VERDENS LÆRERDAG 30 ÅR
HALDEN: Hun sitter på kontoret sitt med en rettebunke med oppgaver som 2. års studentene ved lærerutdanningen i Halden skal ha tilbakemelding på. For 20 år siden var hun selv student ved samme studie.
– Jeg gikk på lærerutdanningen her. Det var ikke det jeg selv trodde at jeg skulle jobbe med da jeg gikk på videregående. En jobb innen reklame virket lovende, men det fant jeg fort ut at det ikke var noe for meg. Så var jeg innom idrett grunnfag før jeg endte opp på lærerstudiet.
Det skulle vise seg at det var riktig hylle for henne. Da hun var ferdig utdannet, begynte hun å jobbe på småtrinnet ved Hjortsberg barneskole i Halden.
– Det er så gøy og givende å få lov å ta imot 5- og 6-åringer som begynner på skolen, og følge utviklingen deres de første årene. Men etter noen år i lærerjobben fikk jeg lyst til å utvikle meg videre. Det er ikke så mange karriereveier i skolen, så jeg søkte meg til en skolelederstilling i kommunen, forteller Veronica.
Å være skoleleder var en nyttig erfaring, men Knigge kjente at det var ikke helt det hun hadde lyst til heller.
– Skolen jeg var ved var en såkalt lærerutdanningsskole, en skole som har et utvidet samarbeid med lærerutdanningen utover det å ta imot studenter i praksis. Da lærerutdanningen lyste ut en stilling som prosjektleder søkte jeg på den og fikk ansvaret for å videreutvikle det profesjonsrettede og praksisnære i studiet.
I tillegg underviser Veronica i pedagogikk og er trinnkoordinator for 2. års studentene.
– Det er en light versjon av å være kontaktlærer.
Ansatte i undervisningsstillinger i akademia har ofte lavere lønn enn hva en lærer i skolen har. Det synes hun er synd.
– Det burde ikke være sånn. Lærere som er kvalifisert til å undervise i høyere utdanning vil i en del tilfeller velge bort akademia på grunn av lønna, sier hun.
Men jobben som lærerutdanner har andre fordeler, forteller hun.
– Denne jobben har en helt annen frihet. Her kan jeg sitte uforstyrret i flere timer å jobbe med ting, og jeg kan til og med spise lunsj uten å bli avbrutt. I tillegg er det langt flere karriereveier her enn i skolen.
Veronica Knigge har mye erfaring fra klasserommet og praksisfeltet som hun tar med seg inn i sine forelesninger.
– Jeg tenker at det er viktig at foreleserne har praksiserfaring. Jeg husker selv at de foreleserne som hadde erfaring fra praksis gjorde undervisningen veldig relevant.
Etter at det ble lempet på inntakskravene til lærerstudiet var det også langt flere studenter som møtte opp på campus i Halden denne høsten.
– Vi har om lag 120 studenter på førsteåret mot 50 andreårs studenter og det er vi veldig glad for. Det er ikke så store forskjeller fra da jeg var student her for 20 år siden, jeg husker at vi også måtte møte på campus for å få godkjent utdanning - det føles naturlig tenker jeg. Vi vil jo gjerne se studentene så mye som mulig, både for å veilede dem, men også for å observere og gi de oppfølging.
Studenter ved landets lærerutdanninger skal i hele studieløpet sitt bli vurdert for om de er skikket til å bli lærer.
Ifølge Veronica Knigge opplever de en økning i skikkethetssaker.
– Sannsynligvis fordi vi har mye fokus på det. Personlig har jeg hatt mest befatning med skikkethet i forbindelse med at jeg har vært praksislærer på skolen der jeg jobbet. Jeg har aldri vært i borti saker som har krevd at studenten har blitt oppfordret til å slutte på studiet, men jeg vet at det forekommer, sier hun.
Det er ofte praksislærerne som ser om studentene er skikket eller ei. I samarbeid med lærerutdanningen gir de studenten råd på veien videre.
– Å utdanne nye lærere skjer i et samarbeide mellom oss på utdanningene og praksislærerne ved de enkelte skolene. Begge deler er viktig for å utdanne lærere som skal bli rustet til å møte den hverdagen som er ute i norske klasserom, sier Veronica Knigge
.
