Slår tilbake mot kritikken: – Vi peker ut en helt ny kurs for skolen
For mange utredninger, mener Høyre. For lite penger, sier UDF-lederen. Men Ap lover endring: – Vi skal sørge for mer motivasjon og at elevene lærer med både hode og hender. Nå går vi fra ord til handling, sier Elise Waagen.
Forrige uke ble stortingsmelding 34, «En mer praktisk skole»
behandlet i Stortinget.
Annonse
Som Utdanningsnytt skrev lå det 72 forslag i innstillingen fra Utdannings- og forskningskomiteen. Av
disse fikk bare seks flertall.
Men det er ikke stortingsrepresentant for Ap, Elise Waagen, så opptatt av.
– For oss har det aller viktigste vært at det er bred
oppslutning i komiteen om de tiltakene regjeringen har foreslått i
stortingsmeldingen. Og vi er allerede godt i gang med arbeidet, sier hun.
Fra stortingets talerstol sa Waagen at stortingsmeldingen peker
ut en ny kurs som vil gjøre skolen mer praktisk og variert.
– Regjeringen har høye ambisjoner for denne
stortingsmeldingen. Vi skal skape mer læringsglede, sørge for at elevene lærer
mer, er mer motiverte og trives bedre. Derfor inneholder stortingsmeldingen et
bredt spekter av tiltak.
Har bevilget penger utstyr
Waagen viser til at penger er satt av både i statsbudsjettet
for 2024 og i revidert budsjett.
Mer penger kommer i 2025, blant annet til
videreutdanning av lærere.
Rentekompensasjonsordningen
Rentekompensasjonsordningen er en oppfølging av Hurdalsplattformen og skal tilrettelegge for investeringer i praktiske fag og undervisningsmetoder.
Kommunene kan få rentekompensasjon for varige investeringer i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert skole.
Dette inkluderer utvidelse, ombygg og rehabilitering av eksisterende areal, nye tilbygg, samt utstyr som krever større investeringer. Alt med mål om mer praktisk, variert og relevant og utforskende opplæring.
Eksempler er investeringer i skolenes spesialrom som laboratorium, verksteder, sløydsaler, biblioteker, kjøkken, musikkrom osv.
Kilde: Regjeringen
– Vi har laget
tilskuddsordninger som kommunene kan søke på. Allerede i år er det bevilget 160
millioner til rom og utstyr. Vi har også innført en rentekompenasjonsordning og
vi viderefører satsingen på etter- og videreutdanning for lærere, sier Waagen.
I stortingsmeldingen står det at rentekompensasjonsordningen
har en total investeringsramme på 8 milliarder kroner over åtte år. Mange skoler har søkt og fått penger allerede.
Fra stortingets talerstol nevnte Waagen at Gjerstad kommune
har fått penger til uteskole. Vennesla har fått penger til laboratorier og
verksteder. Valle har fått penger til programmering. Åmli har fått penger til
verneutstyr, vinylkutter og driller. Og Aurskog-Høland har fått penger til å
gjøre opplæringen i realfag mer praktisk.
– Denne meldingen er smekkfull
av konkrete tiltak som vi har fulgt opp med penger, sa Waagen.
For skal
kommunene investere i utstyr og rom gjennom rentekompensasjonsordningen, må de ta
opp lån.
Røsvoll tviler på at kommunene tør å gjøre det fremover, i en stadig presset økonomisk
situasjon.
– Den skuffelsen deler jeg. Men de pengene regjeringen har
bevilget er en start, sier Waagen.
– Skal regjeringen lykkes med å skaffe flere kvalifiserte
lærere, blant annet i praktiske og estetiske fag, kreves det at kommunene budsjetterer
med penger til videreutdanning. Røsvoll mener dere driver med pekelek når dere peker på kommunene?
– I 2024 bevilget regjeringen 2 milliarder kroner til
kompetansetiltak og videreutdanning i barnehage og skole for studieåret
2024-2025. Og satsingen på videreutdanning fortsetter. Jeg forstår at
lærerorganisasjonene ønsker seg enda mer penger til videreutdanning fra kommunene,
men mange har fått og vil få penger, sier Waagen.
– Stortingsmeldingen inneholder mange forslag til tiltak
som ikke dreier seg om en mer praktisk skole. Det samme gjelder forslagene i
innstillingen. Hvorfor det?
– I stortingsmeldingen ligger det et bredt spekter av tiltak som både handler om å støtte opp om elevenes
faglige utvikling og sikre et trygt skolemiljø. Det fordi det er en sammenheng mellom resultatene i grunnskolen, fullføring
i videregående opplæring og muligheter for å få jobb. Skal elevene lykkes faglig, trenger vi kvalifiserte lærere, men også tiltak for et trygt skolemiljø. Derfor har vi blant annet satt av penger til å få på plass skolemiljøteam og
beredskapsteam.
Lover nye nasjonale prøver
I stortingsmeldingen står det at regjeringen har som mål at
det skal utvikles nye nasjonale prøver med et rent læringsstøttende formål.
Geir Røsvoll sier til Utdanningsnytt at han gjerne skulle sett at en samlet utdanningskomité hadde
kommet fram til et forpliktende vedtak i stortinget for å få et nytt system for kvalitetsutvikling på plass.
Til det sier Waagen at arbeidet med det er i gang.
– Selv om det ikke kom noe stortingsvedtak, har vi gjennom stortingsmeldingen en forpliktelse på oss til å erstatte dagens nasjonale
prøver med nye læringsstøttende prøver. Vi følger rådene fra Prøitz-utvalget,
og det jobbes nå videre med dette. Nye prøver skal utvikles i dialog med partene i skolen og de som bruke prøvene skal involveres i arbeidet, forsikrer hun.
Annonse
Setter ned nytt utvalg
Under debatten i Stortinget var det velkjente feider mellom Arbeiderpartiet og Høyre om lærerkompetanse og kvalifikasjoner.
– Når Høyre sier de har tillit til lærernes kompetanse, men
samtidig foreslår å avskilte erfarne lærere, da står det ikke til troende. Tar
vi ikke vare på de erfarne lærerne, vil bakdøra stå åpen for ukvalifiserte, sa
Waagen under debatten.
Da stortingsmeldingen om en mer praktisk skole ble lagt frem tidligere i høst fikk den en lunken mottakelse hos Høyre. Margret Hagerup sa til Utdanningsnytt at de hadde forventet seg mer konkrete tiltak. Før meldingen skulle opp i Stortinget gjentok hun kritikken:
– Vi har hørt om denne stortingsmeldingen i tre år nå. Likevel er det vanskelig å få tak hvilke konkrete grep regjeringen mener skal gjøre skolen mer praktisk og variert. Nesten alt skal vurderes videre eller utredes, sa Hagerup.
Fredag kom også nyheten om at regjeringen setter ned et nytt utvalg som «skal utrede fellesskolens rolle i framtidens
samfunn».
Men Elise Waagen mener likevel kritikken fra Hagerup «faller på sin egen urimelighet».
– Stortingsmeldingen
inneholder en rekke konkrete tiltak som vi allerede er godt i gang med å
gjennomføre.