Ibolya forlot skolen i protest.
Det siste året har tusenvis av lærere i Ungarn har gjort det samme. 

UNGARN: - Vi ble opprørte og fortvilte, sier Ibolya Matos (56).

Hun står på torget i den lille byen Szentes sør i Ungarn. Et par steinkast unna ligger den videregående skolen Horváth Mihály Gimnázium hvor hun jobbet i 25 år. Nå nærmer det seg et år siden hun sluttet i protest.

Det siste året har tusenvis av ungarske lærere gjort det samme.

Misnøyen blant lærerne i Ungarn har vært stor i mange år. I 2022 gikk mange ut i en varslet streik. Myndighetene svarte med å pålegge dem å undervise likevel. Da de nektet, fikk de sparken. I juli fjor kom så forslaget til en ny lov. En ren hevnlov, ifølge ungarske lærere.

30 år – 30 lærerhistorier

• Verdens lærerdag er en FN-dag som markeres den 5. oktober hvert år. 
• I år fyller dagen 30 år! I den anledning har vi møtt 30 lærere, verden over. 
• Mange står i store utfordringer: lav lønn, fattigdom, sensur og ressursmangel. Men deres historier handler også om læreglede, engasjement og håp.
• God lesing! 
  Les sakene her

Fra nå av var det nye bestemmelser for arbeidsforhold og arbeidstid.

Loven åpnet for at skoleåret kan forlenges fra midten av juni til midten av juli «dersom det er nødvendig», og lærere kan beordres til å undervise på andre skoler forutsatt at reisetiden er på mindre enn tre timer tur-retur. 

Loven tillater opptil 12 timers arbeidsdag, og maks 48 timer i uken. 

Lærerne må også være forberedt på å ta flere vikartimer enn før. Tidligere kunne skoler kreve at lærerne brukte opptil 65 prosent av arbeidstiden som vikarlærer. 

Nå kan de bli nødt til å bruke 110 prosent av arbeidstiden som vikar, uansett grunn.

Den enkelte lærer fikk ut september på å bestemme seg for om de ville godta endringene. Sa de nei, ville de miste jobben.

Måtte slutte midt i året

Ifølge avisen Atlatszo slo fagforeningene alarm om at den betydelige lærermangelen ville bli verre. Tall avisen senere hentet inn, viste at i fjor sluttet totalt 4313 i jobben. I en skolekrets har hver tiende lærer sluttet.

Ibolya Matos var en av dem. Det var med tungt hjerte, forteller hun.

– Vi ble tvunget til å ta valget midt i skoleåret, og det gjorde avgjørelsen mye vanskeligere. Man føler på et ansvar for å fortsette ut skoleåret slik at elevene kan uteksamineres uten problemer, sier hun.

–  Elevene i videregående skole har en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg får lett en god relasjon til dem, vi har dype og meningsfulle samtaler. Og jeg liker å se hvordan de utvikler seg som mennesker, sier hun.

Måtte si opp midt i året

Da hun forlot skolen, ledet Ibolya dramalinja på Horváth Mihály Gimnázium. I tillegg underviste hun i historie.

For henne var det verste med den nye loven at lærernes faglige autonomi ble svekket, og at de ikke lenger fikk være med på å påvirke det faglige rammeverket ved skolen.

– Hvilke spesialiseringer skolen skal tilby, hvordan læreplaner skal utarbeides, hvordan vi driver karaktersetting, hvilket pensum vi skal undervise fra. Alt dette bestemmes nå ovenfra, og vi har ikke lenger noe vi skulle sagt, sier hun.

Ibolya synes det er særlig problematisk når hun underviser i historie. Den høyrevridde regjeringen i landet har blitt kritisert for å la sitt eget verdenssyn prege statlig finansierte lærebøker.

– De omskriver historien basert på egen ideologi, sier Ibolya.

En annen bestemmelse i statusloven gir skolen rett til å inspisere jobbrelatert innhold på PC-ene lærerne bruker i jobbsammenheng, enten det er en maskin de har fått fra skolen eller det er deres private.

– Hele denne tilnærmingen handler om at vi ikke kan være selvstendige, at vi blir behandlet som barn som trenger å bli fortalt hva vi skal gjøre. Det er et tillitsproblem.

Etterlengtet lønnsøkning

Sist Utdanningsnytt skrev om situasjonen til lærere i Ungarn, lovet regjeringen at lærerne skulle få en betydelig lønnsøkning så fort fryste EU-midler ble gjort tilgjengelige. 

I desember i fjor bestemte EU-kommisjonen seg for å frigi over 10 milliarder euro som var fryst på grunn av bekymringer knyttet til rettstatsutviklingen i landet.

Lønnsøkningen ble en del av den nye statusloven.

– Loven inneholder en rekke bestemmelser utformet for å gjøre lærerkarrieren mer attraktiv. Blant annet etablerte loven et juridisk grunnlag som gjorde det mulig for regjeringen å gjennomføre en historisk lønnsøkning den 1. januar 2024. I tillegg til en lønnsøkning på gjennomsnittlig 32,2 prosent i år, er det forventet ytterligere en lønnsøkning på 21 prosent i 2025, skriver regjeringens pressekontor i en e-post til Utdanningsnytt.

