VERDENS LÆRERDAG 30 ÅR

Sasha pakka kofferten for å gi urbefolkningsbarna skolegang

Sasha Hilde Koomen (36) gjør det hun kan for å få elevene på skolen. Noen ganger dukker det også opp fjes hun aldri har sett før.

Publisert Sist oppdatert

AUSTRALIA: – Det var en stor overgang å flytte hit. Det er helt annerledes her enn jeg har vært vant til, sier Sasha Hilde Koomen. 

For et halvt år siden pakket læreren ned livet hun og datteren hadde i storbyen Melbourne og satte kursen mot Galiwin’ku på Elcho Island. Øya, som ligger utenfor nordkysten av Australia, er hjemmet til et stort antall urfolksgrupper. Her bor om lag 60 stammegrupper som snakker 22 forskjellige språk og dialekter. I Galiwin’ku bor Yolngu-folket, og det var hit Sasha flyttet. 

Utvekslingsprogram Hun hadde vært der flere ganger før. Etter at hun tok en mastergrad i komparativ og internasjonal utdanning, bestemte hun seg for å vie lærerkarrieren til å bedre utdanningsmulighetene for barn i urfolksgrupper. 

I 2018 startet hun og et par lærerkolleger et utvekslingsprogram med Shepherdson College i Galinwin’ku. 

– Første gangen jeg var her, forelsket jeg meg i samfunnet og øya. Det er en følelse av fellesskap her som du ikke får mange andre steder i verden. Men det er mye som er annerledes fra skolene der jeg har jobbet før, sier hun. 

Urbefolkningen aborginerne utgjør om lag tre prosent av Australias 24 millioner innbyggere. Samtidig er de overrepresentert i statistikken over kriminalitet, sykdom og arbeidsledighet, og de har lavere forventet levealder. Den australske regjeringen har erkjent at utdanning er nøkkelen for å tette dette gapet og har økt sin innsats for å få det til. 

30 år – 30 lærerhistorier

  • Verdens lærerdag er en FN-dag som markeres den 5. oktober hvert år. 
  • I år fyller dagen 30 år! I den anledning har vi møtt 30 lærere, verden over. 
  • Mange står i store utfordringer: lav lønn, fattigdom, sensur og ressursmangel. Men deres historier handler også om læreglede, engasjement og håp.
  • God lesing! 
    Les sakene her

I 2020 samarbeidet australske myndigheter og representanter for Aboriginal and Torres Strait Islander Coalition of Peaks om å utvikle en nasjonal avtale som har fått navnet Closing the Gap. I avtalen er det identifisert flere mål, og mange av dem er knyttet til skole og utdanning. De handler om å bedre skoleoppmøtet blant urfolksbarna, øke elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning, sørge for at flere tar høyere utdanning og dessuten sørge for at flere fra urbefolkningen utdanner seg til lærere. 

Varierende oppmøte Ved Sheperdson college, der Sasha jobber, får elevene gratis skolegang. De får også ett gratis måltid hver dag og har tilgang til læremidlene de trenger. Likevel kommer ikke alltid elevene til skolen. 

Klassen Sasha har, en ren jenteklasse, teller for eksempel 49 elever på papiret, men ifølge henne har aldri mer enn 28 møtt opp samtidig.

Når ferien er over, arrangerer de en tilbake-til-skolen-marsj, der de sprer budskapet om at et nytt skoleår begynner. Men marsj til tross: 

– På årets første dag var det bare tre av elevene som kom, sier Sasha. 

Skolen har derfor begynt å premiere elevene som har godt oppmøte. Om barna har 85 prosent nærvær kan familien få økonomisk støtte. 

Andre ganger dukker det opp elever Sasha aldri har møtt før. 

Forrige måned var det en musikkfestival på øya. Da kom familier på besøk langveisfra, men ikke alle hadde råd til billetten hjem. Noen av barna fant veien til klasserommet til Sasha. 

– Folk kommer og drar, det er sånn samfunnet her fungerer. Jeg tar imot alle elevene som dukker opp og gjør mitt beste for at de skal lære noe i timene mine, sier hun. 

Klassen hennes er dessuten satt sammen av elever fra fire ulike årskull. I tillegg til engelsk snakker de åtte ulike varianter av språket Yolngu Matha. Det byr på faglige utfordringer. 

FNs erklæring om urfolks rettigheter

I FNs erklæring for urfolks rettigheter er det fastsatt individuelle og kollektive rettigheter for urfolk, inkludert rettigheter til kultur, identitet, språk, arbeid, helse og utdanning.

I artikkel 14 heter det blant annet at: 

Individer tilhørende urfolk, særlig barn, har rett til alle nivåer av og former for statlig utdanning, uten diskriminering.

Statene skal, sammen med urfolk, treffe effektive tiltak slik at individer tilhørende urfolk, særlig barn, herunder de som lever utenfor sine egne lokalsamfunn, har tilgang til opplæring i sin egen kultur og på sitt eget språk, når det er mulig.

Sasha skulle også gjerne sett at skolen hadde tilgang på en sykepleier. Mange av barna trenger medisinsk oppfølging. Et annet problem er å skaffe nok lærere. 

– Vi har store problemer med lærermangel. Ulike statlige programmer støtter lærere som tar seg jobb på avsidesliggende skoler, men de blir ofte bare ett år. Utfordringen er å få dem til å bli, sier Sasha. 

 Selv er hun svært takknemlig for alt hun har opplevd i Galiwin’ku.

– Alle australiere burde oppleve et samfunn som dette. Fordi det er vakkert, men også for å forstå historien og kulturen til det vi nå kaller Australia, sier Sasha Hilde Koomen. 

Verden mangler 44 millioner lærere

FNs bærekraftsmål nummer 4 er å sikre inkluderende og rettferdig utdanning av kvalitet og fremme livslang læring for alle innen 2030. 

Det mangler 44 millioner nye lærere på verdensbasis om man skal nå dette målet. Behovet er størst i landene sør for Sahara. Der trengs det 15 millioner lærere de neste seks årene. 

UNESCOs råd er å bedre lærernes lønns- og arbeidsvilkår, sørge for bedre lærerutdanninger, styrke internasjonalt samarbeid og lytte til lærerne når man utformer utdanningspolitikk. 

Analyser viser at halvparten av alle land i dag betaler lærerne mindre enn andre yrker med lignende kvalifikasjonskrav.

Powered by Labrador CMS