Utdanningsnytt har gått igjennom de sakene som har kommet opp i norske tingretter de siste fem år der det er snakk om brudd på vold og trusler mot ansatte i skolen etter de paragrafene som gir et særskilt vern.
Av de 18 saken som kom opp, valgte retten å frifinne i to saker fordi det var snakk om andre yrkesgrupper, det var da snakk om miljøarbeidere og en avdelingsleder. Retten mente at disse ikke er vernet etter loven, sånn som undervisningspersonellet er.
I Fellesorganisasjonen er flere av de som jobber i skolen organisert, mange er ansatte som miljøterapeuter.
– Miljøterapeuter med sosialfaglig utdanning jobber særlig tett på elever med ekstra utfordringer og utagering, og er overrepresentert i statistikken over vold og trusler i arbeidslivet. At ikke de var beskyttet etter straffeloven som de som jobber med undervisning var nytt for oss, men sånn kan det ikke være, sier Solberg.
Utdanningsnytt skrev om at det i enkelte saker i norske domstoler ikke dømmes etter det særskilte vernet som enkelte yrkesgrupper har fordi den forulempede var miljøarbeider eller avdelingsleder i skole. Loven sier at den skal gi et særskilt vern til de som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole.
– Her synes jeg at domstolene har tolket lovteksten veldig snevert. Det kan virke som loven håndteres ulikt rundt omkring. Dette er noe vi kommer til å følge opp, sier Solberg.
– Hvordan har dere tenkt å følge det opp?
– Det vil være naturlig å jobbe opp mot politikere vi har kontakt med. Nå har jo også flere organisasjoner sagt at de mener at dette ikke kan være riktig, så da kan vi også samles oss og fremme denne problematikken sammen, sier Solberg.
Det tas til orde fra flere hold at laget rundt eleven må styrkes, men at de som ofte jobber med de elevene som trenger ekstra oppfølging kanskje ikke har det samme vernet i loven har ikke tidligere vært kjent.
– Ved noen skoler kjemper miljøterapeuter for å få den samme anerkjennelsen som andre ansatte, det at de ikke har samme vern fører jo til enda en ulikhet. Men mange steder blir jobben de gjør satt stor pris på, men ikke alltid.
Solberg trekker frem at det snart ikke er en sektor der det er en selvfølge at en jobber tverrfaglig.
– Skolen er snart det eneste stedet der det ikke er krav til tverrfaglighet med andre yrkesgrupper. Ved enkelte skoler er det en selvfølge å ansette vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger for å benytte deres kompetanse i skolen. Jeg skulle ha ønsket at det var normen. Da ville en også klart å forebygge mer av volds- og trusselhendelsene som i dag skjer i skolen.
Fellesorganisasjonen har jobbet mye med temaet vold og trusler på arbeidsplassen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en forskrift til Arbeidsmiljøloven som tydeliggjør at det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at alle er beskyttet mot vold og trusler på jobb, også i skolen. Flere miljøterapeuter ville ha bedret hverdagen for både elever og lærere, sier Marianne Solberg, nestleder i Fellesorganisasjonen.
Professor Jørn Jacobsen jobber ved det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen, han har skrevet en rekke bøker og artikler om strafferett. I straffeloven er det to paragrafer som skal gi et særskilt vern mot vold og trusler i skolen, men de verner ikke alle som jobber med elevene.
– Dersom det skjer en klart negativ utvikling for relaterte yrkesgrupper, så vil det på et punkt invitere lovgiver til å se på reglene på nytt, sier professor Jørn Jacobsen.
– Er dette riktig tolkning av loven?
– Loven omfatter den som har «ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole». Vedkommende må altså ha undervisningsrelaterte oppgaver, eller det som forarbeidene omtaler som «ansvar for utføringen av undervisningen». Avgjørende blir da en konkret vurdering av hvilke oppgaver som er lagt til stillingen til den aktuelle personen.
– Bør alle som har ansvaret for elever ha det samme vernet, ikke bare undervisningspersonell?
– At noen ikke er omfattet av § 265 og § 286 er ikke det samme som at vedkommende ikke har et strafferettslig vern.
Han sier at det allmenne straffebud, slik som § 271 om kroppskrenkelser, uansett vil kunne være aktuelle. Samtidig har lovgiver funnet grunn til å gi personer i med undervisningsansvar et noe sterkere vern.
– Å gi noen et slikt sterkere strafferettslig vern, innebærer ofte en vanskelig grensedragning med tanke på hvem som skal omfattes av det sterkere vernet og hvem som skal holdes utenfor det.
– Bør lovteksten endres?
– Ved stadig å utvide § 265 og § 285 kan bestemmelsene miste sin karakter av et særlig vern for de som har undervisningsansvar og oppdraget disse utfører. Samtidig er ikke grensedragningen enkel for lovgiver her. Særlig dersom det skjer en klart negativ utvikling for relaterte yrkesgrupper, så vil det på et punkt invitere lovgiver til å se på reglene på nytt, sier Jørn Jacobsen.
