De siste fire årene har vi publisert cirka 140 saker om lærere som blir slått, sparket, lugget og truet av elever. Temaet er også bredt dekket i andre medier. Derfor må vi kunne tro at kunnskapsminister Tonje Brenna er godt informert. Likevel uteblir tiltakene.

Denne gangen bestemte vi oss for å skaffe en mer samlet oversikt. Vi spurte landets tjue største kommuner om å få tall på avviksmeldinger. Fasit ble over 20.000 tilfeller av vold og trusler mot ansatte i skolene i 2022. Trolig er dessverre tallet høyere. Tillitsvalgte sier at langt fra alle sakene meldes inn, og de som blir levert, registreres på ulike måter. Mens noen kommuner kun teller, kategoriserer andre etter hendelse og alvorlighet. Så stopper det der. Ingen tall rapporteres videre.

Det er et naturlig sted å starte for kunnskapsministeren. Tillitsvalgte er tydelige på at de ønsker seg et nasjonalt system for avviksmeldinger. Men da vi spurte Brenna om et slikt system, var svaret nei. Hun vil ikke pålegge kommuner og fylkeskommuner mer rapportering.

Dette er i og for seg i tråd med Arbeiderpartiets politikk. Men det er også tillitsreformen, der de lover å lytte til sektoren. Og jeg vil også minne kunnskapsministeren om at hennes partifelle Torstein Tvedt Solberg etterlyste nasjonale tiltak før stortingsvalget 2021.

Han lovet også at med Arbeiderpartiet i regjering, ville de endre kapittel 9 A i opplæringsloven, den såkalte mobbeparagrafen. Halvannet år senere har lite skjedd. Da Brenna nylig la frem forslag til ny opplæringslov, var svaret at «det må regjeringen komme tilbake til».

Det holder ikke. Skjemaveldet er ikke det som bekymrer lærerne mest nå. Nå handler det om trygghet og helse. Alarmen ringer og ringer. Det er på tide å våkne.