VERDENS LÆRERDAG 30 ÅR
Sergios utradisjonelle metode løftet elevene til toppnivå
I fjor ble historien om den meksikanske læreren til spillefilm.
MEXICO: – Vi må være ærlige; ikke alt pensum på barneskolen er like morsomt, sier Sergio Juárez Correa.
– Men alle barn er født nysgjerrige og vår jobb som lærere er å vekke nysgjerrigheten til live i klasserommet. Som lærer er ikke du ikke bare en veileder, du er en vekkerklokke.
Derfor starter han alltid dagen med lek.
– Med bakgrunn i leken, stiller jeg spørsmål som får elevene til å tenke over ting. Så dukker det opp synspunkter, tvil og nye spørsmål. Slik utvikler temaet seg på en måte som gjør at de opplever at de selv styrer hva de vil lære, sier han.
Da de laget butikk i klasserommet, med esker, hermetikkbokser og melkekartonger kunne de snakke om de forskjellige rollene, øve på hoderegning og sosialisering.
Når elevene lager geometriske figurer i skolegården får de regne ut omkrets og areal, og se at figurene går igjen i den virkelige verden. Andre ganger gjemmer han ord inne i klasserommet som elevene må finne:
– Så spør jeg hvor de har sett ordet før, om de forbinder det med et tema, om det har relevans for nærmiljøet eller livet deres, forklarer Sergio.
– Når de finner disse knaggene blir det mer interessant for dem. Jeg forsøker å gjøre læringen virkelighetsnær.
Målet er at timene hans aldri skal være kjedelige.
– Jeg følger ikke lærebøkene side for side, men leter stadig etter nye innganger og forsøker så se ting fra elevenes ståsted. Det er viktig at de får oppdage på egenhånd, i stedet for at jeg bare står og snakker.
Best i landet
Metoden utviklet han da han jobbet som lærer ved barneskolen José Urbina López, som ligger i utkanten av grensebyen Matamaros. Sergio fikk jobb her i 2011.
Skolen ligger i et fattig område ved en nedlagt søppelplass og hadde ikke stort å vise til av faglige resultater.
I de nasjonale Enlace-prøvene, som er standardiserte prøver som alle elevene i den meksikanske grunnskolen avlegger, skåret elevene lavt i både matematikk og spansk. Da Sergio overtok klassen, hadde de en gjennomsnittsskår på 55 prosent i matematikk og 67 prosent i spansk.
Etter ett år hvor han eksperimenterte med sin alternative metode, hadde elevene i gjennomsnitt 93 prosent riktig i matematikk og 97 prosent i spansk.
Mexicos sjetteklassing med aller høyest snitt i matematikk var en av Sergios elever. Paloma Noyola, var yngst av åtte søsken og bodde rett ved søppelplassen hvor foreldrene var søppelsamlere.
For Paloma og medelevene ble timene med Sergio et lyspunkt i en hverdag med mange utfordringer.
Og et tiår senere ble historien om Sergio og Paloma til spillefilm.
På Sundance-festivalen i 2023 stod «Radical» på plakaten. Filmen stakk av med prisen "Festivalens favoritt".
Sergio blir også stadig invitert til seminarer og konferanser hvor han deler sin metode og erfaringer med andre lærere. Ofte sammen med Paloma.
I 2023 trådte dessuten skolereformen «Den nye meksikanske skolen» i kraft.
– Denne passer godt inn med hvordan jeg har arbeidet de siste årene, forteller Sergio.
– Reformen åpner for at lærerne i større grad kan tilpasse læringsmekanismene til hver enkelt gruppe. Den legger vekt på å jobbe prosjektbasert og vi skal ikke lenger bare evaluere elevenes kunnskap i de ulike fagene, men selve læringsprosessen og hvordan de sosialiserer seg.
Motivert av sin egen lærer
Da Sergio begynte som kontaktlærer for Palomas klasse i 2011, hadde han jobbet som lærer i sju år og hadde en femårig lærerutdanning under beltet. Det var hans egen lærer fra sjette klasse som inspirerte ham til å gå den veien.
– Han fant alltid en måte å gjøre timene interessante på, forteller Sergio.
Lærerens ord til ham på siste skoledag har fulgt ham de tjue årene han selv har stått i klasserommet.
– Han sa til meg at alt jeg gjorde måtte jeg gjøre med entusiasme, og at hvis jeg gjorde mitt beste, så kunne jeg kanskje forandre verden. Og jeg trodde han.
En annen inspirasjonskilde har vært den indiske forskeren Sugata Mitra.
I 1999 plasserte Mitra en datamaskin i en kiosk i slummen i New Dehli og lot barna få bruke den fritt. Eksperimentet hadde som mål å bevise at barn veldig enkelt kunne lære ved hjelp av datamaskiner, selv om de ikke hadde noen formell opplæring. Siden er eksperimentet blitt gjentatt flere ganger i India og Kambodsja.
– Jeg ble inspirert av hvordan barna fikk utforske på egen hånd og tilegne seg kunnskap, sier Sergio.
Lenge jobbet han for at Paloma og de andre elevene ved José Urbina López også skulle få en datamaskin. De trodde det var i boks også, men da teknologiansvarlig fra utdanningsmyndighetene kom tegnet han i stedet datamaskinens ulike deler på tavla og forklarte hvordan den fungerte.
Da solgte Sergio bilen sin og kjøpte en laptop selv.
– Den fikk elevene bruke for å skaffe seg informasjon til prosjekter de jobbet med, forteller han.
Skolen han jobber ved i dag ligger mer sentralt til i Matamoros og elevene her har større tilgang til datamaskiner og internett enn hva Paloma og medelevene hadde.
– Jeg prøver å utnytte mulighetene teknologien gir‚ både ved å variere innholdet i undervisningen og ved å få elevene til selv å lete etter informasjon.
Men det aller viktigste for han er at elevene har lyst til å dra på skolen.
– Det mest givende jeg kan høre er når en elev sier at han har det gøy i timene mine.