Dette er saken
Mandag lanserte PISA-forskerne Andreas Pettersen og Fredrik Jensen, boka «Matematisk kompetanse. I dybden på resultater fra PISA 2022.» I hvilken grad elever har like muligheter til å lykkes i matematikk, er ett av temaene.
Boka er en samling kapitler av ulike forfattere. De har sett på forskjellige sider ved elevenes matematiske kompetanse, innholdet i matematikkfaget og matematikkundervisningen.
Hovedresultatene fra PISA-undersøkelsen i 2022 ble lansert i desember 2023. Resultatene fikk mye oppmerksomhet på grunn av norske elevers svake prestasjoner i matematikk. I boka er det gjort videre analyser av matematikkresultatene fra PISA 2022 og tidligere PISA-undersøkelser.
Jensen og Pettersen jobber ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitet i Oslo og er redaktører for boka. Pettersen har doktorgrad i matematikkdidaktikk. Jensen har bakgrunn som realfagslærer og har doktorgrad i naturfagdidaktikk.
Noen av kapitlene retter seg mot lærere, lærerstudenter og skoleledere, mens andre kapitler i større grad retter seg mot forskere, politikere og beslutningstakere. Boka kan lastes ned gratis her.
PISA-undersøkelsen for 2022 er den tredje som har matematikk som hovedtema. Forfatterne bak boka har blant annet diskutert pandemiens betydning for resultatene.
PISA-forsker Fredrik Jensen sier pandemien uten tvil har hatt betydning.
– Men hvor stor
innvirkning pandemien har hatt på resultatnedgangen i matematikk i 2022, kan vi
ikke si noe sikkert om. Det vi vet, er at det er mange faktorer som påvirker
resultatet, og at vi ikke kan peke på en enkeltfaktor.
Jensen viser til at også andre OECD-land hadde en nedgang i
resultatene i matematikkfaget.
– Norges resultater i matematikk har tidligere ligget over
OECD-snittet. I 2022 ligger Norge på OECD-snittet, forklarer han.
– Er dere overrasket over matematikkresultatene for
norske elever?
– Nedgangen fra 2018 til 2022 var nok litt større enn vi forventet,
men utover det er det ikke så mye som overrasket oss egentlig, sier Jensen.
Hjemmebakgrunn
Ett av temaene i boka er i hvilken grad norske elever har
like muligheter til å lykkes i matematikk. For å finne ut av det, har forskerne
bak flere av kapitlene gått inn på hva som kjennetegner de lavtpresterende
elevene, og hvilken betydning sosioøkonomisk status har for elevenes
prestasjoner.
Ifølge både læreplanene i matematikk og ny opplæringslov,
skal alle elever gis likeverdige muligheter til læring. Men flere studier tyder
på at det ikke er tilfelle, heter det i boka. Og forskjellene har økt.
– Resultater fra PISA-undersøkelsene har i alle år vist at
elevenes hjemmebakgrunn har en sterk sammenheng med deres faglige prestasjoner,
og forskjellen i matematikkprestasjoner for elever med høy og lav
sosioøkonomisk status er større i 2022 sammenliknet med undersøkelsene i 2012,
2015 og 2018.
Ett av kapitlene viser at forskjeller i skolenes
matematikkresultater i større grad henger sammen med andel elever med minoritetsbakgrunn
i 2022 enn i 2018. I Norge og Finland er det større endringer i samme periode
enn i Danmark, Sverige og Island.
– Men samtidig er det fortsatt slik at andelen elever med minoritetsbakgrunn
på skoler, har svakere sammenheng med skolenes resultater i Norge og Finland,
sammenliknet med Sverige og Danmark, påpeker Jensen.
Bedre klasseledelse
Forskerne bak ett av kapitlene har undersøkt undervisningskvalitet
på skoler i Norge som har en elevsammensetning der mange av elevene kommer fra
hjem med høy sosioøkonomisk status, sammenlignet med skoler der det er få slike
elever.
De fant at elever på skoler med høy sosioøkonomisk status
rapporterer om bedre klasseledelse og mer støttende undervisning enn elever på
skoler med lav sosioøkonomisk status.
Forfatterne skriver: «En slik systematisk forskjell mellom
skoler vil bryte med ideen om at alle barn skal ha like muligheter, og vil i
tillegg kunne bidra til å øke forskjellene mellom elevgrupper.»
