Nataliia Dembrovska (38) underviser online, fra en øde landsby med utedo og uten innlagt vann – på flukt fra krigen.

Nesten 3.800 ukrainske skoler er blitt bombet til ruiner eller har fått store skader etter at krigen brøt ut i 2022.

40 prosent av barna i landet er uten tilgang til jevnlig skolegang. 5,3 millioner barn har mistet viktig undervisning.


UKRAINA:
Noen timer med bil sørover fra hovedstaden Kyiv ligger en landsby med gamle hus, litt inn til venstre, skjult i en skog, forbi en jernbaneovergang, med lange sletter på alle kanter.

Her havnet Nataliia Dembrovska og mannen Pavlo. Herfra underviser hun sine gamle elever som fortsatt bor i krigssonen hun flyktet fra i byen Kherson ved Svartehavet. Av hensyn til sikkerheten deres oppgir ikke Utdanning navn og nøyaktig sted for landsbyen de bor i.

Det er onsdag formiddag. Hun setter seg inn i en bil. Hun skal besøke gamle venner i Kherson. Hun trøster journalisten som er med.

– Har du hørt eksplosjoner før? Du blir kanskje redd. Men du er sammen med oss, det går bra, sier Nataliia.

Pavlo har tatt fri for å følge med. De skal ikke til sitt eget hus. I stedet skal de bo hos venner med kjeller. Der sover de trygt om natta hvis bombene faller.

Da krigen kom

Torsdag 24. februar 2022 ble Pavlo vekket av en telefon klokken 4 om morgenen. Han dro til kasernen ved flyplassen i Kherson, hvor han jobbet.

Nataliia og sønnen Vlad ble hjemme hele dagen.

– Vi så røykskyene. Jeg ringte Pavlo. Han sa alt ville bli ok.

Så hun ble. Hun trodde på mannen og soldatene, og en rask suksess. I stedet ble basen evakuert. Russerne okkuperte byen fra februar til de ble jaget ut november 2022.

30 år – 30 lærerhistorier

  • Verdens lærerdag er en FN-dag som markeres den 5. oktober hvert år.
  • I år fyller dagen 30 år! I den anledning har vi møtt 30 lærere, verden over.
  • Mange står i store utfordringer: lav lønn, fattigdom, sensur og ressursmangel. Men deres historier handler også om læreglede, engasjement og håp.
  • God lesing! Les sakene her

En uutholdelig vår

Framme i Kherson parkerer vi bilen utenfor hos vennene deres, et lærerpar som ble værende. For Nataliia ble det uutholdelig den våren 2022.

– I begynnelsen kunne vi bevege oss litt. Så kom alle sjekkpunktene. Snart var vi i praksis innelåst. To 22 år gamle gutter ble skutt og drept langs veien. Jeg hadde hatt dem på skolen. Jeg var skrekkslagen.

Tre måneder senere flyktet hun og sønnen.

– Huset ristet. Vlad så på meg. Jeg sa: «Ok, vi drar».

På vei gjennom ingenmannsland hørte hun granatene fra begge sider. Heldigvis kjørte bussjåføren bare videre. I leiligheten til en venn møtte hun Pavlo igjen. Da hadde hun ikke sett ham på tre måneder. Siden flyttet de fra sted til sted.

– Jeg vet ikke hvor mange steder jeg har bodd de siste to årene, da må jeg telle etter.

Sønnen tok opp maskinistutdanningen fra Kherson og dro til Polen. Nå er han i Canada.

Lønna til Nataliia fortsatte å komme, selv om skolen var stengt. Da skoleåret startet etter en ekstra lang sommerferie i 2022, var hun i Lutsk, nordvest i Ukraina. Herfra tok Nataliia opp undervisningen digitalt. Rektorer i flere skoler i de okkuperte områdene rundt Kherson bestemte seg for å samarbeide om å tilby online undervisning, uten å involvere den russiske okkupasjonsmakten. Nataliia hadde opptil 40 elever i klassen.

