– Lei av å snakke om skjerm og russegensere

– Vi er lei av å snakke om skjerm og russegensere nå. Jeg er veldig glad for at debatten på landsmøtet vårt handlet om det aller viktigste, nemlig om elevenes læring, sier Margret Hagerup. 

Sammen med Kari-Anne Jønnes og Linda Hofstad Helleland representerer hun Høyre i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. 

Både Hagerup og Jønnes var på talerstolen under utdanningsdebatten på landsmøtet. 

Et av vedtakene derfra, om mer nivådeling i skolen, har fått det til å gå varmt i kommentarfeltene. 

De to utdanningspolitikerne understreker at Høyres vedtak ikke handler om permanent nivådeling. Det ville i så fall kreve en endring i opplæringsloven. 

Men de ønsker at lærerne skal ta i bruk det handlingsrommet som ligger i loven i dag. 

– Vi må ha tillit til at lærerne bruker nivådeling på en fornuftig måte. Det har vi. Innfører vi fast nivådeling, da fratar vi barn muligheter. For hele poenget med nivådeling er at det skal brukes når det er formålstjenlig, samtidig som alle elever skal være inkludert i en større gruppe. Permanent nivådeling er helt feil, mener jeg, sier Kari-Anne Jønnes.

– Jeg tror det er viktig å se på nivådeling som et arbeidsverktøy. Og de som vet noe om hvordan nivådeling kan brukes fornuftig, det er lærerne. 

Margret Hagerup mener at debatten egentlig handler om hvordan man best kan tilpasse undervisningen til den enkelte elev.

– Det handler om at skolen først og fremst skal lære barn å lese, skrive og regne. Og det mener jeg skolen i enda større grad må legge til rette for. Noen elever er flinke, andre har en vei å gå. Ingen elever er like og skal vi sørge for at det ikke blir flere tomme pulter, må vi ta hensyn til det, sier hun.

– Lærerne vil kanskje si at å få til tilpasset opplæring har med bemanningssituasjonen å gjøre. Enig?

– Her mener jeg også at det handler om laget rundt lærere og elever. Det laget vil Høyre styrke. Derfor satte vi av 300 millioner i vårt alternative budsjett. Lærere kan ikke lykkes med alle oppgaver i klasserommet. Sånn situasjonen er i dag, har lærerne alt for mange oppgaver, sier Hagerup.

Vil ha strengere lærerkrav

I Høyres ferske partiprogram står det også at de vil ha strengere krav for å komme inn på lærereutdanningene og strengere kompetansekrav for å jobbe i skolen. 

– Samtidig er det vanskelig å rekruttere nok studenter til lærerutdanningene. Så hva er løsningen?

– Vi så at det var flere som fullførte lærerutdanningen etter at vi økte kravene for å komme inn. Dette er et langsiktig arbeid for å heve statusen til lærerne og ha tillit til den jobben de gjør. Og veldig mange lærerstudenter er fornøyde. De ber oss om å framsnakke yrket de er på vei inn i, sier Jønnes. 

Hagerup ser også behov for andre viktige grep: god begynnerlønn og alternative karriereveier. 

– Det siste har regjeringen fratatt dem, da de kuttet lærerspesialistordningen. Det er ikke bra at lærere studerer i fem år, for deretter å ikke ha utviklingsmuligheter hvis de fortsatt vil stå i klasserommet. Regjeringen lovet å komme tilbake med et alternativ til lærerspesialistordningen, men det har vi etter snart fire år ikke sett noe til, sier Hagerup.

– Utdanningsinstitusjonene har nå måttet legge ned et studietilbud som fikk gode tilbakemeldinger. De som var ferdige lærerspesialister i norsk, matematikk og engelsk, kunne blitt brukt til å styrke opplæringen i disse fagene ved sin skole. Det får de nå ikke mulighet til. Så her mener vi regjeringen gjør alt feil.

Praktisk undervisning i alle fag

Det Høyre og regjeringen derimot er enige om er at skolen må bli mer praktisk og variert. Kari-Anne Jønnes er opptatt av at det gjelder alle fag, ikke minst naturfag. 

