F.v: Morten Lund (SP), Hill-Marta Solberg (Ap), Øystein Djupedal (SV) og Siv Jensen (FrP) i november 2002, like etter at de har kommet frem til avtalen som sikret barns rett til barnehageplass, makspris og likestilling av private og offentlige barnehager.

Foto: NTB

Du kan takke disse for at barnet ditt i dag har rett til barnehageplass

Da Øystein Djupedal og Siv Jensen i hemmelighet forhandlet frem barnehageforliket for 20 år siden, førte det til noe dagens foreldre tar for gitt: retten til barnehageplass og makspris.

Line Fredheim Storvik Redaktør i Første steg

Geir Dokken FOTO

Publisert tirsdag 15. oktober 2024 - 07:00 Sist oppdatert tirsdag 15. oktober 2024 - 08:29

Det var vinteren 2002–2003. Barnehage var et hett tema i valgkampen.

– Jeg satt i Europarådet og kjedet meg og tenkte på at de eneste som ikke hadde lovet noe i valgkampen, var Frp, forteller tidligere stortingspolitiker Øystein Djupedal (SV).

Han fikk klarering av SV-leder Kristin Halvorsen til å snakke med Siv Jensen (Frp). Da de la frem sitt forslag om et barnehageforlik, hadde de forhandlet i hemmelighet i flere måneder.

I år er det 20 år siden tidsskriftet Første steg ble utgitt for første gang. I den forbindelse har vi spurt 20 fagfolk innen barnehagefeltet i Norge hva de mener er det viktigste som har skjedd i norske barnehager fra 2004 og frem til i dag, og hva som kan bli bedre i fremtiden.

Her kan du lese hva Øystein Djupedal, Siv Jensen og de andre svarte.

Forliket kom som et sjokk

I barnehageforliket ble de to partiene enige om at alle barn skulle ha rett til barnehageplass, prisen skulle reduseres, det skulle bygges flere barnehager, og kvaliteten skulle opprettholdes. I tillegg skulle private og offentlige barnehager likebehandles når det gjaldt økonomiske rammebetingelser.

– Det kom som et sjokk at SV og Frp satt sammen og forhandlet, forteller Djupedal.

Han hadde i hemmelighet fått vite at Ap gikk inn for makspris, og visste at de med Ap sin støtte ville ha flertall for forslaget i Stortinget. De fikk motvillig med seg Krf og Høyre til slutt.

– En morsom parentes er at barnehageforliket kostet 80 milliarder kroner. Det var omtrent like mye som Høyre manglet på å nå sine skatteløfter i samme periode, smiler Djupedal.

Basert på egne erfaringer

Utgangspunktet for barnehageforliket var Djupedals egne erfaringer. Da han fikk sine to første barn i 1988 og 1990, hadde de dagmamma i flere år før barna fikk barnehageplass. Prisen var den gangen 3500 kroner per barn pluss matpenger. Familien brukte hver måned en hel lønning på barnehage.

– Da jeg kom på Stortinget i 1993, tenkte jeg: Hvordan er det mulig at vi ikke kan ordne barnehageplass til alle barn når vi har sendt folk til månen? Alle barn har rett på skoleplass, så hvorfor har de ikke rett på barnehageplass? forteller Djupedal.

En ting han forteller at han ikke forutså den gangen, var resultatene av den private barnehageutbyggingen.

– Det at noen har blitt milliardærer på offentlige penger og har flyttet til Sveits med formuen, er en skammelig utvikling jeg gjerne skulle sett ikke hadde skjedd. Jeg så ikke for meg at vi ga private aktører en honningkrukke de kunne stikke hånden i, og som var risikofri i all fremtid, sier Djupedal.

Økt tempo i utbyggingen

Siv Jensen forteller at FrP sitt utgangspunkt for barnehageforliket var å likebehandle offentlige og private barnehager, slik at de fikk lik statlig finansiering.

– Det var for få barnehageplasser, og målet vårt var å få opp tempoet i barnehageutbyggingen. Det får du bare hvis du har gode, konkurransedyktige rammebetingelser, sier Jensen og fortsetter:

– Vi må huske på hvor vi sto. Det var elendig barnehagedekning og vanlig med dagmamma, som skulle ha svart betaling. Det var vanskelig for mange familier, fordi de ikke hadde noe alternativ hvis begge foreldre skulle ut i jobb, forteller Jensen.

Hun ser ikke noe problem med at enkelte har blitt milliardærer på å bygge og drive private barnehagekonsern.

Siv Jensen forteller at FrP sitt utgangspunkt for barnehageforliket var å likebehandle offentlige og private barnehager, slik at de fikk lik statlig finansiering.

– Kriteriene for å drive barnehage var like uansett hvilken barnehage du drev. Alle var underlagt samme lover når det gjaldt bemanning, makspris og innhold. Jeg har aldri skjønt at man skal gjøre det til et problem at man klarer å drive smartere. Vi bør heller tenke hva kommunal sektor gjør feil, påpeker Jensen.

Hun mener noen av innstrammingene som er gjort i ettertid, har ført til at populære barnehager ikke har mulighet til å øke antallet plasser.

– Barnehagetilbudet burde styres av foreldrenes etterspørsel, mener Jensen.

Fri lek er viktig

Verken Djupedal eller Jensen vil mene noe om innføringen av pedagogiske programmer som flere barnehager bruker. Djupedal sier han har tillit til at kommunene vet hva de gjør. Han mener det ikke er blitt for mye skole i barnehagene.

– Barnehagen er ikke skole, men en læringsarena. Barn er nysgjerrige og kunnskapssøkende. Setter du pedagogiske leker foran barn, elsker de det, sier Djupedal.

Han mener det også er viktig med fri lek uten styring av voksne. Jensen mener det er bra at barnehagen har en blanding av lek og læring.

– Barn elsker å lære nye ting, og om de lærer gjennom lek eller på en annen måte, er bare et pluss, sier hun. Få av dagens barnehageforeldre vet hva barnehageforliket betyr for dem.

– Når jeg nå snakker med småbarnsforeldre, tar de det for gitt at de får barnehageplass. De ønsker makspris og tøffelavstand til barnehagen. Det synes jeg er kjempefint. Før var foreldrene bare lykkelige over å ha fått en barnehageplass, sier Djupedal.