Lønningsnivået avhenger av hvilke kvalifikasjoner lærerne har, men de aller fleste havner i kategorier med en minstelønn på mellom 538 000 og 555 000 ungarske forint brutto per måned (cirka 15 000 - 16 000 kroner, journ.anm).

Inflasjonen i Ungarn nådde hele 25,7 prosent i begynnelsen av 2023. Ifølge Forbes kompenserer lønnsøkningen for rekordinflasjonen over de to siste årene, og lærerne har nå samme kjøpekraft som i 2022.

– Tjener lærernes interesser

Den ungarske regjeringen er heller ikke enig i at arbeidsforholdene for lærere har blitt dårligere med den nye statusloven. I en kommentar sier de derimot at det har blitt mye bedre.

– Antall timer brukt på undervisning per uke har blitt begrenset til 24 timer, og betalt ferie har økt til 50 dager i året. Administrative oppgaver har blitt redusert, obligatoriske kvalifikasjonskrav har blitt avskaffet, og disse har blitt erstattet av resultatbasert lønn, heter det i e-posten.

Den resultatbaserte lønnen er imidlertid et omstridt tema. Fagforeningene i landet mener den ikke er basert på objektive kriterier, men på lydighet.

– Evalueringen gjøres av rektor, som igjen er ansatt av den sentrale administrasjonsmyndigheten for skoler. I evalueringen skal det pekes ut 25 prosent av lærere som har overprestert og 25 prosent som har prestert under forventning, forteller Ibolya Matos.

Lønn blir så omfordelt fra de som har prestert dårlig til de som har prestert bra. Matos forklarer at det må være nøyaktig 25 prosent i begge kategorier, selv om alle lærerne i et hypotetisk scenario gjør en god jobb.

Regjeringen avslutter e-posten sin ved å peke på at lærerutdanning har blitt mer populært det siste året.

– Lærerutdanning har blitt det nest mest populære feltet innen høyere utdanning. Mens 7607 personer ble tatt opp til lærerutdanning i 2022, økte dette med 69,5 prosent i 2023, til 12 894 nye studenter.

Kritisk fagforening

Presidenten i den ungarske fagforeningen Pedagógusok Szakszervezete, Tamás Totyik, mener lærerne fortsatt tjener for lite.

– For øyeblikket tjener lærere under gjennomsnittlig nasjonal inntekt (85 %), noe som betyr en nettoinntekt på mindre enn 1000 euro i måneden. Det skal sies at dette var 750 euro for 3 år siden. Men selv nå er et ungt lærerpar som begynner sin karriere, fortsatt ikke kvalifisert til å ta opp et boliglån i banken, sier han.

Fagforeningslederen mener hovedformålet med den nye loven, med bestemmelser om at lærerne kan flyttes og må ta mange vikartimer, var å dekke over en enorm lærermangel. 

Loven har også myket opp kravene for å kunne bli lærer.

– For eksempel kan lærere nå undervise på høyere trinn enn de tidligere var kvalifisert for, og soldater som er over 55 år, får lov til å undervise på grunnskolen, forklarer han.

Tamás Totyik deler heller ikke regjeringens optimisme når det gjelder opptak av nye lærerstudenter.

– For tiden pensjoneres dobbelt så mange lærere som antallet nye lærere som blir værende i yrket etter sitt første år. For øyeblikket er det i Ungarn 140 000 lærere, hvorav 10 000 er pensjonister som har blitt ansatt på nytt, og andelen lærere under 30 år har falt til under 5 prosent. Medianalderen for lærere er 53 år, sier han.

En viktig årsak til at mange lærere velger å slutte i yrket, er den høye arbeidsbelastningen, påpeker Totyik.

– I enkelte fylker måtte mange lærere jobbe 200 timer overtid på et halvt år, noe som hindret dem i å forberede seg til undervisning på forventet nivå neste dag. Ifølge fagforeningens målinger jobber lærere 60-65 timer per uke, avslutter han.

Angrer ikke

Ibolya Matos angrer ikke på valget hun tok om å slutte.

– Ikke i det hele tatt. Jeg savner det gamle livet mitt, særlig elevene mine, men jeg tror at jeg kan finne lykke på andre måter også. En viktig del av jobben min var å utvikle selvrefleksjon, selvtillit og personlighet, og det er en styrke jeg har. Det er noe jeg enda kan tilby.

Nå driver hun med privatundervisning som selvstendig næringsdrivende og hjelper elever med å forberede seg til avgangseksamen.

– Jeg trodde jeg skulle jobbe som lærer til jeg gikk av med pensjon, men det er en ny opplevelse for meg å prøve noe nytt og finne en ny vei, sier Ibolya og avslutter:

– Hele opplevelsen har gjort meg mer fryktløs, men jeg blir stadig mer redd for landet mitt.