Peter vant 1 million dollar. Han bruker alt på skolegang for kenyanske barn. 

KENYA: Det er musestille i det mørke, sparsommelige klasserommet. Elevene venter på temaet for dagens fysikkundervisning.

– I dag skal dere finne tyngdepunktet, sier Peter Tabichi.

Han går fra benk til benk og deler ut håndlagde materialer.

– Oppfinnsomhet er nøkkelen når det ikke finnes ressurser! Du må improvisere siden undervisningsmaterialer er så dyre, forklarer han.

For fem år siden ble Peter Tabichi verdenskjent da han vant den prestisjefylte «Global Teacher Prize 2019» og én million dollar i prispenger. Prisen som blir delt ut årlig av «Varkey Foundation», gis til en lærer som har gjort en bemerkelsesverdig innsats. Peter Tabichi har gjort nettopp det. Hans engasjement, harde arbeid og tro på elevenes talent har snudd livene til mange barn og unge. Dessuten gir han bort lønnen sin til fattige.

– Undervise er hans kall!

Man må kjøre kilometervis på humpete, støvete veier før en kommer frem til til landsbyen Pwani, der Keriko Mixed Day Secondary School ligger. Klokken 06.30 hver morgen kommer elever syklende. Noen bor bortimot en mil unna. Her, midt i hjertet av Kenyas Rift Valley, lever de fleste i dyp fattigdom. For ti år siden fikk rundt 150 elever undervisning i klasserom som lignet på blikkskur. I dag har skolen skikkelige klasserom og 800 elever.

– Det unike med Peter er at han aldri gir seg. Han bruker alle verdens metoder til å forklare sånn at du forstår, sier en av dem, 18 år gamle Mwangi Michael Wangunyu.

– Mitt første klasserom hadde jordgulv og vegger av leire. Som barn hadde jeg aldri sko, annet enn i kirken på søndager. Ikke at det var noe problem, det var bare sånn det var, sier han og smiler.

Faren var inspirasjonen

Tabichi selv vokste opp i byen Kisii, sørvest i landet, med en mor som var bonde og en far som var lærer.

Storebroren var mattegeni og fikk snart Peter til å elske faget også. Faren var læreren hans i flere år på grunnskolen. Det vekket interessen for læreryrket.

– Det var han som gjorde at jeg bestemte meg for å bli lærer. Mange sier at jeg ligner på faren min, at vi har samme måte å undervise på, sier han og ler.

30 år – 30 lærerhistorier

• Verdens lærerdag er en FN-dag som markeres den 5. oktober hvert år. 
• I år fyller dagen 30 år! I den anledning har vi møtt 30 lærere, verden over. 
• Mange står i store utfordringer: lav lønn, fattigdom, sensur og ressursmangel. Men deres historier handler også om læreglede, engasjement og håp.
• God lesing! 
  Les sakene her

Barndommen var preget av studier og streng disiplin. Det var aldri en selvfølge å gå videre til neste årstrinn. Og aldri en selvfølge med skolepenger. Da Peter var ti år gammel døde moren hans. Verden raste sammen for unggutten.

– Det var en vanskelig tid. Jeg strevde lenge etter det, sier han.

Fra den dagen var det faren som stilte opp for søsknene.

– Jeg har tenkt mange ganger på hvorfor pappa alltid hadde samme klær på seg. Nå vet jeg at alt han tjente gikk til skoleutgifter. Han prioriterte utdanning for oss barna.

Farens sterke religiøse tro smittet også over på Peter. Kirken var en stor del av oppveksten og han har selv valgt et liv som fransiskanerbror i den katolske kiren. Med det har Peter Tabichi sagt nei til et liv med familie og materialistiske ting.

– Jeg har hjerte for å gi og det vil jeg takke min tro for. Jeg tjener ikke mye, men jeg har aldri følt at de pengene er mine. Jeg har valgt å gi min lønn til samfunnet. Folk har enorme behov og et lite beløp kan gjøre stor forskjell, sier han.

Ble truet av elevene

Da han var ferdig på lærerutdanningen underviste han i matte, fysikk og vitenskap ved en privatskole for toppstudenter. Skolen hadde internett og alle tenkbare fasiliteter. Peters engasjement og unike undervisningsmetoder ble snart oppdaget og han fikk priser for sin innsats.

– Det var gøy å få priser, men det var ikke nok for meg. Jeg visste at disse barna uansett hadde alle muligheter i verden, så hvilken forskjell kunne jeg gjøre? Jeg drives av å gjøre noe for de barna som ikke har det enkelt.

I 2015 tok han fatt på lærerjobben ved Keriko-skolen. Kontrastene mellom den rike privatskolen til den statlige skolen var enorme. Ved Keriko hadde de bare én datamaskin, ustabilt strømnett, dårlig internett og en elev-lærer-ratio på 58:1. Det var ingen enkel oppgave han hadde tatt på seg.

– Jeg husker at elevene var ekstremt lite disiplinerte og som lærer ble jeg truet og nesten banket opp, sier han.

Til topps med forskning

Men han ga ikke opp. Peter startet vitenskapsklubber og miljøvernprosjekter. Ulikt andre skoler, som har nesten utelukkende fokus på teori, kjennetegnes skolen hans av et kreativt miljø der barna lærer ved praktisk undervisning og eksperimenter. Fra 2018 har elevene hans deltatt i nasjonale vitenskapskonkurranser som tidligere kun var for private og internasjonale skoler. 

Peter hjelper gjerne elevene med å designe forskningsprosjekter. I et drivhus på skolen har barna lært å gro den blågrønne algen Spirulina, som brukes til ernæring ved måltidene.

– De fleste av barna her kommer fra ekstremt fattige kår og det er vanlig at de kun spiser ett måltid om dagen. Spirulina er veldig næringsrikt og er et godt supplement, sier han.

Flere av prosjektene er blitt anerkjent på nasjonalt nivå. Et av dem er et verktøy som gjør blinde i stand til å måle gjenstander. Elevene som jobbet med det prosjektet er i dag studenter ved prestisjefylte skoler i USA. Keriko-skolen har fått mange priser. The Royal Society of Chemistry ga elevene gull for et prosjekt der de brukte planteliv for å generere elektrisitet.

– Jeg forsøker å bruke elevenes styrker og personlige egenskaper og det er magisk å se hvordan selvtilliten deres vokser. Nå føler de at ingen prosjekter er for store!

Læreren Benjamin, som var Peter Tabichis mentor da han begynte på skolen i 2015, er forbauset over at han har valgt å bli.

– Tenk å vinne en så stor pris som «Global Teacher Prize» og aldri ha en tanke på å forlate skolen for bedre tilbud. Det viser at han bryr seg lite om penger. Å undervise er hans kall i livet, sier Benjamin.

– Alt har en løsning!

Deler av prispengene på nesten ti millioner kroner, har Peter Tabichi brukt til å starte Peter Tabichi Foundation, som fremmer tilgang til kvalitetsutdanning til utsatte barn. Han har også brukt penger på å gi Keriko-skolen et borehull og oppgradert infrastruktur. 

– Hvis jeg bare kunne finne en måte å gjøre en replika av skolen, slik at elever over hele landet kan få samme mulighet. Det er den store drømmen, sier han.

I klasserommet utfordrer han barna til å tenke utenfor boksen også. De må prøve og feile for å lykkes.

– Livet her er hardt for mange og det handler om å finne løsninger på problemer.

Peter inspirerer oss til å satse på skolen for å kunne endre samfunnet for morgendagens generasjon. Han sier alltid: Hver utfordring har sin løsning!, sier Githaw Peris Wanjiru (18).