Onsdag morgen skulle streiken trappes opp til å omfatte rundt 3500 statsansatte. Men streikeuttaket gjorde at statsråd Tonje Brenna (Ap) grep inn i den pågående streiken. Utdanningsnytt har spurt Maja Jensvoll i Utdanningsforbundets sentralstyre hvordan hun ser på statens inngripen. Hun representerer Unio i det statlige forhandlingsutvalget.

– Vi tar til etterretning at regjeringen og statsråd Tonje Brenna velger denne løsningen i stedet for at staten kommer tilbake til forhandlingsbordet. Men det kom ikke uventet. Vårt ønske har hele tiden vært å få staten tilbake til forhandlingsbordet, men staten har ikke villet forhandle med oss, sier hun.

Brenna la på pressekonferansen onsdag morgen fram bakgrunnen for at regjeringen grep inn:

– Nå er de samfunnsmessige konsekvensene så store at jeg ikke har noe annet valg enn å bryte inn med tvungen lønnsnemnd.

Lav bemanning i grensekontrollen, samt politiets evne til å ta i bruk helikopter, ble nevnt som grunner til at regjeringen mener de var nødt til å gripe inn med  tvungen lønnsnemd.

Ønsket ikke tvungen lønnsnemd

– Har Unio ønsket å presse fram tvungen lønnsnemd, i og med at dere valgte å ta ut medlemmer i  politiet som medfører at viktige samfunnsfunksjoner som grensekontroll og beredskap rammes?

– Nei, vi hadde ikke noe ønske om at streiken skulle ende i tvungen lønnsnemd. Vårt ønske var å få staten tilbake til forhandlingsbordet. Samtidig ønsker vi med vårt streikeuttak å vise bredden i kompetanse og arbeidsoppgaver blant Unios medlemmer i statlig sektor. Skal staten klare å rekruttere og beholde slik arbeidskraft, må lønnen være konkurransedyktig, sier hun.

– Akademikerne ble også rammet av tvungen lønnsnemd. De har fått vite at det ikke kommer til å bli fattet noen avgjørelse i Rikslønnsnemnda før tidligst i oktober. Hva skjer med Unio?

– Vi regner med at det samme vil gjelde for Unio.

– Akademikerne fikk en egen avtale i 2016, Unio i 2022. LO vil at alle skal tilbake på én avtale, men det er ikke gitt hvilken avgjørelse Rikslønnnemda vil fatte?

– Nei, det stemmer. Men Rikslønnsnemnda har ikke tradisjon for å innføre nye avtaler eller endringer, og derfor håper vi på at den avtalen vi har hatt fra 2022 blir prolongert. Men vi kan ikke være sikre på det, sier Jensvoll.

Fortsetter å kjempe

– Hva kommer dere til å bruke tiden på nå fram mot at Rikslønnsnemda skal fatte sine avgjørelser?

– Vi kommer til å fortsette å kjempe for at vi skal ha en egen avtale for våre medlemmer. Erfaringene så langt er veldig gode. Avtalen har medført at vi har klart å få til kollektive forhandlinger der 90 prosent av potten har gått til generelle tillegg og gruppetillegg. Det resterende har vi kunnet bruket til å rette opp urimelige skjevheter innenfor våre områder, sier hun.

– LO-leder Peggy Hessen Følsvik gjentok tirsdag på LOs representantskapsmøte at hun mener Akademikerne og Unio opptrer usolidarisk. Hva har du å si til det?

– Vi er dypt uenige i det. Det er ikke usolidarisk at vi i Unio jobber for et lønnsløft for våre medlemmer. Lærerutdannerne, som jeg selv er, har sakket akterut lønnsmessig i årevis. Vi har bare dårlige erfaringer med avtalen vi hadde før 2022. Den har gjort det umulig å løfte våre grupper. De lavtlønte er blitt prioritert. Da jeg begynte som lærerutdanner i 2003, fikk jeg en lønn som tilsvarte den jeg hadde som lærer på ungdomstrinnet. Helt siden den gang har vi lærerutdannere tapt lønnsmessig år for år. Slik kan det ikke fortsette. Da vil vi ikke klare å rekruttere og beholde lærerutdannere framover.

 – Også i NTL Stat, LOs største forbund i statlig sektor, kan noen kritiske røster høres. Er det på tide at alle forbund begynner å se på langtidsutdannede og de med høyere utdanning på en ny måte?

– Jeg kan ikke snakke for LOs medlemmer. Men mye tyder på det. De med lang universitetsutdanning begynner i jobb med høy studiegjeld. Det må få innvirkning på lønnsnivået.

– LO–lederen sa at også LO har statlige medlemmer med lang utdanning. Må alle hovedsammenslutningene nå tenkte nytt?

– Det får LO finne ut av selv. For vår del er det i alle fall viktig å understreke at høyere utdanning skal lønne seg.

Følsvik sa at det å forhandle i samme rom ga mulighet til både å bruke sentrale tillegg for å ivareta lavtlønte og kompensere grupper som var blitt hengende etter. Hva mener du?

– Det er ikke vår erfaring. Tidligere hadde vi sentrale justeringsforhandlinger i staten. Den muligheten har staten fjernet. Det har medført at våre medlemmer har tapt, sier Jensvoll.

Unio forlanger egen nemnd

Unio-leder Ragnhild Lied mener dette lønnsoppgjøret har vært politisert. Hun vil at en ny nemd oppnevnes. Til Aftenposten sier hun:

– Regjeringen har vist null vilje til forhandlinger. Dette har vært en politisk prosess, ikke en forhandlingsprosess. Regjeringen har forsøkt å presse oss på plass, med LO som heiagjeng, sier Ragnhild Lied til Aftenposten.

I Rikslønnsnemnda, som nå skal behandle oppgjøret, sitter også Statens personaldirektør, og LO Stat-lederen. Det er to parter som vil stoppe at Unio og Akademikerne har egne avtaler. Det mener Unio er problematisk. Derfor ber Unio nå Stortinget om å nedsette en ny, nøytral nemnd.

– Når regjeringen og LO så tydelig er part i konflikten, og i tillegg har en formell tilknytning gjennom det fagligpolitiske samarbeidet, må det få konsekvenser nemndsbehandlingen, sier Lied.

LO stat-leder Egil André Aas sitter i nemnda som fast medlem, men uten stemmerett i saker som angår staten. Uten stemmerett, betyr ikke uten innflytelse, påpeker Lied.