Vi i barnehageyrket blir revet i biter i alle retninger hver dag

Lenge har jeg snakket med venner, kolleger og familie om livet i barnehagen, i 20år faktisk. I mange av de årene kunne jeg fortelle om lek, arbeidslyst, læring, humor, utfordringer og alt det hverdagen i barnehagen består av med iver å glede. Slik er det desverre ikke lenger.

Grunnbemanning på tre personer og 18 små individer som skal bli sett, hørt, få omsorg, lek, læring, stell, skift, veiledning, støtte, tørket snørr, trøst, beskrivende kommentering, språkstimulering, pedagogisk opplegg, barns medvirkning, påkledning, avkledning, problemløsning, mat, ros, utfordringer, fysisk aktivitet, bildestøtte, høytlesning, følelsesregulering, klem, ro, søvn, hjelp… ja du forstår sikkert at jeg kan fortsette i det uendelige.

Foreldre skal ha møter, samtaler, føle sitt barn bli sett og hørt, vite sovetider, har barnet fått medisin, har den pedagogiske rapporten blitt skrevet, har dere snakket med helsestasjonen, har dere tilrettelagt for måltidet med hensyn til allergi eller religion og kultur, har dere markert høytider, har dere fylt ut kartleggingen for flerspråklige barn, har dere skrevet søknad til ressurs teamet, har dere ringt barnevernet, har du snakket med bestemor og sørget for rette klær hjem, har du gitt beskjed at hen mangler ulltøy og det er minus 10 grader ute, har du minnet mitt barn å gå på do hver time siden det øver seg på bleieslutt, har du smurt kuldekrem før dere gikk ut, har dere smurt fuktighetskrem da dere kom inn og etter håndvask pga. eksem, har dere husket å ta på de riktige skoene da dere gikk ut, har dere funnet den genseren jeg ikke fant i går, har dere ordnet vikar for i morgen, har dere skrevet månedsplan, har dere sendt ut bilder og oppsummering for måneden som har vært, har dere planlagt førskoleklubben, har dere gitt beskjed hvor dere skal på tur på fredag, har IUP blitt skrevet, har dere skrevet referat fra møtet, har dere planlagt noe temaarbeid framover, har DU sett og hørt mitt barn i dag…. Og ja igjen kan jeg fortsette i det uendelige.

Vi er tre ansatte på papiret men i praksis er man to på grunn av vaktsystemet for å dekke opp dagen. Pauseavikling, møter, ubunden tid, praktiske oppgaver. 2 personer til å ivareta 18 små individer som har hele verden å lære. Jeg er selv mamma til to, et barn med spesielle behov og et barn som klarer seg ok innenfor det allmennpedagogiske tilbudet man har krav på. Men jeg vet at dette kravet er umulig å ivareta med dagens grunnbemanning. Jeg vet at de ansatte står på daglig med vondt her og der, tar på seg masken med et smil, øser ut varme, omsorg, kompetanse og gjør sitt aller, aller beste for mitt barn med de forutsetningene de har selv om de har en dritt dag. Som mor og felles kollega har de min fulle beundring og sympati. Vi som foreldre må rope ut. Høyere bemanning nå for det kjæreste vi har.

Vi i barnehageyrket blir revet i biter i alle retninger hver dag, men heldigvis fylles våre hjerter av gode ord fra foreldre, latter, tegninger og klemmer fra barna. Tidlig innsats er en vits, flere pedagoger er en vits. Det hjelper ikke med bare mere kompetanse og mere ubunden tid.

Kompetanse har, sist jeg sjekket, dessverre ikke flere armer å gi meg. Vi vet hva barna trenger: de trenger varme tilstedeværende og balanserte voksne med overskudd, armer, øyne, fang og ører nok til å ivareta 18 barns beste. Hvem er jeg til å måtte tilsidesette og velge et barns behov foran et annet?

Mitt hjerte blør og jeg vil rope og skrike høyt hver dag når en må velge mellom et barn som har hatt uhell, to som er i en konflikt, et barn som falt og slo seg og et barn som spør for 5’ gang om jeg har strøket perlingen hen har lagt tidenes innsats i, og for første gang har klart å fullføre siden barnehagestart.

Vi valgte ikke yrket på grunn av lønn. Jeg elsker min jobb og bærer på en ekstrem yrkesstolthet, så dette ropet måtte til. Vi må ha høyere bemanning nå. Sykefraværsstatestikk i sektoren og markant nedgang i søkertall til barnehagelærer utdanningen er visst ikke tydelig nok. Jeg utfordrer hvem som helst innen politikk i Tromsø og hele Norge til å dele en dag med meg. Det er bare å brette opp ermene og kaste seg rundt! Velkommen!