– Skriker etter mer ressurser

– Vi får rapporter fra stadig flere skoleledere og tillitsvalgte om en svært stram kommuneøkonomi og store kutt i barnehage- og skolebudsjettene. Dette er en sektor som skriker etter mer ressurser og dessverre klarer ikke regjeringen å levere på behovene, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet i en pressemelding. 

Tirsdag kom nyheten om at regjeringen vil legge om inntektssystemet for kommunene. 

Fra 2025 øker de frie inntektene til kommunene, som ikke er bundet opp av befolkningsendringer og pensjon, med 2,5 milliarder kroner. For fylkeskommunene er tallet 200 millioner kroner.

Disse pengene kommer godt med, mener UDF-lederen. Men han skulle helst sett at regjeringen ikke venta til 2025 med å gjøre endringer. 

– Beløpet virker svært lavt i lys av de store problemene mange kommuner står i. Vi er bekymret for at barn og unge ikke får det barnehagetilbudet og den skolegangen de har rett til, fordi kommunene har for dårlig råd, sier Røsvoll. 

Ingen friskmelding

Han viser til at nesten halvparten av kommunene har et negativt netto driftsresultat, som vil si at de bruker mer penger enn det de har av inntekter. 

– Økningen er på ingen måte nok til å friskmelde kommuneøkonomien, sier Røsvoll. 

– Jeg vil minne finansministeren og statsministeren om at det er langt billigere å investere i at alle barn og unge får en god og trygg oppvekst, med gode barnehager og skoler, enn det er å reparere senere. Det koster nå, men lønner seg på sikt, understreker Røsvoll. 

Av veksten på 2,5 milliarder i de frie inntektene til kommunene, er 250 millioner begrunnet med økt bemanning i barnehagene.

– Det er et signal om at regjeringen anerkjenner bemanningskrisen i barnehagene. Men igjen: Behovene er langt større enn dette. For å oppnå regjeringens egen målsetting om 60 prosent barnehagelærere, er det behov for over 5 milliarder kroner, sier Røsvoll. 

Løfter de fattigste

Etter endringene regjeringen nå foreslår, vil de fattigste kommunene ha inntekter tilsvarende minst 95 prosent av landsgjennomsnittet, mot 93 prosent i dag, opplyser regjeringen.

Dermed løftes de fattigste kommunene.

Men flere kommuner vil også tape penger. Hardest rammet er Oslo og Bærum, som taper henholdsvis 452 og 485 millioner kroner i året.

Også Asker (-256 millioner kroner i året) og Stavanger (-40 millioner kroner) går i minus.

Må gi fra seg 2 milliarder kroner

En av grunnene til at disse kommunene rammes hardt, er at det bor mange folk med høye formuer der.

Regjeringen foreslår nemlig å halvere kommunenes andel av formuesskatten i løpet av 2026. I tillegg foreslår de at kommunene ikke lenger skal motta utbytteskatt fra innbyggerne fra 2025.

Skatten folk betaler, vil ikke endre seg. Kun hvilke skatter som går til stat og kommune.

Regjeringen gjør også mange andre endringer. Blant annet kuttes et tilskudd for kommuner i vekst til 1/3 av dagens nivå, og regionsentertilskuddet som gikk til sammenslåtte kommuner, fjernes.

Nå skal også alle landets kommuner igjen få fullt basistilskudd. Solberg-regjeringen kuttet i 2017 dette for de minste kommunene. Basistilskuddet skal i hovedsak dekke kostnader til administrasjon.

Totalt må kommunene som i dag får mest, gi fra seg 2 milliarder kroner til de med lavest skatteinntekter, ifølge departementet.

Trondheim går mest i pluss

Det er kommuner med under 97.000 innbyggere som tjener mest på grepene. Men også en del store kommuner får mer penger.

Trondheim får 114 millioner kroner mer i årlige inntekter, Drammen får 90 millioner kroner mer og Tromsø får 78 millioner kroner mer i året.

Lillestrøm, Fredrikstad og Sandnes får henholdsvis 64, 57 og 51 millioner kroner mer i inntekter.

Også Bergen (20 millioner kroner) og Kristiansand (41 millioner kroner) øker inntektene etter omleggingen.

Noen av endringene i inntektssystemet foreslås innført gradvis gjennom 2025 og 2026. Tallene overfor gjelder for når alt er ferdig gjennomført.

Mer penger totalt til kommunene

Det kommer også en ekstra pengepott på 6,4 milliarder kroner til kommunesektoren neste år, opplyser regjeringen.

Mye av dette går til å dekke allerede ventede økninger i utgifter, men den reelle økningen er likevel beregnet til 2,3 milliarder kroner for kommunene.

Deler av disse pengene brukes på å kompensere kommuner som ellers ville tapt enda mer på den nye ordningen.

Regjeringen trenger støtte i Stortinget for å få vedtatt alle endringene.