VERDENS LÆRERDAG 30 ÅR
– Mangel på lærere fører til overfylte klasserom, redusert kvalitet på utdanningen og til slutt en nedgang i elevenes resultater. Det legger også et enormt press på de gjenværende lærerne, noe som øker utbrenthet og frafall, skriver Carlos Vargas Tames, som leder seksjonen for lærerutvikling i Unesco til Utdanningsnytt.
I forbindelse med Verdens lærerdag den 5. oktober har FN-organisasjonen nettopp gitt ut en ny rapport om lærere og utdanning: The Global Report on Teachers 2024.
Den viser at det trengs 44 millioner nye lærere i verden om man skal sikre at alle barn og unge får grunnleggende utdanning innen 2030, slik FNs bærekraftsmål sier.
I 2016 var tallet 69 millioner, så det går riktig vei. Men, som det understrekes fra Unesco i rapporten, 44 millioner er om lag halvparten av lærerne som finnes i dag.
De er spesielt bekymret for situasjonen i de afrikanske landene sør for Sahara og landene sør i Asia.
– I disse regionene er rurale og marginaliserte samfunn spesielt sårbare og står overfor betydelige ulikheter i tilgangen til kvalitetsutdanning, sier Tames.
Han påpeker samtidig at mangel på lærere er et globalt fenomen som rammer både nord og sør like mye, spesielt fordi lærere forlater yrket og ikke vender tilbake til klasserommet.
– I noen land i Europa pensjonerer mange lærere seg raskere enn kvalifiserte lærere kan erstatte dem.
I Unesco-rapporten står det at mindre enn to prosent av studentene i land som Østerrike, Sveits, Tyskland, Danmark, Italia og Portugal svarer at de vil velge seg en karriere som lærer.
Studier har også vist at så mange som 40 prosent av lærerne forlater yrket i løpet av de første fem årene i Canada, Hongkong, Storbritannia og USA. I Norge er tallet cirka 30 prosent.
Ifølge Unesco fører lav lønn, lav status og utfordrende arbeidsforhold til at læreryrket er lite attraktivt.
Deres tall viser at halvparten av alle land betaler lærere mindre enn andre yrker som krever lignende kvalifikasjoner.
Dette synker til bare 3 av 10 land i Europa og Nord-Amerika. I mange av landene i Afrika sør for Sahara tjener lærere så lite at de ikke kan dekkende grunnleggende familiebehov.
– Vi oppfordrer globale ledere til å prioritere utdanning ved å øke finansieringen, støtte lærerutdanning og iverksette robuste tiltak som tiltrekker og beholder lærere. Uten dette kan vi håpe å løse utdanningskrisen, sier Carlos Vargas Tames.
I år understreker UNESCO også viktigheten av å lytte til og ta hensyn til lærernes stemmer og deres kunnskap og erfaring.
– Lærere står i frontlinjen for utdanning og har førstehåndskunnskap om utfordringene og mulighetene i klasserommet. Ved å lytte til deres innsikt kan vi utvikle mer effektive og praktiske tiltak.
Unesco har eksempler på land der tiltak iverksettes:
I India, Indonesia og Mexico rekrutteres det store mengder nye lærere. I Kasakhstan, Kirgisistan, Japan og Bhutan har myndighetene økt lærerlønningene.
I Chile er lærernes arbeidsmengde redusert. I Sør-Korea har man satset på veiledning av ferske lærere og i Namibia, Mosambik og Benin er det blitt veldig mange flere utdannede lærere i skolene de siste årene.
– I år er det 30 år siden Verdens lærerdag ble en internasjonal merkedag. Hva vil du si til lærerne der ute i den anledning?
– Jeg vil uttrykke min dypeste takknemlighet for deres dedikasjon og utholdenhet. Årets tema for Verdens lærerdag, som handler om å verdsette lærerstemmer, understreker deres kritiske rolle, ikke bare i klasserommet, men også som offentlige intellektuelle som former samfunnet. Deres innsikt og perspektiver er uvurderlige for å lede utdanningen fremover. Deres utrettelige engasjement for elevene er inspirerende, og deres innsats er avgjørende for å bygge en bedre fremtid for alle, sier Unescos Carlos Vargas Tames.
