Utdanningsnytt har gått igjennom de 18 dommene som har vært oppe i norske tingretter de siste fem år, der det særskilte vernet mot vold og trusler mot undervisningspersonell har vært et av tiltalepunktene.
I to av dommene heter det at retten tror på at vold- og trusselhendelsen har skjedd, men velger de velger likevel å frifinne fordi fornærmede ikke er lærer. I det ene tilfellet er det snakk om to miljøarbeidere og i den andre saken, en avdelingsleder.
Utdanningsnytt har snakket med en av miljøarbeiderne og avdelingslederen. De mener det er meget urimelig at de ikke er omfattet av det samme lovverket som gir lærere et særskilt vern.
Og får støtte av Abid Raja, utdanningspolitisk talsperson for Venstre.
– Som stortingsrepresentant skal jeg være forsiktig med å mene noe om domstolens tolkning av loven. Vårt ansvar på Stortinget er å endre loven dersom vi mener vernet skal utvides sammenliknet med gjeldende lovforståelse. Det er jeg åpen for at vi bør vurdere i dette tilfellet og jeg er nysgjerrig på hva kunnskapsministeren mener om dette, sier han.
– Bør lovteksten endres eller utvides sånn at de to § 265 og 286 også omfatter alle yrkesgrupper som jobber i skolen?
– Jeg og Venstre er åpne for å vurdere dette, og jeg vil utfordre den nye kunnskapsministeren på hva som er regjeringens syn på dette.
– De siste fem år er det 18 dommer som har kommet for norske tingretter. Hva tenker du om antallet saker som kommer for domstolen?
– Det er i utgangspunktet bra at det er få saker som ender i retten, hvis det betyr at flere saker løses lokalt og minnelig. Det er imidlertid et problem hvis folk ikke kjenner til rettighetene sine eller ikke tør å si fra om saker.
– Hvordan skal en gjøre det kjent at ansatte i skolen har et særskilt vern mer kjent for flere?
– Dette er et ledelsesansvar ute i kommunene, men jeg mener også det er noe fagforeningene bør vurdere å jobbe mer med.
– Hva bør gjøres når volds- og trusselhendelser skjer i skolen?
Raja peker på at alle kommuner også bør ha et system for å følge opp vold- og trusselsaker.
– Venstre har tidligere løftet ideen om at alle kommuner bør ha et sentralt team med bred kompetanse som kan bistå skoleledelse, lærere og elever dersom det utvikler seg voldshendelser på skolen, sier han.
I vår samlet Utdanningsnytt inn tall fra Norges 20 største kommuner. Samlet ble det meldt inn avvik på over 20.000 volds- og trusselhendelser mot lærere i disse kommunene i fjor. Sakene omfatter slag, spark, biting, kvelertak og trusler med kniv.
Men få registrerer hvor vidt sakene blir anmeldt. Utdanningsnytt fikk bare slik tall fra Oslo. De anmeldte 29 saker i fjor, mens det kom inn over 5000 avviksmeldinger fra skolene.
– Har du noen tanker om hvorfor det er sånn?
– Kommunene har lenge jobbet med å skape en åpenhetskultur rundt det å melde fra om avvik. Det er fordi det skal være trygt å melde fra om det, og for å få på plass systemer for å håndtere slike saker og bli bedre. Jeg vil ikke spekulere i tall, men vil understreke at det ikke er et mål at det skal være mange anmeldelser. Målet må være og er at det skal være trygt å jobbe i skolen, at avvik blir håndtert raskt og lokalt, men at saker som er så alvorlige at de bør anmeldes, faktisk blir anmeldt, sier Abid Raja.
Også Høyres utdanningspolitiske talsperson Jan Tore Sanner påpeker at alle har rett til en trygg arbeidsplass. At elever, lærere og andre ansatte på skolen skal oppleve et godt arbeids- og opplæringsmiljø.
– Sakene som er avdekket om trusler og vold mot lærere og andre ansatte i skolen er helt uakseptable. Vi skal ha nulltoleranse for vold og trusler. Når det likevel skjer, skal ingen lærere eller andre ansatte oppleve å stå alene. Det er skoleleders og skoleeiers ansvar å sikre gode rutiner for dette, sier Sanner.
– Arbeidstilsynet har avdekket at svært mange skoler ikke kartlegger risikoen for vold og trusler mot sine ansatte godt nok.
Sanner sier at han forventer at statsråden følger opp skoleeierne for å sikre at de har gode rutiner for forebygging, risikovurdering og oppfølging.
– Alle skoleeiere bør selvsagt også ha oversikt over trusler og vold mot lærere og andre ansatte, sier Sanner.