– Det var knallhardt. Jeg hadde 29 undervisningstimer i uka. Om kveldene forberedte jeg neste dag. De yngste klarer jo bare rundt 25 minutter med undervisning, de eldre tåler 45 minutter. Men så lager jeg også mange oppgaver, som de løser selv.

Som kontaktlærer hadde hun et lite lønnstillegg. Hun tjente rundt 13.000 hryvnia i måneden. Det er rundt 3800 kroner.

I november 2022 ble russerne jaget ut av Kherson, men fra andre siden av elva Dnipro fortsetter de å bombe byen. Fra skoleåret høsten 2023 ble det likevel enklere å organisere undervisningen. Nataliia kom til landsbyen hun nå bor i og har fortsatt jobben. Det siste året hadde hun 22 undervisningstimer i uka, og hun har klart å organisere kveldene fri, forteller Nataliia.

– Noen elever bor fortsatt hjemme. Andre er spredt over hele Ukraina, og noen er i utlandet. Det går ganske bra. Barna vet hva de skal gjøre, de kan dette. I går hadde jeg fem klassetimer. Oppmøtet varierer med sikkerheten i området de er i.

Med færre timer er månedslønnen nede i 10.000 hryvnia, eller litt under 3000 kroner med dagens kurs.

Kunnskap i krig

Ifølge en ny rapport fra FN-fondet Education Cannot Wait (ECW) har antallet barn som lever i en nødsituasjon, og som har behov for utdanningsbistand, tredoblet seg på bare åtte år, til 200 millioner.

Etter at krigen i Ukraina brøt ut i uten tilgang til jevnlig skolegang. 5,3 millioner barn har mistet viktig undervisning.

Nesten 3.800 ukrainske skoler er blitt bombet i ruiner eller har fått store skader.

Mellom 2015 og 2019 var det mer enn 11000 angrep på utdanningsinstitusjoner i over 93 ulike land i verden.

Skoler er blitt bombet og brent, og mer enn 22 000 lærere og studenter har blitt bortført, drept, skadet eller vilkårlig arrestert.

Kilde: Unicef og FN-sambandet

Tilbake i skolebygget

Neste dag besøker Nataliia skolen hun jobber for, bygget i alle fall. Hun hilser på sjefen sin. Rektor Anatolii Lutsenko sier han har gått på kontoret sitt hver dag gjennom krigen. Skolevinduene er dekket med plater. En Iskander- rakett slo ned to uker tidligere noen meter unna. Nataliia viser frem klasserommet sitt. Det står 8A på døra.

– Det skulle stått 10 A nå, sier hun, og ser på tavla, pultene, og ut mot Kherson.

Da går alarmen igjen. Hun trekker ned i vestibylen. Alle står med telefoner i hånda. Alle ringer sine kjære i slike øyeblikk. Så går faren over.

Om kvelden drikker Nataliia vin, lager god mat og snakker om tiden før krigen.

– Da var vi lykkelige nok. Alt du var glad i, kunne jeg ha i to poser, og det som betyr aller meste, kunne jeg holde i hånda. Nå ser jeg at vi var lykkelige nok. Det gjorde jeg ikke da, sier hun.

Publisert Sist oppdatert

Verden mangler 44 millioner lærere

FNs bærekraftsmål nummer 4 er å sikre inkluderende og rettferdig utdanning av kvalitet og fremme livslang læring for alle innen 2030. 

Det mangler 44 millioner nye lærere på verdensbasis om man skal nå dette målet. Behovet er størst i landene sør for Sahara. Der trengs det 15 millioner lærere de neste seks årene. 

UNESCOs råd er å bedre lærernes lønns- og arbeidsvilkår, sørge for bedre lærerutdanninger, styrke internasjonalt samarbeid og lytte til lærerne når man utformer utdanningspolitikk. 

Analyser viser at halvparten av alle land i dag betaler lærerne mindre enn andre yrker med lignende kvalifikasjonskrav.

Powered by Labrador CMS