Karlsen og Opheim har benket seg i hver sin myke stol i lobbyen på et hotell i Oslo sentrum. Karlsen har tatt turen fra hjembyen Grimstad, Opheim fra Kristiansand. Nå skal de fortelle Utdanningsnytt om sitt ferske bokprosjekt: «Leksehjelp i matte. For deg som vil hjelpe barnet ditt med matteleksene.»

Boka henvender seg til foreldre med barn på alle klassetrinn – fra første til tiende klasse. Om bakgrunnen for bokprosjektet forteller Karlsen:

– Matematikk har aldri vært mitt fag. Jeg valgte det bort allerede etter ett år på videregående. Men for noen år siden ble jeg pappa. Da tenkte jeg; hva om datteren min ber meg om hjelp med matteleksene? Kommer jeg til å overføre egen matteskrekk?

Til daglig er Karlsen distriktskontorleder i Teknisk–naturvitenskapelig forening (Tekna) i Agder og omgitt av realfagsnerder. Foreningens medlemmer er naturvitere og teknologer.

– Jeg tenkte at det kanskje ble litt flaut dersom jeg ikke klarte å hjelpe datteren min med matteleksene. Og jeg hadde en følelse av at flere kunne være i samme båt som meg, sier han.

Karlsen bestemte seg for å ta en prat med Linda Opheim, som er medlem i Tekna. Opheim har allmennlærerutdanning og flere års erfaring som lærer i realfag før hun tok doktorgrad i matematikkdidaktikk. I dag er hun lærerutdanner ved Universitetet i Agder.

Begynte med leksehjelpskurs

Opheim forteller at hun ofte har møtt fortvilte og usikre foreldre som lurer på hvor de kan finne informasjon om arbeidet med matematikkfaget i skolen i dag.

– Første gang Kenneth og jeg snakket om foreldres ønske om å bli gode leksehjelpere i matte, var i 2019. Da var vår første idé å tilby leksehjelpskurs i regi av Tekna. Og med min bakgrunn som lærer og lærerutdanner, tenkte jeg; det blir vel min jobb å lede det kurset. Og sånn ble det, sier Opheim og ler.

Første kurs ble kjapt fulltegnet. Siden er det blitt flere. Samtidig var nye læreplaner under utarbeidelse. De ble innført i 2020, samtidig med koronaskole og digital undervisning. Det førte til at behovet for informasjon vokste. Da fikk Opheim ideen til bokprosjektet.

– Jeg innså fort at jeg ikke kunne skrive leksehjelpsbok for foreldre og foresatte alene. Derfor ringte jeg Kenneth og ble glad da han sa ja til å være medforfatter, sier Opheim.

Om bokprosjektet sier Opheim:

– Matematikkfaget i dag handler i liten grad om å løse oppgaver og sette to streker under svaret. Det handler om utforskning, problemløsning, resonnering og argumentasjon. Lærerne har fått større frihet til å velge ulik metodikk, didaktikk og læremidler. Det har gjort at vi har tatt utgangspunkt i læreplanen, for den er felles, sier Opheim.

Mye følelser knyttet til matte

Om arbeidet med bokprosjektet forteller Karlsen at det ble til gjennom dialog.

– Det er kort vei fra Grimstad til Kristiansand, så da var det vel lett å møtes?

– Avstanden er kort, men vi har nesten ikke møtt hverandre underveis. Boka er blitt til ved at Linda skrev et kapitel, sendte det til meg på epost, og jeg ga tilbakemelding på hva jeg mente måtte forklares til oss som ikke kjenner verken faget eller måtene å jobbe på. Det jeg har bidratt med å skrive om er foreldreperspektivet, forklarer han.

Det Karlsen oppdaget, er at det er mye følelser knyttet til matematikkfaget.

– Noen har opplevd matte som et fag de likte og behersket. Andre sier matte er faget de hatet og ikke skjønte. Noen sier at en bestemt lærer fikk dem til å like matte. Andre sier at de hater matte på grunn av en bestemt lærer. Det er liksom ingen mellomting. Likevel er det vel sånn at de fleste kom seg greit igjennom. Derfor bør flere gi faget en ny sjanse.

Karlsens erfaring er at mange foreldre bruker tid på å lese for barna eller trene på å snakke engelsk med dem. Men terskelen for å sette seg ned med matte er mye høyere.

