Ill.foto: Mostphotos
Vi trenger bedre retningslinjer for nyankomne elever
Debatt: – Når vi tar imot mennesker på flukt, er det vårt ansvar å gi dem reelle muligheter til å lykkes.
Norge har nylig tatt imot et økende antall flyktninger,
blant annet titusenvis fra krigsherjede Ukraina (UDI, 2023). Disse
menneskene trenger mer enn bare trygghet – de trenger en skolehverdag som gir
dem språket, kunnskapen og ferdighetene som kreves for å delta fullt ut i sitt
nye samfunn. Men er norsk skole rustet til å møte disse behovene på best mulig
måte?
En ny
NIFU-rapport (2024) viser at norske skoler håndterer nyankomne elever svært
ulikt. Noen oppretter innføringsklasser med intensiv språkopplæring, mens andre
plasserer elevene rett i ordinære klasser med kun noen styrkningstimer i norsk.
Lærernes andrespråkspedagogiske kompetanse varierer, og mange skoler melder at
de mangler den formelle kompetansen som trengs. Rapporten fremhever at egne
klasser ofte gir en tryggere start og bedre tilpasset språklæringstempo. Den
anbefaler også mer kompetanseheving, at elevenes førstespråk brukes som en
ressurs, samt målrettet bruk av kartleggingsverktøy. Dette tydeliggjør behovet
for klare, nasjonale retningslinjer, slik at nyankomne elever får maksimalt
utbytte av den særskilte språkopplæringen de har rett til (opplæringsloven § 3-6,
2023).
I tråd med rapportens funn vedtok Miljøpartiet De Grønne
(MDG) i juni 2024
en resolusjon som etterlyser slike retningslinjer. De bør kunne tilpasses
lokale forhold og gi tydelige anbefalinger om organisering, fag- og
timefordeling, samt en lærernorm tilpasset elevgruppen. MDG vil også styrke
andrespråkskompetansen blant lærere, videreføre videreutdanningsprogrammer som
«Kompetanse for kvalitet» og få utviklet et reliabelt og anvendelig digitalt kartleggingsverktøy
som kan supplere dagens metoder. Selv om Utdanningsdirektoratet har et godt dynamisk
kartleggingsverktøy, oppleves det som tidkrevende og subjektivt. Enkelte
kommuner har egne systemer, men vi mangler en overordnet, enkel løsning som
løpende vurderer språknivået og justerer tilretteleggingen deretter.
Når vi tar imot mennesker på flukt, er det vårt ansvar å gi
dem reelle muligheter til å lykkes. Med tydelige retningslinjer, økt
andrespråkskompetanse og gode, pålitelige kartleggingsverktøy kan vi sikre at
nyankomne elever får den språklige, faglige og sosiale støtten de trenger for å
mestre både hverdagen og fremtiden i Norge.
Referanser
