Utdanning må lønne seg – også for ledere

Flere og flere ansatte i skolen er lektor, og lektor med tillegg. Etter å ha studert lønnstall for skolelederstillinger i Buskerud, som forberedelse til årets lønnsoppgjør, ser jeg at det for denne gruppen ikke lønner seg å bli skoleledere.

Lærere tjener langt dårligere i offentlig skole, enn de ville gjort i yrker i privat sektor med like lang utdanning, men det er ingenting mot forskjellene mange ledere opplever. 

For mange høyt utdannede ledere, og da spesielt mellomledere, lønner det seg å gå tilbake til undervisning. Man kan til og med risikere å gå opp i lønn.

Skoleledere spiller en avgjørende rolle for skole- og læringsmiljøet til elevene, og for arbeidsmiljøet til de ansatte. Skoleledelse er en komplisert øvelse. Man leder et kollegium som er svært sammensatt. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nærmere 1 av 5 årsverk som underviser i skolen mangler lærerutdanning. I tillegg til å lede skolen må man i stor grad også lære opp og veilede ansatte uten godkjent utdanning, som skal utføre den krevende jobben å være lærer. 

Skolens ledelse skal sørge for at alle elever får utdanning av høy kvalitet, uansett hvem som underviser i klasserommet. Det er samtidig viktig å gi faglig påfyll og bygge videre på den kompetansen det øvrige personalet innehar. Det kreves høy faglig kompetanse å lede et godt arbeid innen fagutvikling og læringsmiljø.

Arbeidsbyrden i lederstillingene i skolen har de siste årene også blitt mer krevende. Ledere opplever å stå i spagaten mellom det som er lovpålagte oppgaver og det de har mulighet til å oppfylle. Senest i høst kunne vi lese at elevundersøkelsen viste økte mobbetall i året som gikk. Dokumentasjonsbyrden og den juridiske kunnskapen ledere må ha, har økt med hver ny endring i lov og forskrift de siste årene. De nye endringene i Opplæringsloven om fysisk inngripen er ingen unntak. Det kreves høy faglig kompetanse innen jus, klasseledelse og pedagogikk å lede et godt arbeid innen skolemiljø.

Så, hva vil vi med skolene våre? Regjeringen la i sin strategi for kvalitetsutvikling i skolen i lys av fagfornyelsen i 2021 til grunn at skolen skulle være et profesjonsfellesskap som reflekterer og fortolker sitt fellesoppdrag og vurderer og videreutvikler sin praksis. De tillegger skolelederne oppgaven å gi retning for læring og utvikling, en oppgave vi med rette skal og vil ha. Etter min mening fordrer det høy faglig kompetanse innen undervisningsfag, pedagogikk og ledelse, samt en del erfaring fra undervisning å lede et godt arbeid innen kvalitetsutvikling i skolen.

Hvorfor er det da så få insentiver for å rekruttere lærer med denne høye faglige kompetansen inn i lederstillinger? Det må lønne seg økonomisk også for de med høy utdanning og lang ansiennitet å jobbe i lederstillinger. Det er en vesentlig lønnsforskjell mellom en lærer med 3-årig utdanning og en lektor med tillegg, helt til de trår over terskelen til lederstillinger. Da er lønnen ofte den samme. 

Mange kommuner praktiserer prinsippet lik lønn for likt arbeid, men i et kompetanseyrke som læreryrket faktisk er, må utdanning lønne seg. Også for lederne!