TRONDHEIM: Lærer Ingvild Prytz Lerberg har blå kittel og bukse på. Buksa har hun dratt opp til knærne i sommervarmen som har kommet til Trønderhovedstaden. Rett ved parken der dammen med rumpetroll er, ligger et stort sykehuskompleks.

– Disse klærne ble innført da koronaen kom. Tidligere gikk vi i sivilt og vi diskuterer stadig om vi ikke skal gå tilbake til det. Elevene våre trenger ikke bli minnet på hvor de er når de er sammen med oss. Vi representerer det friske barnet og hverdagen, sier Ingvild.

Hun har jobbet ved sykehusskolen på St. Olavs hospital i 14 år og her vil hun bli.

– Jeg har ikke så mye erfaring fra ordinær skole, men trives så godt her at jeg kunne ikke tenkt meg å prøve heller.

Denne dagen har hun en elev som stort sett kommer hver eneste onsdag etter lunsj, på formiddagen er hun på undersøkelser og oppfølging på sykehuset. Mens et drypp er koblet på er Ida på 8 år på skolen. Stativet med poser og rullestolen blir med på utflukt til dammen der rumpetrollene er. For å være på den sikre side er barnesykepleier Markus også med.

– Det er et helt annet tempo her, helsen kommer alltid først, men vi prøver å være et avbrekk fra sykdom og skade, sier Ingvild.

Med er også Cecilie Solberg Moen (11). Hun har vært innlagt på sykehus flere uker og pappa Vegard Moen er med henne.

– Det er fint at Cecilie ikke mister undervisning selv om hun er innlagt. Og det er fint for meg at hun har et skoletilbud også, sier han.

– Hvis det passer går jeg meg en tur og tar en kaffe utenfor sykehusområdet.

Hvor mange elever som er på skolen og hvilket trinn de hører til, varierer. Men de får et tilbud så fort de blir lagt inn på sykehuset, ofte allerede dagen etter. Ved skolen på St. Olav er det sju lærere, en musikkterapeut og rektor. En av lærerne er Hege Kjeldstad Berg.

– Vi har ulik kompetanse, så vi spiller på hverandre for å finne opplegg til alle elevene som er innlagt, sier hun.

Noen ganger får de hjelp utenfra også.

– Da jeg hadde en videregåendeelev som gikk på elektro kom en av faglærerne hans hit og bisto. Ved planlagte innleggelser eller langvarige innleggelser samarbeider vi med hjemmeskolen.

Sykehusskolen er underlagt fylkeskommunen og er finansiert av dem, men rent teknisk leier de tilbud av Trondheim kommune.

– Budsjettene våre er basert på hva vi brukte året før. Men vi vet jo aldri hvor mange elever vi kommer til å få, sier rektor Jan Tingstad.

I opplæringsloven slås det fast at barn og unge som ligger på sykehus har rett og (plikt) til opplæring. Fra 1. august ble den retten utvidet til også å gjelde søsken og barn av innlagte på sykehus.

– Vi gir opplæring til søsken og barn som må være med foresatte på behandling. Er det snakk om langvarige opphold anbefaler vi at barna blir elever ved en av grunnskolene her i byen. Vi prøver alt vi kan for å gi tilbud til alle som har rett på opplæring, sier rektor Tingstad.

Dagene på en sykehusskole styres av hvor mange og hvem som er innlagt. Noen elever kommer stadig flere ganger. Noen kommer aldri tilbake. Lærerne som jobber på sykehusskolen støtter hverandre og snakker sammen om en av elevene går bort.

– Man blir aldri vant til det, men vi er flinke til å støtte hverandre. Vi får også ettersamtaler når slike ting skjer. Vi kommer ofte tett innpå hele familier og det kan være tøffe tak underveis, sier lærer Ove Hellansjø.

Skolen er rigget for å kunne gi elevene opplæring i alle fag fra 1. klasse til og med videregående skole. De fleste kommer til skolens lokaler på sykehuset når de skal ha undervisning. Men om eleven ikke er i form, kommer lærerne til rommet deres.

– Selv om eleven bare klarer ti minutter undervisning, så kan det å få undervisning fra en lærer alene tilsvare mye mer. I vanlig skole er det sjelden du har læreren alene. Vi prøver å utnytte den utholdenheten og motivasjon som finnes, sier Ove.

Sykehusskolen har egen kjøkkenhage og kjøkken, anledning til å tilby kunst og håndverk og det er flere musikkinstrumenter rundt omkring. Ove berømmer også kulturenheter i Trondheim som viser stor velvilje.

– Ringer jeg kinoen og sier at jeg har en elev eller flere som ønsker å se en bestemt film, så ordner de det. Sånn er det nesten alltid når vi ringer.

I dammen i parken finner de en fin klase med froskeegg. De forsøker med list og lempe å fange de lynhurtige rumpetrollene som piler av sted. To av sykehusets klovner har også meldt seg på i jakten. Til slutt får de to stykker i bollen som de tar med seg tilbake til klasserommet.

– Alle skoler burde ha litt klovnekompetanse, sier en Ingvild og ler.

Inne skal de jobbe videre med rumpetrollprosjektet. Det blir tverrfaglig, med både matematikk, norsk, naturfag og forming. Elevene må løse matteoppgaver for å kunne fargelegge riktig. De studerer og snakker om eggene og rumpetrollene i bollen mens musikkterapeut Rønnaug Tingelstad spiller opp en froskesang. Klovnene synger med.

Hjemme har lærer Ingvild Prytz Lerberg to egne barn.

– Det blir veldig nært når barn har det vondt, men vi er med å gjøre dagene deres bedre, sier hun.