Vi trenger bedre retningslinjer for nyankomne elever

Norge har nylig tatt imot et økende antall flyktninger, blant annet titusenvis fra krigsherjede Ukraina (UDI, 2023). Disse menneskene trenger mer enn bare trygghet – de trenger en skolehverdag som gir dem språket, kunnskapen og ferdighetene som kreves for å delta fullt ut i sitt nye samfunn. Men er norsk skole rustet til å møte disse behovene på best mulig måte?

En ny NIFU-rapport (2024) viser at norske skoler håndterer nyankomne elever svært ulikt. Noen oppretter innføringsklasser med intensiv språkopplæring, mens andre plasserer elevene rett i ordinære klasser med kun noen styrkningstimer i norsk. 

Lærernes andrespråkspedagogiske kompetanse varierer, og mange skoler melder at de mangler den formelle kompetansen som trengs. Rapporten fremhever at egne klasser ofte gir en tryggere start og bedre tilpasset språklæringstempo. Den anbefaler også mer kompetanseheving, at elevenes førstespråk brukes som en ressurs, samt målrettet bruk av kartleggingsverktøy. Dette tydeliggjør behovet for klare, nasjonale retningslinjer, slik at nyankomne elever får maksimalt utbytte av den særskilte språkopplæringen de har rett til (opplæringsloven § 3-6, 2023).

I tråd med rapportens funn vedtok Miljøpartiet De Grønne (MDG) i juni 2024 en resolusjon som etterlyser slike retningslinjer. De bør kunne tilpasses lokale forhold og gi tydelige anbefalinger om organisering, fag- og timefordeling, samt en lærernorm tilpasset elevgruppen. MDG vil også styrke andrespråkskompetansen blant lærere, videreføre videreutdanningsprogrammer som «Kompetanse for kvalitet» og få utviklet et reliabelt og anvendelig digitalt kartleggingsverktøy som kan supplere dagens metoder. Selv om Utdanningsdirektoratet har et godt dynamisk kartleggingsverktøy, oppleves det som tidkrevende og subjektivt. Enkelte kommuner har egne systemer, men vi mangler en overordnet, enkel løsning som løpende vurderer språknivået og justerer tilretteleggingen deretter.

Når vi tar imot mennesker på flukt, er det vårt ansvar å gi dem reelle muligheter til å lykkes. Med tydelige retningslinjer, økt andrespråkskompetanse og gode, pålitelige kartleggingsverktøy kan vi sikre at nyankomne elever får den språklige, faglige og sosiale støtten de trenger for å mestre både hverdagen og fremtiden i Norge.

Referanser

• Lov om opplæring og skolefritidsordning (opplæringsloven). (2023, 9.  juni).   https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2023-06-09-30 
• Miljøpartiet De Grønne. (2024, juni). Styrket inkludering og norskopplæring i det flerkulturelle Norge. Hentet fra https://mdg.no/politikk/resolusjoner/vedtak/ls24-norsk 
• NIFU. (2024). Vilkår for inkluderende opplæring – Sluttrapport fra prosjektet Forskning på opplæringstilbud til nyankomne elever. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra  https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/3132566/NIFUrapport2024-4.pdf 
• Utlendingsdirektoratet (UDI). (2023). Statistikk og analyse. Hentet fra https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/