Det som kanskje har irritert de streikende i Unio aller mest den siste uka er kritikken fra LO om at de streikende i Akademikerne og i Unio er usolidariske. Det kom klart fram da Unio-leder Ragnhild Lied og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet Maja Jensovoll holdt appeller. 

Ragnhild Lied var først ut. Til dem som hadde møtt fram i strålende sommersol, sa hun at det både var en inspirasjon og en motivasjon å se så mange samla på torvet i Tønsberg.

Mandag morgen trappet Unio opp streiken for de statsansatte. Blant de streikende som sto på torvet var det medlemmer i både Utdanningsforbundet, Sykepleieforbundet og Politiets Fellesforbund.

Etter at streikesangen "Utdaning skal lønne seg" var framført med eget band av streikende og allsang av refrenget var Ragnhild Lied først ute med sin appell. Hun sa:

 – Nå har Akademikerne blitt stoppa av tvungen lønnsnemd. Men vi står på med full styrke. Vi fører en ansvarlig streik. Budskapet er; Unio streiker for at utdanning skal lønne seg bedre i staten.

Det ble møtt med høylytt applaus.

Sterk kritikk av LO

– Vi ser at LOs propagandamaskineri jobber på høytrykk. Desinformasjon og floskler florerer. Deres budskap er at Unio er usolidariske og arbeider for større skiller mellom folk. Da må jeg minne om at Unio inngikk den avtalen vi nå har med staten og den rødgrønne regjeringa i 2022. Staten var altså part i avtalen som staten og LO nå dømmer nord og ned, sa Lied og fortsatte:

– Det lå grundige diskusjoner og vurderinger bak da Unio skiftet tariffavtale. Efaringene var at tariffsystemet vi hadde over år hadde påført våre medlemmer med lang utdanning en svakere lønnsutvikling og at lønnsgapet til privat sektor bare har økt.

– Dette kunne bare ikke fortsette. Den nye avtalen var og er et virkemiddel for at våre medlemmer skal henge med i lønnsutviklingen. Dette er ikke usolidarisk, hevdet hun.

Og forsamlingen kvitterte med ny applaus.

Kritiserte statsråden

Også statsråd Karianne Tung (Ap) fikk kritikk:

– Både lønnsnivået og lønnsutviklingen må blir bedre. Staten og regjeringa motarbeider nå dette. I media inviterer statsråden oss til å forhandle. Men da må hun i det minste vise at hun forstår hvorfor våre medlemmer streiker, sa Lied.

– Det holder ikke å stille ultimat som: én avtale. Og lik lønn for likt arbeid, hva nå enn det betyr. For nå begynner vi å se effekter av streiken. Viktige områder som krever høy kompetanse stopper opp. Så vet vi at en streik også påfører tredjepart ulemper. Det skulle vi gjerne unngått. Men slik er streik.

Om hva som vil skje videre, sier hun:

– Vi fortsetter å legge press på regjeringen som med et enkelt grep kan få slutt på streiken ved å videreføre avtalen vår. Vi har muskler til å kjempe videre. Vi streiker for at høyere utdanning skal lønne seg. Vi kjemper for nåtida og for framtida til befolkninga, understreket hun.

God erfaring med avtale

 Maja Jensvoll, som i tillegg til å sitte i sentralstyret i Utdanningsforbundet, også representerer forhandlingsutvalget i staten, sa at hun syntes det var flott å se de streikende på torvet.

– Vi er her fordi vi vil ivareta den tariffavtalen som vi fikk forhandlet fram for to år siden. Den gir mulighet til å rekruttere og behold den typen kompetanse som vi har behov for. Vi er her fordi vi protesterer mot å ikke bli behandlet som en likeverdig part i forhandlingene, sa Jensvoll.

Om forhandlingene sa hun:

– Staten valgte å presentere oss for en avtale de vet vi kom til å takke nei til. De vet også at vi representerer 60 prosent av medlemmene i staten. Likevel velger de å lytte til mindretallet. Det er ikke god forhandlingsskikk, det er ikke godt partssamarbeid, sa hun og gikk videre til statsråden:

– Statsråden sier hun har strukket seg langt for å få til en avtale med Unio. Men det hun sier er at det må bli sånn jeg vil at det skal være. Det er ikke å strekke seg. Det er ikke å komme oss i møte.

Også Jensvoll kritiserte LOs utsagn om at Unio er usolidariske.

– Vi ønsker en egen avtale for å forhandle for våre medlemmer. Det er ikke usolidarisk at vi forhandler for våre medlemmer, sa Jensvoll til applaus fra de frammøtte.

Kollektive lokale forhandlinger

– En felles avtale med LO har gitt oss lavere lønnsutvikling enn andre grupper i staten. Vi byttet avtale fordi LOs krav i forhandlingene var helt uakseptable for våre medlemmer. Det er LOs inngang til forhandlingene som har bidratt til at vi har behov for en annen avtale.

– I tillegg er det slik at våre erfaringer med den nye avtalen er gode. Det er fordi vi lokalt har fått til kollektive forhandlinger for våre medlemmer, der 90 prosent av midlene brukes til å fordele på grupper og til generelle tillegg. De midlene som da er igjen brukes til å rette opp det som oppleves som urimelige lønnsforskjeller for enkeltmedlemmer i staten.

– For mange av oss med statlige avtale avhenger lønnen av hva du forhandlet deg fram til da du begynte i jobben. Det er veldig forskjellig. Og det er kun i de lokale forhandlingene vi har mulighet til å jevne ut urettferdigheter som både handler om kjønn, alder og andre slike skjevheter.

– Vi er stolte av det vi får til lokalt, sa Jensvoll og la til:

– Før lønnsforhandlingene gikk vår motpart ut og sa at det er fint med en sammenpresset lønn i staten. Det de synes er fint, er at de med høyest lønn i staten tjener 25 prosent mindre enn dem med tilsvarende jobber i privat sektor, mens de som tjener minst, har en lønn som ligger 20 prosent over dem i privat sektor.

– Vi kan ikke godta fortsatt reallønnsnedgang for våre medlemmer. Utdanning skal lønne seg også i staten. Derfor streiker vi, avsluttet Jensvoll.