FRANKRIKE: – Hvis blasfemi i det hele tatt skal finnes i hodet ditt, må du nødvendigvis være troende selv, sier lærer og doktorgradstudent Cédric Maurin (35).
Han har lunsj på en restaurant i Paris. For ni år siden opplevde han sitt livs største mareritt akkurat i denne byen.
Datoen var den 13. november 2015 og Cédric hadde nettopp fått sin første faste lærerstilling. Denne kvelden hadde han og kompisen kledd seg opp med skinnvester og brylkrem for å gå på konsert med Eagles of Death Metal.
Han stod inne i den populære konsertsalen Bataclan og vurderte om han skulle ta seg en øl eller gå frem til scenen da skuddsalver fra automatvåpen begynte å drønne.
Publikummere rundt ham falt om. Selv havnet han mellom bena på en fremmed. Han måtte klatre over døde kropper og vasse i blod for å bane seg vei ut. Den natten tok islamistiske terrorister livet av 130 mennesker og flere hundre ble såret.
For mange av de overlevende, Cédric inkludert, har det vært vanskelig å leve videre.
Han har slitt med hukommelsestap, søvnforstyrrelser og dårlig konsentrasjon. Det ble mange sykemeldinger. Den lengste varte i to år. Men han hadde hele tiden et klart mål.
– For meg var det livsviktig å komme tilbake i lærerjobben.
Nå jobber 35-åringen i halv stilling og tar samtidig en doktorgrad i historie på Sorbonne-universitetet i Paris. Skolen han jobber ved er en kombinert ungdomsskole og videregående skole.
– Jeg er en av de få Bataclan-overlevende som har fått svært god oppfølging med skikkelig traumeterapi, og jeg er en av de få som i dag klarer å leve noenlunde «normalt» og være i jobb, forteller Cédric.
Han underviser i historie, geografi og det det stadig viktigere, men også mer ømtålige faget «etikk og samfunn», der tema som ytringsfrihet og det særfranske sekularismebegrepet står på pensum.
Det er de samme fagene som Samuel Paty, læreren som ble halshugget i 2020.
Og akkurat som Paty har Cédric mange ganger vist frem karikaturene av profeten Muhammed i timene sine.
– Når det gjelder ytringsfrihet må vi ikke vike en tomme, og aldri gi opp. Som Paty og mange andre, har jeg også vist elevene mine den kontroversielle Charlie Hebdo-tegningen av Muhammed med en stjerne i anus.
Tegningen han beskriver er fra en 2012-utgave av satiremagasinet Charlie Hebdo. Karikaturene var årsaken til at redaksjonen ble utsatt for et terrorangrep tre år senere.
Totalt ble 12 mennesker drept og 11 såret. Etter angrepet ble tegningen Cédric beskriver, tatt med i det franske utdanningsdepartementets forslag til undervisningsmateriale for å illustrere og utveksle tanker i klasserommene om ytringsfrihet, blasfemi og sekularisme.
Cédric trekker de historiske linjene.
På 1800-tallet ble de store politiske ideene innført i det franske samfunnet. Denne perioden er begynnelsen på demokrati, trosfrihet, likestilling, vitenskapelig rasjonalitet og ytringsfrihet. Den franske sekularismen, la laïcité, handler om statlig nøytralitet og et skille mellom stat og religion. Den er knyttet til arven fra opplysningstiden og den franske revolusjonen som avviste ideen om et kongedømme «av Guds nåde».
– Sekularisme i den offentlige skolen betyr at vi ønsker alle velkommen, uansett hva de tror på eller ikke.
Da Samuel Paty tok opp disse temaene i timene sine, inviterte han til debatt ved å lage to kolonner på tavlen: «Jeg er Charlie» og «Jeg er ikke Charlie». I en dokumentar av BFM-TV forteller kollegaer av Paty hvordan elevene hans ble oppfordret til å argumentere.
Paty ville at alle elevene skulle si meningene sine. Han dømte ingen.
Blant flere andre karikaturer av andre religiøse og verdslige maktfigurer, viste Paty elevene den nevnte antennelige nakentegningen av Muhammed. I forkant hadde elevene som ikke ville se den, fått lov til å forlate klasserommet. Men alle ble sittende. «Noen fniste, men det var egentlig en helt vanlig time», forteller en elev i dokumentaren.
Det eneste som var litt uvanlig, var at én av elevene ikke var til stede. Hun var utvist. Og for å slippe å fortelle dette hjemme, klaget hun i stedet til foreldrene og sa at Paty hadde sendt alle de muslimske elevene på gangen den dagen. Faren reagerte sterkt, blant annet på sosiale medier. Han påstod at Samuel Paty diskriminerte muslimer og fortjente å bli irettesatt.
Slik startet ryktene om at Paty var rasist, og ryktene førte til trusler.
På Twitter ble det oppfordret eksplisitt til vold mot historielæreren som «straff» for at han hadde vist frem karikaturer av profeten Muhammed. Adressen til skolen og Patys privatadresse ble delt på nettet. De siste 11 dagene på jobben og i livet, levde Paty i frykt. Selv om rektor varslet om truslene høyere opp i systemet, til både etterretningsvesenet, politiet og ordføreren i Conflans-Sainte-Honorine, skjedde det ingen ting.