– Vi mener at alt ligger til rette for å få dette til, men lærere trenger et lag rundt seg som kan støtte dem, slik at de får frigjort tid til å drive med praktisk og variert undervisning, sier hun. 

Hagerup skyter inn at Høyre har lagt inn penger i sitt alternative budsjett til Ungt Entreprenørskap. Det mener hun vil være en ypperlig mulighet til å gjøre undervisningen mer praktisk og variert.

– Og så har vi Vitensentrene som har talentsentre i realfag. De tar inn elever med høyt læringspotensial, men ikke nødvendigvis de som er mest skoleflinke. Dette er elever som ønsker praktisk læring, sier hun. 

Gjerne flere karakterer

På landsmøtet var det også debatt om karakterer. I dag sier opplæringsloven at elever har rett på vurdering med karakter minimum en gang hvert halvår. Flere i Høyre, blant annet ungdomspolitikerne, tok til orde for flere karakterer. 

Men landsmøtet vil ikke endre ordlyden i loven. Margret Hagerup mener dagens lov heller ikke er et hinder for å kunne gi flere karakterer. 

– Og vi er tydelige på at vi mener elevene bør lyttes til hvis de ønsker flere karakter. Men det må bli opp til lærerne å bestemme i hvilke fag og hvor mange. Det er heller ingenting i loven som krever at elever nå skal få færre vurderinger med karakter, det er en praksis som har utviklet seg enkelte steder, sier hun.

Jønnes mener politikerne bør ha en balansert tilnærming til karakterdebatten. 

– Jeg tror det er veldig viktig at vi som politikere på et overordnet nivå, ikke mener for mye om detaljene i hvordan vurdering skal skje i skolen. Da fratar vi lærerne ulike verktøy de har for å drive god undervisning. Vårt ansvar er å gi gode rammer. 

Peker på skoleeier

 Da landsmøtet åpnet denne helgen holdt nestlederne Henrik Asheim og Tina Bru hvert sitt innlegg fra talerstolen. Begge nevnte at skolepolitikk er Høyres sosialpolitikk og at lærerne bør bidra til sosial utjevning. 

For å få til det må lærerne ha autoritet i klasserommet, sier Hagerup. Hun mener det er på tide å gjenreise tilliten til læreren. 

– Du stoler på legen som forskriver medisin og på bilmekanikeren når du setter bilen på verksted. Samtidig er det veldig mange som stiller spørsmål ved det lærerne gjør i skolen. Jeg tror både vi som politikere og vi som foreldre har godt av å ta et skritt tilbake. Det handler blant annet om hvordan vi  snakker om lærerne rundt middagsbordet med våre barn. 

– Høyre vil ha mer disiplin i skolen og det har vært mye snakk om uro, vold og utagering i klasserommet. Etterspør dere mer autoritære lærere?

Kari-Anne Jønnes har ikke tro på det: 

– Jeg mener dette handler om skoleeierskap, om at rektor må være en synlig og tydelig leder på sin skole, slik at lærere har rom til å være ledere i klasserommet. Jeg ønsker meg ikke mer autoritære lærere, men jeg ønsker meg lærere som klarer å utøve sin profesjon på en god måte. Jeg mener det er skoleeiers ansvar, sier hun.

– Vi har en stram kommuneøkonomi, men det er ikke først og fremst økonomi som skiller de kommunene som gjør det godt og dårlig i skolesammenheng. Det handler om hvordan skolene styres, om det skjer systematisk og målrettet. Det kan skille to og et halvt år mellom elever som går ut av 10. klasse. Godt skoleeierskap er det som skal til for å redusere den forskjellen.

Fant perfekt modell i Oppland

Ikke uventet ønsker Høyre omkamp om karakterbasert inntaksordning i videregående. Partiet vil ha såkalt fritt skolevalg i hele landet. 

Kari-Anne Jønnes mener det er verdt å se til Oppland. 

– Jeg var fylkestingsrepresentant i Oppland i mange år og mener vi fant fram til en perfekt modell der. Vi hadde fritt skolevalg, men med rett til å gå på nærskolen. Det handler om at du ikke skal ramme de svakeste. Derfor mener jeg det er klokt at alle elever har valgmuligheter, men at skoleeier skal kunne innrette systemet etter hvordan det passer lokalt, sier hun.