Ole Einar må lage læremidler selv

KAUTOKEINO: Da Ole Einar Hætta var ferdig i militæret ble han huket inn som vikar ved Guovdageainnu skuvla (Kautokeino skole). Siden har han blitt. 

– Inspektøren sa at jeg måtte begynne på lærerskolen. Da gjorde jeg det, forteller han.

– Nå har jeg matematikk og naturfag, men jeg har også undervist i samisk og samfunnsfag.

30 år – 30 lærerhistorier

• Verdens lærerdag er en FN-dag som markeres den 5. oktober hvert år. 
• I år fyller dagen 30 år! I den anledning har vi møtt 30 lærere, verden over. 
• Mange står i store utfordringer: lav lønn, fattigdom, sensur og ressursmangel. Men deres historier handler også om læreglede, engasjement og håp.
• God lesing! 
  Les sakene her

Skolen er en 1.-10.-skole og har om lag 350 elever. Nordsamisk er undervisningsspråket. Det er ikke uproblematisk.

– Vi har læremidler til samisktimene, men i andre fag må vi ofte lage dette selv, sier Hætta.

– Etter at de nye læreplanene kom, har vi måttet lage mye på egenhånd for å få pensum på samisk, tilpasset samiske forhold. Etterslepet er stort.

Ingen styrking i ny lov

Opplæringsloven sier at alle læremidler skal foreligge på både bokmål og nynorsk.

Da loven ble revidert i fjor, jobbet mange for at rettigheten til samiske læremidler også måtte lovfestes, blant dem Utdanningsforbundet Nordland. 

I en uttalelse påpekte fylkeslaget at det samiske miljøet av lærermiddelutviklere er lite, og grunnet lavt elevtall tjener utviklerne lite på salg av samiske læremidler. 

Læremiddelutvikling gjøres ofte på deltid av lærere. Det kan også være med på å svekke rekrutteringen av samiskspråklige lærere om det ikke blir tatt tak i situasjonen, skrev fylkeslaget. 

Men ingenting skjedde.

Sametingsrådet ga derfor ikke sin tilslutning til den nye loven.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen ikke foreslår en tilstrekkelig styrking av samiske barns rett til opplæring i og på samisk når vi kjenner historien om hvorfor mange samer ikke kan snakke samisk i dag, uttalte sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Ole Einar Hætta påpeker at mangelen på læremidler gir samiske lærere langt færre valgmuligheter.

– I den norske skolen kan lærerne velge hvilket læreverk de ønsker seg. Vi må ta det som er oversatt til samisk - om det finnes.

Trespråklige

Han gikk selv på skole i Kautokeino. De hadde samiskstalende lærere og vokste opp som tospråklig.

– Den gangen var det flere barn som bare kunne samisk når de kom på skolen. Nå er de ofte trespråklig, med samisk, norsk og engelsk. Da jeg gikk på skolen fikk vi samiske elevene engelsk senere I skoleløpet enn elevene på norske skoler.

Han fikk lærerbøker på samisk på skolen, det er i andre sammenhenger han opplevde at han kunne trengt å få bøker oversatt til samisk.

– Da jeg skulle ta teorien for å kjøre opp måtte jeg ta den på norsk. Mange av setningen er veldig like, så der slet jeg med å lære meg alt sier Hætta.

Han mener at han i sin oppvekst så mer samisk språk enn hva barn gjør i dag.

– Andelen samisk i det daglige er mindre på grunn av at vi er så mye på nett, det har endret seg på den måten.

Tilpasninger i læreplanen

Men mye er også blitt bedre siden han begynte som lærer i 1988.

– Utdanningsdirektoratet har fått planleggingsverktøy på samisk. Det er en stor fremgang. I de nye læreplanene er det også lagt inn tilpasninger i flere fag, sier Hætta.

– I vår naturfagplan står det at elevene skal lære hvordan de klarer seg og overlever i naturen. Kunst og håndverk-planen har med samisk håndverk og i mat og helse er det lokale tilpassinger.

Men det finnes tilfeller der oversettingen er så dårlige at det fører til misforståelser.

– På nasjonale prøver i matematikk har vi opplevd at teksten har blitt oversatt på en sånn måte at det blir feil. Hvis eleven svarer på det som står i oppgaven stemmer ikke fasiten. Da hadde det kanskje vært bedre å bruke den norske teksten, men sånn bør det jo ikke være. Jeg kan føle en frustrasjon over at ikke oversetting og tilpassing til samisk prioriteres høyere.

Stolt same

I løpet av de 25 årene han har jobbet som lærer, har han tatt videreutdanning i matematikk og naturfag i Alta og Tromsø. Som samisk lærer er han ettertraktet. Det utdannes få samiske lærere og skolene har stort behov for kompetansen.

– Det er også et skrikende behov for folk med utdannelse i det samiske samfunnet. Jeg har fått flere tilbud fra andre steder. Jeg har blant annet undervist litt på høyskolen og fått tilbud derfra. Men jeg vil være i skolen, sier Hætta.

51-åringen liker at ingen dager er like og mener lærerjobben holder ham ung. Han må være fremme i skoa for å henge med i de unges verdene.

Sist, men ikke minst, har han et viktig oppdrag:

– Samiske lærere har et spesielt ansvar for å ta vare på det samiske og holde språket og kulturen i live. Jeg er stolt av å være same, sier Ole Einar Hætta.