USA: – Mange mener at det er lett å være lærer, og at jobben vår er noe alle kan gjøre. Vi blir stadig mindre verdsatt.

Hope Brown sitter i klasserommet på Woodford County High School i småbyen Versailles i Kentucky. Bak henne på veggen henger det amerikanske flagget.

Seks år har gått siden historielæreren ble rikskjent da hun prydet forsiden på Time Magazine. «I have a master’s degree, 16 years of experience, work two extra jobs and donate blood plasma to pay the bills», var tittelen.

Etter 22 år i jobben og med maks ansiennitet har hun årslønn på 60.000 dollar i året. Det tilsvarer 635 000 kroner med dagens kurs. Hun må selv sette av penger til pensjon, forsikringer og helseutgifter. Men nå kan hun ikke spe på inntekten ved å gi blod lenger, slik hun pleide.

– Jeg har fått så mye arrvev at det ikke er tilrådelig lenger. Men jeg har fortsatt en ekstrajobb sammen med min mann for å klare utgiftene våre.

Hun og mannen arrangerer historie-baserte turer i Kentucky for å sikre at de har nok penger.

– Alle lærere jeg kjenner som ikke har en ektefelle som tjener masse, har en ekstrajobb som servitør, trener eller lignende. Det er ingen som klarer seg på en lærerlønn alene.

Don’t say gay

USA står, som så mange andre land, i en lærerkrise. Beregninger sier at landet vil ha om lag 225.000 ledige lærerstillinger innen 2025. Da skoleåret 2022 startet manglet de 8000 lærere bare i Florida. Der ba myndighetene militærveteraner melde seg til tjeneste.

Hope Brown er ikke i tvil om hva som er årsaken til lærermangelen.

– Skal vi få flere lærere, må lønningene opp. Jeg er på toppen av lønnsstigen og klarer meg ikke på den lønnen jeg har. Mer penger er svaret, sier hun.

– Lærere bør også respekteres. Alle tror at de vet hvordan jobben skal gjøres. De må skjønne at det å lære bort og være lærer, er en profesjon.

Arbeidsdagen til Hope starter klokka åtte hver dag. Hun er på jobb til halv fire om ettermiddagen. I løpet av de timene har hun 25 minutters lunsjpause. I teorien er det også satt av tid til forberedelser av undervisning. Den tiden blir ofte spist opp av møter.

– Det er sjelden at jeg får forberedt noe i løpet av uka. Det blir jeg sittende med hver søndag. Jeg svarer også elevene mine på meldinger kvelder og helg, forteller hun.

I klassene hennes er det opp mot 32 elever. Noen har spansk som morsmål. Enkelte har russisk. Hope har derfor en assistent som kan spansk. Ingen kan russisk. Gjennom året gjennomfører elevene tester og prøver. Noen resultater blir offentliggjort på skolenivå.

– Når jeg tester elevene mine i et emne på skolen, vet ledelsen hvordan elevene gjør det. Sånn kan de se hvordan de spansktalende elevene gjør det, likedan de som har innvilget fri lunsj og kommer fra familier med lav inntekt.

Før Hope begynte ved Woodford County High School, jobbet hun ved en skole der de forlangte at hun signerte en kontrakt om at det var temaer hun ikke skulle undervise i. På lista stod blant annet kjønn, sex, legning, religion og politikk.

– Jeg sluttet der. Det er nesten umulig å skulle undervise i historie uten å skulle snakke om politikk eller religion. Men det er mange som mener at vi lærere driver med indoktrinering av begge deler. Foreldre og politikere frykter at lærerne påvirker elevene til å bli «skeive»..

I Kentucky har de vedtatt loven «Don’t say gay». Det betyr at det ikke er lov for lærere i skoler og barnehager å snakke om legning. Andre stater har vedtatt lignende restriksjoner.

Som Florida. Der er det forbudt å snakke om legning i skolen. Tennessee forbyr lærere å snakke om visse aspekter av rase og rasisme. Og i Utah har de forbudt 13 bøker på skolebibliotekene, deriblant titler av Margaret Atwood.

Ytringsfriheten og friheten til å snakke om det som skjer i samfunnet har endret seg mye de årene hun har vært lærer, forteller Hope.

– Vi merket et skille under innsettelsen til Barack Obama. Tidligere har jeg alltid vist innsettelsestalen til presidenten. Da kom det beskjed fra administrasjonen om at den skulle ikke vises i klasserommet.

Tør ikke uttale seg

Hope sier mange lærere sjelden tør å ytre seg offentlig i saker som opptar dem.

– Vi har lukkede grupper på nett, der vi kan diskutere saker og spørre om råd. De fleste velger å være anonyme også der.

Hun forteller også om mer uro i klassene nå enn før. I sommer skrev Utdanningsnytt at mens 65 prosent av amerikanske lærere oppga at de hadde opplevd vold eller trusler fra en elev før koronapandemien, er tallet nå oppe i 80 prosent.

– Det er også blitt vanskeligere å holde på oppmerksomheten til elevene. Mobiltelefoner er et stort problem ,og elevene virker direkte avhengige av dem, som et rusmiddel. Jeg skulle ønske at de ikke var tillatt, sier Hope.

Men ikke alt går i feil retning.

– I dag er vi mer opptatt av hvordan elevene lærer og legger opp undervisningen etter dette. Jeg bruker blant annet kunstig intelligens for å legge til rette for elever som trenger egne opplegg, forteller Hope.

Trass i utfordringene er hun glad for yrkesvalget sitt. Det var sønnens lærer som inspirerte henne.

– Ett av mine to barn slet med å lære å lese. Men i fjerde klasse fikk han en lærer som hjalp ham å knekke koden. Han elsket henne. Da bestemte jeg meg for å videreutdanne meg til lærer og har ikke angret på det, forteller hun.

– Jeg tror det var meningen at jeg skulle bli lærer. Men jeg skulle ønske det var mulig å gjøre jobben min, og at jeg fikk en lønn jeg kunne leve av.