Maja Jensvoll, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet
Foto: Marianne Ruud
Unio vil fortsatt jobbe for egen avtale i staten
– Vi hadde ikke noe ønske om at streiken skulle ende i tvungen lønnsnemd. Vårt ønske var å få staten tilbake til forhandlingsbordet, sier Maja Jensvoll som sitter i det statlige forhandlingsutvalget for Unio.
Onsdag morgen skulle streiken trappes opp til å omfatte
rundt 3500 statsansatte. Men streikeuttaket gjorde at statsråd Tonje Brenna (Ap) grep inn i den pågående streiken. Utdanningsnytt har spurt Maja Jensvoll i
Utdanningsforbundets sentralstyre hvordan hun ser på statens inngripen. Hun representerer Unio i det statlige forhandlingsutvalget.
– Vi tar til etterretning at regjeringen og statsråd Tonje Brenna velger denne løsningen i stedet for at staten kommer tilbake til forhandlingsbordet. Men det kom ikke uventet. Vårt ønske har hele tiden vært å få staten tilbake til forhandlingsbordet, men staten har ikke villet forhandle
med oss, sier hun.
Brenna la på pressekonferansen onsdag morgen fram bakgrunnen for at regjeringen
grep inn:
– Nå er de samfunnsmessige konsekvensene så store at jeg
ikke har noe annet valg enn å bryte inn med tvungen lønnsnemnd.
Lav bemanning i grensekontrollen, samt politiets evne til å
ta i bruk helikopter, ble nevnt som grunner til at regjeringen mener de var nødt til å gripe inn med tvungen lønnsnemd.
Ønsket ikke tvungen lønnsnemd
– Har Unio ønsket å presse fram tvungen lønnsnemd, i og
med at dere valgte å ta ut medlemmer i politiet som medfører at viktige
samfunnsfunksjoner som grensekontroll og beredskap rammes?
– Nei, vi hadde ikke noe ønske om at streiken skulle ende i
tvungen lønnsnemd. Vårt ønske var å få
staten tilbake til forhandlingsbordet. Samtidig ønsker vi med vårt streikeuttak å vise bredden i kompetanse
og arbeidsoppgaver blant Unios medlemmer i statlig sektor. Skal staten klare å
rekruttere og beholde slik arbeidskraft, må lønnen være konkurransedyktig, sier
hun.
– Akademikerne ble også rammet av tvungen lønnsnemd. De har
fått vite at det ikke kommer til å bli fattet noen avgjørelse i Rikslønnsnemnda før tidligst i
oktober. Hva skjer med Unio?
– Vi regner med at det samme vil gjelde for Unio.
– Akademikerne fikk en egen avtale i 2016, Unio i 2022. LO vil
at alle skal tilbake på én avtale, men det er ikke gitt hvilken avgjørelse
Rikslønnnemda vil fatte?
– Nei, det stemmer. Men Rikslønnsnemnda
har ikke tradisjon for å innføre nye avtaler eller endringer, og derfor håper
vi på at den avtalen vi har hatt fra 2022 blir prolongert. Men vi kan ikke være
sikre på det, sier
Jensvoll.
Fortsetter å kjempe
– Hva kommer dere til å bruke tiden på nå fram mot at
Rikslønnsnemda skal fatte sine avgjørelser?
– Vi kommer til å fortsette å kjempe for at vi skal ha en
egen avtale for våre medlemmer. Erfaringene så langt er veldig gode. Avtalen
har medført at vi har klart å få til kollektive forhandlinger der 90 prosent av potten har gått til generelle tillegg og
gruppetillegg. Det resterende har vi kunnet bruket til å rette opp urimelige skjevheter innenfor våre områder, sier hun.
– LO-leder Peggy Hessen Følsvik gjentok tirsdag på LOs
representantskapsmøte at hun mener Akademikerne og Unio opptrer usolidarisk.
Hva har du å si til det?
– Vi er dypt uenige i det. Det er ikke usolidarisk at vi i
Unio jobber for et lønnsløft for våre medlemmer. Lærerutdannerne, som jeg selv er,
har sakket akterut lønnsmessig i årevis. Vi har bare dårlige erfaringer med avtalen
vi hadde før 2022. Den har gjort det umulig å løfte våre grupper. De lavtlønte
er blitt prioritert. Da jeg begynte som lærerutdanner i 2003, fikk jeg en lønn
som tilsvarte den jeg hadde som lærer på ungdomstrinnet. Helt siden den gang
har vi lærerutdannere tapt lønnsmessig år for år. Slik kan det ikke fortsette. Da
vil vi ikke klare å rekruttere og beholde lærerutdannere framover.
– Også i NTL Stat,
LOs største forbund i statlig sektor, kan noen kritiske røster høres. Er det på
tide at alle forbund begynner å se på langtidsutdannede og de med høyere utdanning
på en ny måte?
– Jeg kan ikke snakke for LOs medlemmer. Men mye tyder på
det. De med lang universitetsutdanning begynner i jobb med høy studiegjeld. Det
må få innvirkning på lønnsnivået.
– LO–lederen sa at også LO har statlige medlemmer med
lang utdanning. Må alle hovedsammenslutningene nå tenkte nytt?
– Det får LO finne ut av selv. For vår del er det i alle
fall viktig å understreke at høyere utdanning skal lønne seg.
Følsvik sa at det å forhandle i samme rom ga mulighet til både å
bruke sentrale tillegg for å ivareta lavtlønte og kompensere grupper som var blitt
hengende etter. Hva mener du?
– Det er ikke vår erfaring. Tidligere hadde vi sentrale justeringsforhandlinger i staten. Den muligheten har staten fjernet. Det har medført at våre medlemmer har tapt,
sier Jensvoll.
Unio forlanger egen nemnd
Unio-leder Ragnhild Lied mener dette lønnsoppgjøret har vært politisert. Hun vil at en ny nemd oppnevnes. Til Aftenposten sier hun:
– Regjeringen har vist null vilje til forhandlinger. Dette har vært en politisk prosess, ikke en forhandlingsprosess. Regjeringen har forsøkt å presse oss på plass, med LO som heiagjeng, sier Ragnhild Lied til Aftenposten.
I Rikslønnsnemnda, som nå skal behandle oppgjøret, sitter også Statens personaldirektør, og LO Stat-lederen. Det er to parter som vil stoppe at Unio og Akademikerne har egne avtaler. Det mener Unio er problematisk. Derfor ber Unio nå Stortinget om å nedsette en ny, nøytral nemnd.
– Når regjeringen og LO så tydelig er part i konflikten, og i tillegg har en formell tilknytning gjennom det fagligpolitiske samarbeidet, må det få konsekvenser nemndsbehandlingen, sier Lied.
LO stat-leder Egil André Aas sitter i nemnda som fast medlem, men uten stemmerett i saker som angår staten. Uten stemmerett, betyr ikke uten innflytelse, påpeker Lied.
© Utdanningsnytt