksten blir skrevet i et Google-dokument, og stavekontroll og grammatikkforslag er praktiske hjelpemiddel. Om ikke lenge vil Google (og Microsoft) tilby språkmodelltjenester inn i denne type dokumenter. Da kan vi diskutere om det er en maskin eller et menneske som har skrevet en tekst.

Hva er skolens ansvar i en slik situasjon? Å kunne skrive er en måte å tenke på, og skolens skriveopplæring står sentralt i vårt samfunns måte å danne våre borgere på. Skriften som verktøy for tanken, det å skrive som en nødvendig del av å kunne utforme et resonnement, øving i skriving som redskap for å bli gode lesere, må fremdeles stå sentralt i skolen. Dessuten er skrive- og lesekompetanse vesentlig for å kunne bruke praterobotene på gode måter.

Selv om ikke vi har det hele svaret på hvordan disse problemstillingen skal løses, er det i alle fall en forutsetning at lærere og elever sammen kan lære om prateroboter, og prøve dem ut, slik at de kan ha gode diskusjoner om hva de kan brukes til, og hva de ikke kan brukes til. De trenger både tilgang til roboter som ivaretar elevenes personvern, og læringsressurser som kan hjelpe dem til å reflektere kritisk rundt bruken, og til å forstå teknologien bak.

De videregående skolene er i gang med dette arbeidet. Vi sitter igjen med et inntrykk av modige og reflekterte lærere og elever som ønsker å utforske god bruk av prateroboter for læring. Det er en god start.

Om forfatteren

Margreta Tveisme er pedagogisk leder i NDLA. Hun har tidligere jobbet som fagleder med ansvar for pedagogisk utviklingsarbeid ved Nordahl Grieg videregående skole i Bergen. Hun er lektor med undervisningskompetanse i norsk og engelsk.