Tertnes videregående skole i Bergen, januar 2019.
Lærer Geir Lien (57) er på vei inn på jobb denne morgenen. Han går over parkeringsplassen mot skolen. På en benk sitter en ungdom og røyker. Geir konfronterer ham med at det ikke er lov å røyke inne på skolens område.
– Han ser på meg, ber meg gi faen, reiser seg og går mot meg. Jeg prøver å gå rundt ham. Da skjer det.
Slagene er mange. Geir roper på hjelp mens han forsvarer seg som best han kan.
I dommen som falt to år og fire måneder senere, står det at eleven slår ham flere ganger i ansiktet med knyttet hånd, samt slår og/eller sparker ham mot kroppen og beina. Lien blir påført neseblod, bloduttredelse under høyre øye, smerter i ribbeina og i venstre hofte/lår. I tillegg sprakk to av tennene.
Gjerningsmannen ble dømt til 45 timers samfunnsstraff og måtte betale 15.000 kroner i oppreising.
Etter straffeloven har lærere et særskilt vern mot vold og trusler, på lik linje med politi og helsepersonell.
En kartlegging Utdanning gjorde i vår, viste at i fjor fikk de 20 største kommunene i Norge inn 20 000 avviksmeldinger på vold og trusler mot ansatte i skolen. Men trass i et særskilt vern i loven, har kun 18 slike saker endt i landets tingretter de siste fem årene.
Utdanning har gått gjennom de 18 sakene. De handler om et knust ansikt, drapstrusler, slag og ødelagte tenner. I 13 av sakene blir gjerningspersonen dømt etter paragrafene som skal gi lærere et særskilt vern.
– Mye tyder på at lærernes særskilte vern i straffeloven har gått under radaren, mener Marius Gjetnes, advokat i Raugland AS.
I en kronikk han har skrevet til Utdanning/Utdanningsnytt, kaller han lærernes særskilte vern for en «godt bevart hemmelighet».
Han får støtte av Himanshu Gulati, utdanningspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet. I april i år forslo partiet å innføre faste rutiner for politianmeldelse fra skolens side ved alvorlig vold og trusler, men fikk ikke med seg flertallet i Stortinget.
– Mye tyder på at mange kommuner ikke vet at lærere er definert som en særskilt utsatt yrkesgruppe. Vi ser dessverre også at mange skoleeiere ikke anmelder alvorlige hendelser, sier Gulati, som mener vi nå ser en voldsbølge mot lærerne.
– Hadde man hatt mer vilje til å løse problemene åpent, og hatt kunnskap om hvor alvorlige lovbrudd dette faktisk er, ville det nok vært bedre tilstander enn det vi ser nå, sier Himansu Gulati.
I skolegården på Tertnes roper Geir Lien på hjelp gjentatte ganger, men ingen hører ham.
– Jeg skjønner at jeg må komme meg ut av situasjonen selv. På et eller annet vis får jeg tak i jakkekragen hans og holder. Jeg får brutt han ned over hoften min og vi ruller inn i noen busker. Han kommer seg på beina og løper bort.
En forslått Geir, full av jord og neseblod, kommer seg inn på skolen. Elever som ser ham, blir forskrekket. Avdelingslederen spør om hva som har skjedd.
– Hun spurte om jeg hadde slått tilbake. Jeg svarte nei.
På dette tidspunktet har han heller ikke noe særlig vondt. Derfor går han for å hjelpe en kollega med muntlige høringer.
– Men etter 20 minutter kjente jeg at smertene økte, i hodet, kjeven og brystkassa.
Han kom seg til legen. Der ble han sykemeldt. En undersøkelse hos tannlegen viste at to av tennene hadde sprukket.
– Tannlegen sa det var umulig å få slike skader av å tygge, det måtte komme fra slag. Han sendte bekreftelse til Nav, og ganske snart ble dette registrert som en yrkesskade.
Kroppen til Geir var også mørbanket, og han fikk problemer med å sove. Han bestemte seg for å anmelde saken.
– Jeg måtte en lang periode sove i en stol. Jeg var engstelig for ryggen, der jeg tidligere hadde operert inn en plate. Jeg var full av blåmerker.
Geir Lien ble bedt om å komme inn på skolen for å se om han kunne peke ut hvem som hadde slått.
Avdelingslederen hadde funnet frem bilder av alle elevene, men Geir dro ikke kjensel på gjerningsmannen. Han lurte derfor på om det kunne ha vært en som ikke var ved elev ved skolen.
Selv om han var sykemeldt, påtok Geir seg å bistå kollegaen med de muntlige høringene. En dag går han inn i et klasserom for å hente en elev.
Geir ringte politiet og fortalte at han hadde blitt fysisk dårlig av å være i samme rom som en bestemt elev. På det tidspunktet hadde de også overvåkingsbilder fra den januarmorgenen, som viste den samme eleven løpende fra skolen.
– Jeg ga beskjed til ledelsen om at jeg ikke ville komme tilbake før jeg var sikker på at denne eleven ikke lenger var ved skolen.
Geir synes at han fikk fantastisk oppfølging fra sin nærmeste leder.
– Rektor var mer vag. Dette er jo hvordan jeg opplevde det, men det virket som eleven var viktigere enn meg, som var arbeidstakeren her. Det var jeg selv som måtte anmelde, sier han.
Han mener det ikke fantes gode rutiner for hva som skulle gjøres når en voldshendelse inntraff.
– Det er det der jeg jobber i dag.
