I straffeloven finnes det to paragrafer, §265 og §286 som gir noen yrkesgrupper, deriblant "personer som har ansvar for opplæring", et særskilt vern mot vold.
Utdanningsnytt har gått gjennom de sakene som har gått for tingrettene de siste fem årene, der en av disse paragrafene er brukt. I fire av sakene var de fornærmede miljøarbeidere og avdelingsledere.
I to av dem ender det med frifinnelse fordi tingretten tolker loven slik at de to fornærmede ikke er omfattet av det særskilte vernet.
Det skjedde blant annet i saken der to miljøarbeidere ved en videregående skole i Oslo ble truet av en elev for noen år tilbake.
I dommen heter det at «Frifinnelsen skyldes at retten har kommet til at miljøarbeidere ikke faller innunder den personkretsen som er særskilt vernet i straffeloven § 265 første ledd, jf. Annet ledd.»
Det har fått flere til å reagere, deriblant både Fagforbundet og Fellesorganisasjonen. Mange av deres medlemmer jobber som for eksempel miljøarbeidere i skolen.
– Vi må følge opp og legge press på politikerne. Det er ikke riktig at det ikke er samme rettsvern for alle som jobber med elevene i skolen, sa Marianne Solberg i Fellesorganisasjonen til Utdanningsnytt denne uka.
Nå sier departementet at de er villig til å se på lovteksten.
– Jeg er glad for at det er oppmerksomhet om denne problemstillingen. I dag gir loven et særlig vern til lærere i grunnskole og videregående skole og enkelte andre særskilt utsatte yrkesgrupper. Samtidig er det ikke slik at andre ansatte i skolen står uten et strafferettslig vern i dag, sier statssekretær Sindre Lysø i Kunnskapsdepartementet.
– Alle ansatte er omfattet av straffelovens generelle bestemmelser om tvang, trusler og vold. Vi er likevel åpne for at det kan være grunn til å se nærmere på om de aktuelle bestemmelsene i straffeloven kan utvides til å omfatte flere yrkesgrupper.
Flere partier har tatt til orde for at en må se på loven. En av dem er Venstres Abid Raja.
– Vårt ansvar på Stortinget er å endre loven dersom vi mener vernet skal utvides sammenliknet med gjeldende lovforståelse. Det er jeg åpen for at vi bør vurdere i dette tilfellet og jeg er nysgjerrig på hva kunnskapsministeren mener om dette, sa Abid Raja.
I vår samlet også Utdanningsnytt inn avviksmeldingene knyttet til vold og trusler mot lærere i fjor, fra Norges tjue største kommuner. Over 20.000 avviksmeldinger var registrert. De handlet om slag, spark, kvelertak, skalling, drapstrusler og hendelser med kniv.
Men av de tjue største kommunene er det bare Oslo som har en oversikt over hvor mange saker som blir politianmeldt. I fjor var det 29 anmeldelser i Oslo, mens det kom inn over 5000 avviksmeldinger om vold og trusler fra skolene.
Lysø setter det lave antallet anmeldelser i sammenheng med den kriminelle lavalder.
– Vi må huske på at den kriminelle lavalderen i Norge er 15 år. Dette innebærer at elever som er under 15 år, ikke kan straffes for vold eller trusler, sier han.
– De siste fem årene har det vært oppe 18 saker i tingrettene for vold eller trusler mot ansatte i skole. Hva synes du om antallet som kommer for domstolen?
– Det er veldig alvorlig at ansatte i skolen blir utsatt for trusler og vold. Dette er en stor utfordring og vi må gjøre det vi kan for å forebygge og motvirke vold i skolen. Alle skal kunne føle seg trygge når de går på jobb. Det er bra at saker blir etterforsket og at straffebestemmelsene blir håndhevet når det er grunnlag for det, sier Lysø.
– Hva bør gjøres når volds- og trusselhendelser skjer i skolen?
– Når ansatte i skolen blir utsatt for vold og trusler, er det viktig at de får god oppfølging av arbeidsgiver, i tråd med arbeidsmiljøreglene. Kommunen er som skoleeier ansvarlig for å ha gode planer og internkontroll som tar vare på de ansatte, også i skolen. Dette regelverket hører inn under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det er også viktig at skolen gjør det de kan for å forebygge at slikt skjer igjen.
Utdanningsnytt har spurt, men det finnes ikke en oversikt over hvor mange anmeldes det kommer inn på vold og trusler i skolen der ansatte er skadelidende. Politiet samler inn tall for sine ansatte, der var det 2550 i fjor. For lærere finnes det ingen slik oversikt. 1 av 4 lærere sier at de har opplevd vold og/eller trusler på jobb.
– Bør en føre statistikk over anmeldelser også når en snakker om ansatte i skolen?
– Vi har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utrede hvordan det er hensiktsmessig å få rapportering om statistikk og utvikling når det gjelder vold og trusler i norsk skole. Frist for oppdraget er våren 2024, og vi vil ta tak i anbefalingene når de kommer, sier Sindre Lysø.
