VERDENS LÆRERDAG 30 ÅR
LUCKNOW, INDIA: – Jeg elsker å undervise og bryr meg genuint om alle elevene, sier Savita Mall.
44-åringen har akkurat holdt morgensamling med hundrevis av elever, sirlig oppstilt på rekke i hvite og svarte skoleuniformer. Nå følger hun med der de går en og en inn til timen, på en lang rekke som snor seg gjennom skoleområdet.
I mer enn tjue år har Savita jobbet som lærer. De siste åtte årene har hun holdt til her, på City Montessori School (CMS) i Lucknow, India.
Skolen er anerkjent av Guinness World Records som verdens største skole med over 61.000 elever, fordelt på 21 campuser. På Kanpur Road Campus, der Savita jobber, er de 8000 elever, fra barnehagealder til 12. trinn, og om lag 350 ansatte.
Selv underviser hun i engelsk i to klasser på 8. trinn, med 45 elever i hver av klassene. Hun er dessuten koordinator for hele trinn, med et ansvar for 707 elever totalt, fordelt på 16 klasser.
Det betyr at Savita har et overordnet undervisningsansvar. Hun veileder kolleger, koordinerer skolens dialog med foresatte og det er henne de andre lærerne går til om det oppstår uforutsette problemer. I tillegg har hun ansvar for sikkerhetsdriller og logistikk.
– Vi har et stort sikkerhetsansvar. Skolen skal være det tryggeste stedet for elevene bortsett fra hjemmene deres, sier Savita.
Skolen har ansatt eget sikkerhets- og trafikkstyringspersonell som overvåker området. Det er skilt og rutekart som viser hvilke inn- og utganger som skal brukes av de forskjellige klassene.
Ved utgangene er det plasser vakter, som kan kommunisere med hovedsikkerhetsoffiseren på walkie-talkis. Elevenes timeplaner følger også ulike rytmer, slik at de unngår trengsel i gangene.
– Vår campus, som er den største, må fokusere enda mer på sikkerhet, transport, spredning av studentene og klok bruk av skoleområdet, forteller Savita.
Hver campus har store leke- og uteområder. Byggene er moderne, med vitenskapslaboratorier, musikk- og kunststudioer, medisinske fasiliteter, kantiner og bibliotek utstyrt med et bredt spekter av bøker, tidsskrifter og digitale ressurser.
Og så er det overraskende stille.
Her er det disiplin som gjelder. Men ifølge Savita bruker hun vel så mye tid og ressurser på å vise omsorg og kjærlighet.
– Jeg jobber mye for at elevene skal ha det bra. Å være lærer handler ikke bare om å undervise, men også å skape et trygt rom der elevene føler seg komfortable med å uttrykke seg og søke støtte når det er nødvendig, sier hun.
– Vi må gjøre elevene i stand til å tilpasse seg en stadig skiftende verden. Det krever en dyp forståelse av hver elevs unike omstendigheter og utfordringer. Den emosjonelle støtten som tilbys av lærere kan spille en avgjørende rolle i elevenes liv og fremtid.
Savitas yngste datter går selv på CMS. Hver morgen tar de følge til skolen. Savitas arbeidsdager varer som regel i 7,5 timer. Cirka 4,5 av dem står hun i klasserommet. Resten av tiden går til å rette lekser, forberede undervisning og administrative oppgaver.
Og selv om hun alltid har ønsket å være lærer, var hennes første jobb på en klosterskole nær hjemmet hennes, en ren tilfeldighet.
– De fikk plutselig en ledig stilling og jeg ble bedt om å steppe inn.
Etter noen måneder ble hun innkalt til rektors kontor. Han ba den unge Savita vurdere dette som yrkesvei. Det var bakgrunnen for at hun tok en bachelorgrad i pedagogikk, som er et must for enhver profesjonell lærer i India.
Hun fortsatte så å undervise i klosterskolen i tre år til, før hun gikk til en annen skole i 10 år. Etter å ha bestått en skriftlig eksamen, og gjennomført en demonstrasjon av klasseromsundervisning, fikk hun jobben på CMS.