Sykemeldingen til Geir Lien strakte seg helt til skolestart på høsten, om lag åtte måneder. I tillegg til de fysiske plagene fikk han flere panikkanfall. Han forsøkte å dra til skolen, parkerte på parkeringsplassen, men klarte ikke gå ut av bilen. Han skjønte at han trengte hjelp.
– Jeg fikk henvisning til en spesialist. Det tok ikke så lang tid før jeg kom til en rasende dyktig psykolog som kunne hjelpe meg og rydde opp i minneskuffen. Jeg tror jeg var der åtte ganger, og etter det var anfallene borte.
Hadde ikke Geir fått hjelp til å takle angsten, tror han det ville ha vært umulig å vende tilbake til skolen.
– Jeg har jo ansvaret for elevene når jeg er på jobb. Hvis det skjer noe, kan ikke jeg være en lærer som ikke klarer å bistå elevene fordi jeg selv er lammet av frykt.
Men på tross av at politiet visste hvem gjerningspersonen var, ble saken henlagt etter bevisets stilling.
– Det var en skuffelse, men så tenkte jeg at dette er ikke riktig og klaget. Da tok det kort tid før saken ble gjenåpnet av statsadvokaten. Det er viktig at slike saker kommer til rettsvesenet, sier Geir.
I februar 2020 skal saken opp for retten. Men samme morgen får Geir beskjed om at saken er utsatt. Den tiltalte hadde forlatt landet.
Først i mai i 2021 kom saken opp igjen. Da hadde det gått over to år siden slagene i skolegården.
– Det var en ekstra belastning at det tok så lang tid, sier Geir Lien.
Natten og morgenen før rettssaken var tøff.
– Jeg grudde meg og hadde ikke lyst til å dra. Det var som å dra av plastret og skorpen fulgte med, og det begynte å silblø på nytt. Jeg måtte gjennom noe av det mest ubehagelige jeg har opplevd i livet på nytt, sier Geir.
– Men jeg måtte jo stille i finalen. I retten ble jeg kjørt av forsvarsadvokaten. Jeg skjønner at han har en jobb å gjøre, men det var som om jeg hadde gjort noe galt. Det sa jeg også ifra om.
Den tiltalte ble dømt til 45 timers samfunnsstraff og måtte også betale Geir en erstatning på 15 000 kroner. Retten la vekt på at den daværende eleven forsto at Lien var lærer ved skolen. De mener paragrafen om lærerens særskilte vern blir gjeldende fordi Lien håndhevet skolens ordensreglement da han sa det ikke var lov å røyke der.
– Jeg er fornøyd med at han ble dømt, og at det ikke var tvil om at han hadde skadet meg. Dagen etter rettssaken var jeg så utladet at jeg måtte ta en sofadag. Men takket være psykologens råd var jeg raskt på beina igjen, sier Geir.
Han understreker at han elsker å stå i klasserommet.
– Når jeg får meldinger fra tidligere elever om at jeg utgjorde en forskjell betyr det så mye for meg, sier han.
Geir mener også det er en del av jobben å håndtere elever med ulike utfordringer.
– Jeg kan takle at de roper og blir sinte, men de skal ikke skade meg eller noen andre. Lærere skal ikke måtte tåle vold på jobb, uten at noen må stå til ansvar. Jeg står frem fordi det er viktig at vi snakker om dette temaet, og at lærere får et bedre rettsvern.
Rektor Line Skage viser til taushetsplikten og vil ikke uttale seg om enkeltsaker. Men hun forsikrer at vold blir anmeldt og personskader rapportert. Hun var rektor ved Tertnes videregående skole også da Geir Lien ble utsatt for vold. Lien anmeldte selv forholdet.
– Jeg kan ikke snakke om enkeltsaker på grunn av taushetsplikten, men jeg kan snakke generelt om temaet. Hvis slike hendelser skjer i dag, anmelder fylkeskommunen forholdet, og rektor gjør en vurdering i samråd med regionleder. Rutinene var også slik da den hendelsen du referer til, skjedde. Men da var det skolen som formelt anmeldte i slike saker og ikke fylkesdirektøren slik det er i dag, sier Line Skage.
Hun har vært rektor i ti år, fem av disse årene ved Tertnes videregående skole. Hendelsen med Geir Lien er den eneste voldshendelsen med elev som hun har vært involvert i.
– Heldigvis skjer slike saker veldig sjelden, men hvis det inntreffer, har vi en tiltaksplan vi skal følge for å sikre at de som er involvert blir ivaretatt på best mulig måte, sier Skage.
Som rektor kan Line Skage bortvise elever som bryter ordensreglementet i inntil fem døgn.
– Ut over det må fylkesdirektør for Opplæring og kompetanse bistå hvis det er snakk om videre sanksjoner. I hvert enkelt tilfelle må en vurdere alvorlighetsgraden og hva som er hensiktsmessig å gjøre, sier rektoren.
– Er det en egen plan for hvordan en arbeidstaker som blir utsatt for vold skal ivaretas?
– Ja, det er det. Når slike hendelser skjer, står vi i en situasjon der vi skal ivareta begge parter. Så overfor arbeidstakere kan en koble inn verneombudet eller bedriftshelsetjenesten.
I tillegg kan arbeidstaker få bistand av HR-avdelingen i Vestland fylkeskommune.
– Vi skriver alltid skademelding til Nav og melder personskader ved slike hendelser til Arbeidstilsynet. Dette ble også gjort i saken i 2019. Det er jo ulikt hvilke behov den enkelte har, men vi skal sørge for at alle blir ivaretatt, sier Skage.
