Politikerne gjør inkluderende undervisning vanskeligere

God, inkluderende undervisning krever tilgang til verktøy som nettbrett, mobil og PC.

«Kommunestyret i Nordre Follo foreslår at alle kommunale leger blir nektet å diktere når de skriver journal. Stort opprør blant legene. Legene mener selv at de ikke får gjort jobben sin». 

Dette er en utopisk tittel. Selvfølgelig driver ikke lokalpolitikere med en slik detaljstyring av legene sine. Ingressen i NRKs artikkel fra 28.08.24 var: 

«Flertallet av politikerne i Nordre Follo vil fjerne nettbrettet fra første trinn, men flere lærere og et samlet rektorkorps slår nå ring om det digitale hjelpemiddelet».

Det er ikke bare i Nordre Follo dette skjer. Stavanger kommune, der kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun var ordfører, gjør det samme. De detaljstyrer ETT verktøy i lærernes verktøykasse.

Stigmatisering

Hva er det som skjer? Hele det komplekse området «regulering av skjermbruk» skal plutselig løses i skolen. Uten at en hverken ser kompleksiteten eller konsekvensene av slike vedtak. Den nye boken til Maja Lunde er et eksempel på dette. Her kan det virke som om forfatteren ønsker seg tilbake til Carl Larssons verden. Ønsket om stort sett å fjerne digitale enheter i norsk skole skaper ikke inkludering. Det skaper stigmatisering.

Samtidig som reguleringsiveren øker, særlig rundt mobil og Ipad i skolen, så er det innført ny opplæringslov. Det er politisk bestemt at alle skoler SKAL:

• Drive inkluderende undervisning. Elever med adferdsutfordringer, lese- og skrivevansker, matematikkutfordringer og andre vanlige vansker skal alle lærere møte inkluderende.
• Alle lærere, fra 1.trinn, skal jobbe forebyggende, ingen «vent og se» her. Det er forbudt. Kommunene plikter å ha internkontrollsystemer, tiltak skal settes inn.

Hvordan skal lærerne gjennomføre dette med blyant, papir og bare fysiske bøker? Hvordan skal lærerne differensiere med halv verktøykasse?

Samtidig som denne diskusjonen går i mediene, gjennomføres et kompetanseløft der den digitale verktøykassa er en viktig del av det både Statped, Nasjonalt lesesenter, Skrivesenteret, UH-sektoren og brukerorganisasjonene mener må til for å få til denne inkluderende praksisen. Det er ikke mulig å inkludere alle uten god kompetanse og tilgang til digital verktøykasse.

Forskning støtter opp om digitaliseringen

Begrepet «forskning sier» blir både brukt og misbrukt. Vi må slutte med disse ørkesløse grøftediskusjonene og bli mer presise. Hva bruker kompetente lærere på 1. trinn en digital enhet til? Ofte noe som heter STL+. Det bygger på førsteamanuensis Arne Tragetons ypperlige forskning om det å skrive seg til lesing. Professor emeritus Jørgen Frost er klinkende klar på at kan du skrive, så kan du lese. 

Skriving er en ypperlig måte å møte bokstaver på. Siden vi nå både har strøm og tastatur, er det mulig å starte alt i 1. klasse med utforskende skriving. Hvorfor er det lurt ikke bare å bruke blyant? Fordi mange av de små ikke er motorisk klare, men de elsker å skrive på tastatur med lydstøtte. Noen sliter med å koble lyd–bokstav, men med lydstøtte kan alle skrive det de har på hjertet.

Det er ikke sant at fordi læreren har nok digitalt utstyr, så forsvinner leken. Det er helt andre grunner til at leken ble borte i mange skoler. Stol på flinke lærere som BokstavMari og andre kompetente leselærere som bruker lærer i rolle, blyant, tegning, maling, sang, skjerm, tastatur, leik, uteskole ... 

Det er slike steder du må innhente kunnskap når du er kunnskapsminister. Det er skummelt at politikerne hører mer på aksjonister utenfor skolen enn på dem som får til en balansert og god undervisning. 

Dysleksivennlige skoler

Dysleksi Norge har 184 dysleksivennlige skoler i Norge som har nesa rett vei, og som virkelig jobber systematisk med akkurat det loven definerer som inkluderende undervisning. De kan ikke gjøre det uten riktig verktøykasse, den må inneholde både digitale og analoge verktøy. Også på 1. trinn. 

Med riktig bruk av diktering kan Petter gjennomføre eksamen i norsk selv om han har sterk dysleksi. Han får vist det han kan. Med blyant og papir må han kanskje ha fritak for eksamen og karakter. Eller Trine, som bruker all sin energi på å avkode bokstavene i papirboka: Med digital lærebok kan hun lese med ørene. Dette medfører at Trine er selvstendig og kan lytte til all fagtekst selv om hun sliter med å lese. Hun får en tilgang til lærestoffet hun ikke har med en papirbok. 

Hvis hun ikke har en digital lærebok, kan hun løse det med å ta bilde av teksten med mobilen og få den opplest. Ingen blir skjermavhengig av å bruke diktering eller talesyntese.

Politikere må skaffe skolen de rammene de trenger for å drive god undervisning. Da trenger vi alle typer læremidler, både analoge og digitale. Kunnskapsministeren bør raskest mulig komme seg ut og møte de elevene som er helt avhengig av en balansert undervisning, der både det digitale og analoge blir brukt på en kompetent måte. Hvis en skal fortsette å detaljstyre profesjonen på dette, bør en droppe å flagge inkludering som et bærende prinsipp.