Savita skryter av skolen. Hun mener den har et enormt bra tilbud til både elever og ansatte. På skolens hjemmeside ligger en lang oversikt over videreutdanningsmulighetene til lærerne.
– Skolen investerer mye tid og krefter på å styrke sine elever og ansatte med kurs, webinarer og seminarer, sier hun.
– Det skaper muligheter for ny læring, bruk av ny teknologi og samarbeid mellom filialer på skolen, samt nasjonalt og internasjonalt. Selv lærerne her føler seg som elever som lærer nye ting regelmessig.
Hun forteller at skolen også har noen studenter med funksjonsnedsettelser og elever fra familier med svakere økonomi og mer utfordrende familieforhold. De får rabatt på skolepengene, og i likhet med alle elevene ved skolen, blir de tildelt en såkalt lærerbeskytter.
Lærerbeskytteren har ansvar for å besøke elevene hjemme en eller to ganger i løpet av skoleåret for å møte foreldrene, se hvordan de bor og bli kjent med elevenes hjemmemiljø. De leverer en rapport til skolen etter besøkene.
– Dette er positivt for relasjonen mellom læreren og familien, og hjelper elevene å diskutere ting friere med lærerbeskytteren sin. Det hjelper også skolen forstå de spesifikke behovene elevene har, slik at opplegget på skolen kan tilpasses den enkelte, sier Savita.
Hun sier det er viktig for henne å gi elevene støtten de trenger for å lykkes både akademisk og emosjonelt.
– Når jeg føler at jeg har en positiv innvirkning på elevenes liv, når jeg inspirerer til læring og får være en støttende mentor, gir det meg glede, sier Savita.
– Det er så meningsfullt å bygge relasjoner til elevene og få feire deres prestasjoner med dem.
Og prestasjonene står det ikke tilbake på, skal man tro skolens tall. 98,33 prosent av elevene fullfører og består, oppgir CMS.
Savita mener det skyldes skolens fokus på kvalitet og bruk av Montessori-prinsipper og innovative undervisningsmetoder. I tillegg til at de tiltrekker seg foreldre som søker de beste mulighetene for barna sine.
Men ikke alle barn og unge i India som har samme utdanningsmuligheter.
Til tross for betydelig økonomisk fremgang, er det mange utfordringer i utdanningssystemet i landet. Infrastrukturen er ikke god nok, det er betydelige kvalitetsforskjeller i undervisningen som gis i byene og på landsbygda og mange elever faller fra.
Den indiske regjeringen har lansert ulike initiativ for å bedre situasjonen. Bruk av teknologi gjør det blant annet mulig å legge til rette for fjernundervisning og åpen skolegang i fjerntliggende områder.
Teknologien har også ført til satsinger på vitenskap, matematikk og innovasjon og nye undervisningsmetoder i skolene. Mens man tidligere primært vektla akademisk ytelse og pugging, er mål nå et utdanningssystem som også verdsetter moralsk, sosial og emosjonell utvikling. Med sin nye utdanningspolitikk sikter myndighetene mot et mer helhetlig og tverrfaglig utdanningssystemet som fremmer kritisk tenkning, kreativitet og konseptuell forståelse.
Men skal de lykkes, trenger de lærere, sier Savita.
– Lærerne utgjør selve ryggraden i utdanningssystemet i India. De spiller en avgjørende rolle i å forme nasjonens fremtid ved å formidle kunnskap, dyrke talenter og gi elevene viktige verdier, sier hun.
– Dedikerte og godt utdanna lærere er avgjørende for å sikre suksessen til alle pedagogiske reformer og initiativer.
Selv angrer hun aldri på at hun ble lærer, selv om hun vedkjenner seg at det kan være tøft, og også følelsesmessig utmattende noen ganger.
– Hver dag er forskjellig. Du får stadig nye oppgaver, nye utfordringer og nye barn med forskjellige behov og interesser. Det er utfordrende, men utrolig givende.