Truslene splittet også lærerstaben. Noen tvilte på Patys hensikter. Gjorde han rett i å vise karikaturene fra Charlie Hebdo?
Én av kollegene sier i dokumentaren at da en representant for statsforvalteren stilte opp på skolen, var det Paty som måtte stå til rette for undervisningsmetodene sine. Han fikk ingen støtte. Observatøren skrev i rapporten sin at situasjonen nå var under kontroll.
Den samme kollegaen mener Paty burde fått politibeskyttelse. I stedet hadde han en hammer i sekken sin. Det var det eneste han hadde å forsvare seg med. Da 18 år gamle Abdoullakh Anzorov angrep ham med på åpen gate, var han sjanseløs.
Fem elever, 14- og 15-åringer den gangen, hadde fått penger for å vise ham hvem Paty var. Anzorov ble skutt og drept av politiet kort tid etter angrepet. I 2023 ble de andre ungdommene dømt i en fransk ungdomsdomstol.
Les også: Én av tre lærere er redde for å vise Muhammed- karikaturer
Akademisk frihet betyr at lærere skal kunne undervise i sitt fag og aktuelle samfunnsspørsmål uten sensur og kontroll, og uten frykt for represalier.
I en undersøkelse Utdanningsnytt gjorde i 2020 svarte nesten halvparten av norske lærere at de synes det er krevende å undervise i temaer som kan virke støtende på elever.
Én av fire sier at de flere ganger har unngått slike temaer i undervisningen.
På spørsmål om hvilke temaer det gjaldt, er religion, seksualitet, selvmord og islam stikkordene som oftest blir nevnt.
Kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Utdanningsnytt
Cédric mener vi må lære mer av hendelsene som har rammet Frankrike de siste 10 årene.
– Rett etter attentater får vi lærerne litt bedre oppfølging. Til og med mediene hyller oss i to uker før de går tilbake til den vante lærer-bashingen, sier han.
Han mener noe av problemet er at lærerne i alt for stor grad blir stående alene. De opplever ikke støtte i systemet, enten det dreier seg om trusler og vold, eller når de må sanksjonerer elever.
– Å utvise elever kan være direkte farlig. Du må være årvåken, særlig hvis det er elever som det mistenkes at kan utgjøre fare.
I 2023 ble Frankrike nok en gang rystet av et lærerdrap.
Dominique Bernard ble drept med ved skolen der han jobbet, i Arras.
Gjerningsmannen Mohammed Mogouchkov, var en tidligere elev som var kjent av den franske sikkerhetstjenesten (DGSI) fra før. Fransklærer Bernard ble stukket med kniv i halsen og brystet da han grep inn for å beskytte elevene sine.
Mye av det vonde fra Bataclan kommer til overflaten igjen for Cédric når terrorangrep skjer. Han er fortvilet over disse brutale drapene på lærere som bare gjorde jobben sin. Selv forsøker han å bringe videre mye av det Samuel Paty også sto for.
Han lar elevene diskutere både Mohammed-karikaturer og blasfemi i timene.
– Noen ganger klarer jeg å ufarliggjøre argumentene deres litt. Det betyr ikke at jeg klarer å overbevise dem, men om jeg kan gi dem et kritisk begrepsapparat og få dem til å lytte til en motstemme og tenke litt, er det et skritt på veien. Det føles veldig godt å kanskje kunne bidra til litt mer kjærlighet mellom mennesker, sier Cédric.
Det aller beste synes han er når elevene debatterer mot hverandre.
– Men da må du ha tid og ressurser til å gjøre det skikkelig.
Selv om det er satt av en time til «Etikk og samfunn» hver fjortende dag, mener Cédric at faget ofte blir nedprioritert. På grunn av tidsmangel og berøringsangst går disse timene ofte med til å repetere stoff fra historie eller geografi i stedet.
Etter lærerdrapene opplever likevel Cédric at rektorer og andre er mer våkne. Men han savner flere ressurser, slik at lærerne faktisk kan utføre oppdraget de har i klasserommet.
̶ Vi er for få lærere og har for lite tid og midler, sier han.
I Paris er klassene overfylte. De er ofte 36 elever eller flere. På skolen der Cédric jobber tar de ta imot 16 klasser denne høsten. Men de har bare 13 tilgjengelige klasserom. Lærere mangler de også.
̶ I løpet av 30 år, medberegnet inflasjonen, har lærerne tapt mellom 30 og 50 % av lønnen sin, men selv om løftene om lønnsøkning hadde blitt innfridd, har arbeidsforholdene forverret seg så mye at det uansett ville vært vanskelig å rekruttere, mener han.
Lærerne i Frankrike tjener opp poeng for erfaringer og antall år de har jobbet. De med flest poeng får velge først hvilke skoler de vil jobbe på. De velger som regel best mulig arbeidsvilkår for seg selv. De minst erfarne lærerne, og til og med ufaglærte, er dermed de som blir tildelt jobber på skolene som har størst utfordringer.
̶ At ferskinger og ufaglærte skal sette i gang å diskutere ytringsfrihet, når de allerede sliter med mobbing, vold og narkotika i skolehverdagen, høres håpløst ut, synes Cédric.