Selv om en del forskning med representative data har
undersøkt undervisningskvaliteten i Norge og i Norden, har få studier undersøkt
om det er systematiske forskjeller i undervisningskvalitet i matematikk i Norge
på skoler med ulik sammensetning ut fra elevers hjemmebakgrunn.
TIMSS i desember
Med i PISA-undersøkelsen for 2022 var 81 land, hvorav 37 er
OECD-land.
En av bidragsyterne til boka er forsker Hege Kaarstein. Hun
er også prosjektleder for TIMSS-undersøkelsen i Norge og hun har i sitt kapitel
sett tilbake på tjue år med matematikkresultater i PISA. Den 4. desember
kommer nye resultater for TIMSS.
Kaarstein viste til en rekke endringer siden første
PISA-undersøkelse, blant annet 6-åringene inn i skolen, nye læreplaner, innføring
av kjerneelementer i fag, underveisvurdering, tverrfaglige temaer,
programmering og algoritmisk tenkning.
Hun viste også til noen av endringene i lærerutdanningen.
I 1992 gikk allmennlærerutdanningen fra 3-årig til 4-årig. Lærerne kunne
undervise i alle fag på 1. til 10. trinn. Fra 2008 kom det krav om minst
et halvt års utdanning i matematikk for lærere på barnetrinnet og minst ett år
på ungdomstrinnet, for å bli tilsatt som matematikklærer i skolen.
Så kom oppdelt lærerutdanning for 1. til 7. trinn og 5.
til 10. trinn. For studenter som valgte lærerutdanningen for 1. til 7. trinn,
var et halvt års studium i matematikk obligatorisk. For de som gikk utdanningen
for 5. til 10. trinn var ikke matematikk obligatorisk. Fra 2014 kom det krav
om relevant kompetanse for lærere som skal undervise i matematikk.
I 2016
kom det krav om minst karakteren 4 for å komme inn på lærerutdanningene. Og
lærere fikk frist til 2025 for å skaffe seg videreutdanning og nødvendig
kompetanse. Fra 2017 ble lærerutdanningen utvidet til et femårig mastergradsløp.
I 2022 gikk regjeringen tilbake på kravet om 4 i matematikk.
– I tillegg til disse endringene vet vi at
matematikkundervisningen varierer fra klasse til klasse. Derfor er det
verdifullt med observasjonsstudier for å få vite mer om lærerens betydning for
elevresultater, sier Jensen.
Positive holdninger
Etter presentasjonen var det en panelsamtale med tema:
Hvilke utfordringer står matematikkfaget overfor, og hvordan kan disse
utfordringene løses? Samtalen ble ledet av Håvard Evang, stipendiat i
matematikkdidaktikk ved ILS på Universitetet i Oslo.
I panelet satt Hanan Abdelrahman, høyskolelektor i
matematikk og matematikkdidaktikk, Renate Jensen, rådgiver i Etat for
skole i Bergen kommune, samt medlem i ledergruppa til Landslaget for matematikk i
skolen, Ove Gunnar Drageset, professor i matematikkdidaktikk ved UiT
Norges arktiske universitet og Inger Christin Borge, førstelektor ved
Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.
Blant temaene som var oppe, var om det nå legges for mye
vekt på at elever skal kunne anvende sin kompetanse i matematikk uten at de
grunnleggende ferdighetene er på plass. De diskuterte også læreplanenes og
lærerens betydning for at elevene skal lykkes.
Andreas Pettersen sa at forfatterne har sett på OECDs
rammeplan og sammenlignet med de norske læreplanene. De har også sett på hvorfor noen elever presterer høyt på tross av lav sosioøkonomisk status.
–Det elever sliter mest med i matematikkfaget, er å gi gode
begrunnelser for svarene de avgir. Og det er ikke bare lavt presterende
elever som sliter med å gi gode begrunnelser. Og dette gjelder heller ikke bare for
elever i Norge, forklarte han.
Elever fra hjem med høy sosioøkonomisk status
rapporterer om bedre klasseledelse. De har også mer positive holdninger til
matematikkfaget. Samtidig er det slik at elever som har fått
betegnelsen «akademisk resiliente» eller robuste, det vil si at de er
høytpresterende på tross av lav sosioøkonomisk status, har mer positive
holdninger til matematikkfaget.
© Utdanningsnytt