Han reagerer også at få saker kommer for retten.
– Sett i lys av de mange mediesakene om vold og trusler mot lærere og andre ansatt i skolen ser omfanget av saker som kommer opp for domstolene lavt, sier Jan Tore Sanner.
For Rødt er Hege Bae Nyholt utdanningspolitisk talsperson.
– Vi er enige i at dette er et stort problem. Vold i skolen skal ikke være en del av hverdagen, verken for elever eller lærere. Vi trenger et system for at alle ansatte i skolen kan håndtere krisesituasjoner, som vold i skolen. Man må få på plass sikring til alle lærerne som blir utsatt for vold. Dette er ikke bra nok i dag, sier Nyholt.
Hun mener at det i dag er sånn at ufaglærte assistenter ofte settes på de mest krevende elevene. Men at disse elevene trenger spesielt ansatte med fagkompetanse, som spesialpedagoger.
– Det er helt nødvendig med flere lærere i skolen og færre elever per lærer. Det er helt nødvendig å redusere gruppestørrelsen, særlig i småtrinnet, sånn at den enkelte lærer får mulighet til å følge opp elevene sine bedre og være «hands on».
Nyholt ønsker å styrke laget rundt elevene og ha flere yrkesgrupper inn i skolen.
– Det er også helt nødvendig å styrke støttesystemene, som PPT, barnevern, ungdomskontakter og andre relevante aktører som kan være tettere på, på et tidligere tidspunkt – både i forebygging og tiltak, sier Hege Bae Nyholt.
Anja Abusland sitter i utdannings- og forskningskomiteen for Senterpartiet. Abusland har også blitt spurt om hun mener lovteksten bør endres sånn at flere blir vernet-
– Det er gode argumenter for dette, så det vil jeg ikke avvise. I utgangspunktet tenker jeg at loven her burde vært tolket utvidet i tråd med utviklingen av i skolen, men når rettspraksis viser at loven blir tolket innskrenkende, så kan det være behov for en presisering. Dette må vi se nærmere på, sier Abusland.
Hun påpeker at det i arbeidsmiljøloven stiller krav til et forsvarlig arbeidsmiljø og at det er arbeidsgiver som har ansvaret og skal sørge for at ansatte er beskyttet mot vold og trusler.
– Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at arbeidstakere er kjent med sine rettigheter og å ivareta disse. Det betyr at både rektorer og kommuneadministrasjonen skal informere og i praksis oppfylle lovens krav.
I arbeidet med ny opplæringslov er praksisen knyttet til paragraf 9A noe av det regjeringen ønsker å tydeliggjøre sier Abusland.
– Altså hvilke rettigheter lærere har i slike situasjoner. Lovverket må gi lærerne myndighet og trygghet til å ta tak i uholdbare situasjoner og dermed bedre kunne forebygge.
− Det er rutiner som skal følges ved voldshendelser. Men det er åpenbart lokale variasjoner i hvordan dette følges opp, derfor er det svært viktig med tydelig ledelse og lokal tilstedeværelse. Det er viktig at lærere og ledelse vet på forhånd hvordan en skal håndtere slike situasjoner, men det aller viktigste er hvordan en kan forebygge. For eksempel vil en tydeliggjøring av 9A kunne bidra til at lærere blir tryggere til å kunne gå aktivt inn i situasjoner ved mobbing av andre elever.
− Det finnes ikke en oversikt over hvor mange anmeldes det kommer inn på vold og trusler i skolen der ansatte er skadelidende. Bør det kartlegges?
− Heller enn en ny statistikk så mener jeg det er viktigere å ha gode rutiner for avvikssystemet som brukes i skolen i dag. Både i forbindelse med hva som kvalifiserer som avvik og oppfølging av disse. Mitt inntrykk er at lærere er blitt flinkere til å skrive avvik nå enn tidligere, men det er fortsatt hendelser som ikke blir registrert eller som blir registrert som mindre alvorlig enn de er. I de fleste tilfeller vil en ved å følge opp avvik tidlig kunne unngå alvorlige voldshendelser som kvalifiserer for anmeldelse. Likevel vil jeg understreke at dersom det skjer alvorlig vold som skal anmeldes så er det arbeidsgivers plikt å følge opp i dialog med politiet, sier Anja Abusland.
Hun mener at lærerne må få mer tillit til å utøve yrket sitt og at gode lærere som har myndighet og mulighet til å utøve yrket sitt er til det beste for elevene våre.
Saken ble oppdatert 10:45 25.10. med kommentar fra Senterpartiet ved Anja Abusland.
