Berit Bae: – Barns rett til medvirkning blir ofte misforstått
Barns rett til medvirkning i barnehagen handler om å ha respekt for barn, mener Berit Bae. Det betyr ikke at barna skal få gjøre alt de vil.
Publisert
Sist oppdatert
En av de viktigste tingene som har skjedd i den
norske barnehagen de siste 20 årene, er barns lovfestede rett til medvirkning
som kom i 2005, mener Berit Bae, professor emerita ved OsloMet. Ifølge
barnekonvensjonen har barn rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv.
Nå lurer Bae på om det var så lurt å knytte denne rettigheten til ordet medvirkning.
I år er det 20 år siden tidsskriftet Første steg ble utgitt for første gang. I den forbindelse har vi spurt 20 fagfolk innen barnehagefeltet i Norge hva de mener er det viktigste som har skjedd i norske barnehager fra 2004 og frem til i dag, og hva som kan bli bedre i fremtiden. Her kan du lese hva Berit Bae og de andre svarte.
Må tørre å sette grenser
– Ordet medvirkning har vært forstått ulikt og er ofte knyttet til brukermedvirkning. Mange tror det betyr at barn skal få velge og bestemme. Det er misforstått. Medvirkning handler om respekten for barn, og betyr ikke at de skal få viljen sin. Vi skal lytte til barn, og de skal ha en stemme, men det betyr ikke at voksne skal bli usynlige, påpeker Bae.
Dersom et barn gjerne vil leke i stedet for å være med på det de voksne foreslår, så skal de voksne høre på barna og forklare dem hvorfor det ikke passer å leke akkurat nå, ifølge Bae.
– Voksne må tørre å sette grenser, og barn må også lære å ta hensyn til andre, mener Bae. Den spreke 80-åringen er fremdeles svært engasjert i barnehagepolitikk.
Viktig med barnehageopprøret
To andre viktige hendelser i barnehagen de siste 20 årene er, ifølge Bae, at ettåringene er kommet inn i barnehagen og barnehageopprøret i 2016.
– Ettåringene trenger personale som er gode til å se barn og barnets utvikling. Dagens bemanningssituasjon er for dårlig til å ta imot ettåringene. Det er alvorlig at det kun er full bemanning tre til fire timer om dagen, mener Bae.
Som en positiv utvikling trekker hun frem Barnehageopprøret, som protesterte mot det nye forslaget til rammeplan i 2016.
– Forslaget brøt med barnehagetradisjonen som bygger på å kombinere omsorg, lek og læring. Da protesterte barnehagefolk og fikk satt en stopper for en nedvurdering av de tradisjonelle barnehageverdiene, særlig leken, forteller Bae. Hun sier barnehage var en mindre synlig samfunnsinstitusjon for 20 år siden enn i dag.
– For 20 år siden var barnehagen for spesielt interesserte. Det er det ikke lenger. Nå må vi forsvare det som var en selvfølge, slik som leken og at læring skjer på mange ulike måter, sier Bae.
© Utdanningsnytt
– Det er blitt en lovfestet rett til barns medvirkning
Berit Bae (80)
professor emerita i barnehagepedagogikk ved OsloMet
Bakgrunn: doktorgrad fra Universitetet i Oslo, institutt for spesialpedagogikk; har i en årrekke drevet forskning, undervisning og formidling i barnehagefeltet og bidratt til utvikling av praksisnær barnehagekunnskap
Det viktigste som har skjedd i barnehagen de siste 20 årene:
– Det er en lovfestet rett til barns medvirkning (2005), at flere ettåringer kom inn i barnehagen, og barnehageopprøret i 2016–2017.
Dette kan bli bedre i fremtiden:
– Bemanningssituasjonen må bli bedre, og det må bli mer søkelys på arbeid med gode relasjoner, men ikke gjennom programmer.