Fikk ny interesse for faget

Dessuten har matematikkfaget forandret seg mye, blant annet med bakgrunn i Ludvigsen–utvalget, ledet av professor Sten Ludvigsen. Det er dette utvalgsarbeidet læreplanene fra 2020 bygger på. Det legges nå mer vekt på utforskende tilnærming til matematikkfaget. Elevene skal ikke bare lære seg å forstå begreper og prosedyrer, men også resonnere og anvende kunnskapene sine. Det er dette som kalles dybdelæring. For å få til det, må lærerne legge til rette for en trygg og undersøkende klasseromskultur.

Underveis i bokprosjektet har Karlsen blitt pappa til tre. Nå har han døtre på to, fire og åtte år. Bare den eldste er så langt skoleelev.

– Den eldste datteren min begynte i andre klasse nå i høst. Så hun har vært prøvekanin siden hun begynte i første klasse. Og om ikke lenge begynner de to andre på skolen også. Da forventer de nok at jeg skal være leksehjelper for alle tre, sier Karlsen og legger til:

– Linda har gitt meg ny interesse for og forståelse av faget matematikk. Jeg har også fått langt større forståelse for hva som kreves av matematikklærere i dag. Allerede ser jeg at det er stor forskjell på hvordan mine tre jenter lærer ting og at det derfor er viktig at lærerne varierer sine metoder.

– Med alt du har satt deg inn i under arbeidet med boka, er du nå på tråden til lærerne?

– På ingen måte, svarer Karlsen kjapt. – Jeg er ikke en av de foreldrene som er opptatt av å fortelle lærerne hvordan de bør gjøre jobben sin. Dialogen om leksene skjer mellom datteren min og meg. Men det er veldig gøy med alt jeg nå har lært.

Nyttig for lærere og lærerstudenter

På spørsmål til Opheim om hun tror boka kan være nyttig for lærere og lærerstudenter også, sier hun.

– Jeg både håper og tror det. Også for lærere kan det være krevende å jobbe med kompetansemålene i læreplanene. Derfor har jeg brukt en del tid på å finne fram til praktiske eksempler på metodikk som kan brukes. Læreplanene som kom i 2020 er nye for lærerutdannere, studenter og lærere også.

– Tidligere var det pensumlister i fag og mer detaljstyrte læreplaner. I dag har lærerne, i alle fall tilsynelatende, mer frihet. Men med høye krav til resultater. Er det behov for å gi lærere mer etter- og videreutdanning i hvordan de skal tolke de nye læreplanene?

– Det mener jeg absolutt at det er. Jeg underviser nå lærerstudenter, men har også undervist mattelærere på etter– og videreutdanning og lærerspesialistene. Det siste er en ordning jeg gjerne skulle ha sett videreført, bortsett fra navnet. For det var nyttig å videreutdanne lærere som kan spre sin kompetanse til andre i kollegiet, sier hun.

Opheim håper en lignende videreutdanning vil gjenoppstå, slik politikerne har lovet.

– På Universitetene er det nå kuttet drastisk ned på etter– og videreutdanningstilbudet til lærere. Det skjer på tross av at skolene fikk nye læreplaner midt i en pandemi.

Kurert for matteskrekk

– Hva håper dere å oppnå med bokprosjektet?

– Vi håper å inspirere foreldre og foresatte til å bli bedre leksehjelpere for barna og kanskje også til å bli mer glade i matematikkfaget selv. Og hvis boka også kan bidra til å inspirere lærerstudenter og lærere, så synes vi det hadde vært bra, sier Opheim.

Karlsen legger til at det har vært viktig for ham å bidra til at språket er enkelt å forstå, slik at den er nyttig også for foreldre og andre som ikke har realfagsbakgrunn.

– En rask kikk på de ulike kapitlene og eksemplene sier meg at dette ikke er boka du leser på senga?

– Kanskje ikke på senga, men gjerne på spisebordet med notatblokk og penn. Boka tar selvsagt ikke med alt, men jeg ville ikke gjøre den for enkel heller, sier Opheim.

– Kan lærere bli provosert over at dere blander dere inn i hvordan de skal gjøre jobben sin?

– Det er selvsagt mulig. Men jeg er selv lærerutdannet og har mange års praksis bak meg som lærer før jeg ble lærerutdanner, så derfor håper jeg de forstår at dette prosjektet har de beste hensikter. Samtidig er vi selvsagt åpne for både ris og ros.

– Vi er spente på hvordan boka blir mottatt og ønsker oss tilbakemeldinger. Mitt beste råd til dem som setter seg ned med boka, er å ha tålmodighet. Gleden og mestringsfølelsen i matte kommer etter hvert, sier samfunnsviteren.

Han er nå kurert for matteskrekken.