Slår tilbake mot kritikken:
– Vi peker ut en helt ny kurs for skolen

Forrige uke ble stortingsmelding 34, «En mer praktisk skole» behandlet i Stortinget. 

Som Utdanningsnytt skrev lå det 72 forslag i innstillingen fra Utdannings- og forskningskomiteen. Av disse fikk bare seks flertall. 

Men det er ikke stortingsrepresentant for Ap, Elise Waagen, så opptatt av.

– For oss har det aller viktigste vært at det er bred oppslutning i komiteen om de tiltakene regjeringen har foreslått i stortingsmeldingen. Og vi er allerede godt i gang med arbeidet, sier hun.

Fra stortingets talerstol sa Waagen at stortingsmeldingen peker ut en ny kurs som vil gjøre skolen mer praktisk og variert. 

– Regjeringen har høye ambisjoner for denne stortingsmeldingen. Vi skal skape mer læringsglede, sørge for at elevene lærer mer, er mer motiverte og trives bedre. Derfor inneholder stortingsmeldingen et bredt spekter av tiltak.

Har bevilget penger utstyr

Waagen viser til at penger er satt av både i statsbudsjettet for 2024 og i revidert budsjett. 

Mer penger kommer i 2025, blant annet til videreutdanning av lærere.

– Vi har laget tilskuddsordninger som kommunene kan søke på. Allerede i år er det bevilget 160 millioner til rom og utstyr. Vi har også innført en rentekompenasjonsordning og vi viderefører satsingen på etter- og videreutdanning for lærere, sier Waagen.

I stortingsmeldingen står det at rentekompensasjonsordningen har en total investeringsramme på 8 milliarder kroner over åtte år. Mange skoler har søkt og fått penger allerede.

Fra stortingets talerstol nevnte Waagen at Gjerstad kommune har fått penger til uteskole. Vennesla har fått penger til laboratorier og verksteder. Valle har fått penger til programmering. Åmli har fått penger til verneutstyr, vinylkutter og driller. Og Aurskog-Høland har fått penger til å gjøre opplæringen i realfag mer praktisk.

– Denne meldingen er smekkfull av konkrete tiltak som vi har fulgt opp med penger, sa Waagen.

Deler Røsvolls skuffelse

Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, sier til Utdanningsnytt at han støtter målet med stortingsmeldingen. Men han er skuffet over at regjeringspartiene ikke fikk med seg et flertall i komiteen på å sette av en større pott til kommunene. 

For skal kommunene investere i utstyr og rom gjennom rentekompensasjonsordningen, må de ta opp lån. 

Røsvoll tviler på at kommunene tør å gjøre det fremover, i en stadig presset økonomisk situasjon.

– Den skuffelsen deler jeg. Men de pengene regjeringen har bevilget er en start, sier Waagen.

– Skal regjeringen lykkes med å skaffe flere kvalifiserte lærere, blant annet i praktiske og estetiske fag, kreves det at kommunene budsjetterer med penger til videreutdanning. Røsvoll mener dere driver med pekelek når dere peker på kommunene?

– I 2024 bevilget regjeringen 2 milliarder kroner til kompetansetiltak og videreutdanning i barnehage og skole for studieåret 2024-2025. Og satsingen på videreutdanning fortsetter. Jeg forstår at lærerorganisasjonene ønsker seg enda mer penger til videreutdanning fra kommunene, men mange har fått og vil få penger, sier Waagen.

– Stortingsmeldingen inneholder mange forslag til tiltak som ikke dreier seg om en mer praktisk skole. Det samme gjelder forslagene i innstillingen. Hvorfor det?

– I stortingsmeldingen ligger det et bredt spekter av tiltak som både handler om å støtte opp om elevenes faglige utvikling og sikre et trygt skolemiljø. Det fordi det er en sammenheng mellom resultatene i grunnskolen, fullføring i videregående opplæring og muligheter for å få jobb. Skal elevene lykkes faglig, trenger vi kvalifiserte lærere, men også tiltak for et trygt skolemiljø. Derfor har vi blant annet satt av penger til å få på plass skolemiljøteam og beredskapsteam.

Lover nye nasjonale prøver

I stortingsmeldingen står det at regjeringen har som mål at det skal utvikles nye nasjonale prøver med et rent læringsstøttende formål. 

Geir Røsvoll sier til Utdanningsnytt at han gjerne skulle sett at en samlet utdanningskomité hadde kommet fram til et forpliktende vedtak i stortinget for å få et nytt system for kvalitetsutvikling på plass.

Til det sier Waagen at arbeidet med det er i gang.

– Selv om det ikke kom noe stortingsvedtak, har vi gjennom stortingsmeldingen en forpliktelse på oss til å erstatte dagens nasjonale prøver med nye læringsstøttende prøver. Vi følger rådene fra Prøitz-utvalget, og det jobbes nå videre med dette. Nye prøver skal utvikles i dialog med partene i skolen og de som bruke prøvene skal involveres i arbeidet, forsikrer hun.

Setter ned nytt utvalg 

Under debatten i Stortinget var det velkjente feider mellom Arbeiderpartiet og Høyre om lærerkompetanse og kvalifikasjoner. 

– Når Høyre sier de har tillit til lærernes kompetanse, men samtidig foreslår å avskilte erfarne lærere, da står det ikke til troende. Tar vi ikke vare på de erfarne lærerne, vil bakdøra stå åpen for ukvalifiserte, sa Waagen under debatten.

Da stortingsmeldingen om en mer praktisk skole ble lagt frem tidligere i høst fikk den en lunken mottakelse hos Høyre. Margret Hagerup sa til Utdanningsnytt at de hadde forventet seg mer konkrete tiltak. Før meldingen skulle opp i Stortinget gjentok hun kritikken: 

– Vi har hørt om denne stortingsmeldingen i tre år nå. Likevel er det vanskelig å få tak hvilke konkrete grep regjeringen mener skal gjøre skolen mer praktisk og variert. Nesten alt skal vurderes videre eller utredes, sa Hagerup. 

Fredag kom også nyheten om at regjeringen setter ned et nytt utvalg som «skal utrede fellesskolens rolle i framtidens samfunn». 

Men Elise Waagen mener likevel kritikken fra Hagerup «faller på sin egen urimelighet». 

– Stortingsmeldingen inneholder en rekke konkrete tiltak som vi allerede er godt i gang med å gjennomføre.