VERDENS LÆRERDAG 30 ÅR
ÅLESUND: - Da saken var oppe i rektormøtet var vi i og for seg enige om at det var greit med felles praksis. Men jeg hadde aldri forestilt meg at det, i 2024, skulle ende med et flaggforbud, sier Hallgeir Buset (62).
Et halvt år er gått siden Ålesund-rektoren ble norgeskjent da han heiste regnbueflagget på Blindheim ungdomsskole. Kommunen hadde vedtatt flaggforbud til Pride, men det nektet Buset å følge.
«Her trosser rektor prideflagg-forbudet», var overskriften hos TV2. «Ålesund-rektor nekter å følge ordre», skrev VG.
– Vi har en fordømt plikt til å kjempe for dette, sa Buset til avisen.
– Begrunnelsen for vedtaket var at rektorene skulle slippe å stå i stormen, men det er da for pokker akkurat det vi skal. Som rektor har jeg ansvaret for hva slags skole jeg leder. Vi skal stå opp for ting vi mener er viktig, sier 62-åringen i dag.
Blindheim er en bygd like utenfor Ålesund by. Buset flytta hit som liten gutt og 12 år gammel gikk han inn dørene til Blindheim ungdomsskole for første gang. Da var skolen helt ny. Til neste år feirer de 50 års jubileum. Buset har vært her i 38 av dem. Først som elev, så lærer og nå som rektor.
Det hender at han lengter tilbake til labben i naturfagsrommet, men han trives i rektorstolen også.
– Jeg liker å jobbe med ungdom. Som rektor er jeg opptatt av å være til stede. Jeg bruker mye tid med elevene og lærerne mine. Døra inn til kontoret står alltid åpen, forteller han.
– Og så har jeg fått tigga meg til noen undervisningstimer med en gruppe elever i matematikk. Det er jeg glad for.
Det lå liksom i korta at han skulle velge en karriere i skolen. Han er lærerbarn selv og etter videregående var valget enkelt. Lærerutdanningen tok han ved NTNU før han returnerte til Sunnmøre.
Nå er lærergjerningen ført videre til neste generasjon da hans datter Marte arbeider som realfagslektor i Trondheim.
På Blindheim har Buset engasjert seg i det meste. Han har jobbet med barn og unge i all sin tid – i skolen og som trener i Blindheim idrettslag. I 2017 bestemte Ungdomsrådet i Ålesund å gi ham Ungdommens kulturpris.
Da flaggsaken kom opp var det nettopp ungdommene han selv rådførte seg med.
– Jeg tok opp saken med styret i Elevrådet. Det var viktig for meg at de fikk komme med sine synspunkter. De har rett til å bli hørt om hvordan skolen skal være. Og de var helt enige i at det flagget måtte opp.
– Hva slags reaksjoner fikk du ellers?
– De aller fleste var positive. Og de få negative brydde jeg meg ikke om. Det var litt rart å ta støyten, men jeg visste at det var riktig å heise det flagget.
Organisasjonen Sex og samfunn nominerte skolen til Skamløs-prisen 2024 etter flaggheisingen. Og både nestlederen i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen, og lokallagslederen i Ålesund, Reidun Blankholm, skrøt av Buset i Utdanningsnytt.
Oppmerksomheten han fikk som rektor, var han imidlertid ikke så opptatt av selv.
– Men det var viktig for meg å ta et standpunkt, sier han.
Det er ikke alltid like lett. Som rektor står man ofte i en skvis, innrømmer Buset. Man skal svare til alle, både oppover og nedover i systemet, og samtidig ivareta skolens omdømme.
Blindheim-rektoren tror ikke folk der ute forstår hvordan det er å drive skole i dag.
– Vi er tynt på all verdens måter. Vi tryller frem løsninger, men det er faktisk umulig å bruke den samme krona tre ganger, sier han.
– Det er et stort misforhold mellom samfunnsoppdraget vårt og de ressursene vi får.
I vår gjennomførte Utdanningsnytt en undersøkelse blant skoleledere om økonomi. 8 av 10 bekymrer seg for økonomien. 6 av 10 mener de ikke har god nok økonomi til å gi et fullverdig og forsvarlig undervisningstilbud til elevene. 9 av 10 sier at de bryter loven.
Buset takker lærerne for at skolen hans kan gi det elevene det tilbudet de gjør.
– De gjør en enorm jobb. Langt utover det som kan kreves av dem. Jeg er så stolt av lærerne mine at jeg kan ikke få sagt det.
Et av skolens tilbud er Ukulturskolen. Den er Hallgeir Buset ekstra stolt over.
– Hver tirsdag kveld, fra seks til ni, åpner vi skolen for elevene. Fem lærere stiller opp hver gang – helt frivillig. Elevene får spille spill, lage mat, spille i band eller bare henge med venner. Tirsdag til uka skal vi helsteke et lam, forteller han.
Tilbudet er en reaksjon på at alle fritidsklubbene er nedlagt og ikke kryr av tilbud til ungdommene på kveldstid.
– Ikke alle ungdommer holder på med idrett. De trenger et sted å være, sier han.
Det relasjonelle er viktig for Blindheim-rektoren. Han snakker om å bygge laget. Da passer det godt at han trekker frem Nils Arne Eggens «Go’ foten-teori». Den lever han etter.
– Alle er gode på noe. Alle vil bli likt. Og alle har noe å bygge videre på. Det er den viktigste pedagogikkboka som noen ganger skrevet.
Han har en visjon om å skape en skole der alle føler seg trygge, der elevene blir sett og hørt, men hvor de også opplever å få et ansvar for seg selv og andre.
For Hallgeir Buset handler det om å skape gode relasjoner. Og om å tåle hverandre.
– Man trenger ikke være venner på fritiden, men i klassen, i kollegiet og på skolen, der er vi en del av det samme fellesskapet. Vi kan være uenige, men vi skal være snille med hverandre og tåle hverandre, sier han.
– Ungdom tåler dessverre mindre før. Jeg synes det er synd at foreldre ikke er mer opptatt av å skape robuste unger.
Han mener alt for mange av dem overlater oppdragerjobben til skolen.
– Noen har en forventing om at vi skal fikse opp i alle problemer, også de som oppstår på fritiden. Det er en skremmende utvikling, sier Buset.
– Vår oppgave er å sørge for at elevene har det trygt og godt på skolen, men vi kan ikke ta ansvaret på fotballtrening, når de gamer eller på Snap chat.
Han anerkjenner samtidig at lærerne har en enorm påvirkningskraft på elevene.
– En «dårlig» lærer kan ødelegge en elev. En god lærer kan få ham eller hun til å vokse. Vi må se hele mennesket. Det er utrolig viktig, sier han.
For å få til det, må man ha trygghet i bunn, sier Buset. Og da må alle lærerne få tid til å bygge relasjoner. Ved Blindheim skole har alle kontaktlærerne halv annen time ekstra i uka til elevsamtaler. To ganger i måneden har de en til en-samtaler med hver elev.
– Uten trygghet, ingen læring. Så enkelt er det, sier Hallgeir Buset.
