Da masterutdanningen startet opp i 1982, var det bare tre  som leverte det som den gang het hovedoppgave. I år er de 28 studenter som går ut med en mastergrad i bagasjen. 

– Dette er en merkedag. Aldri før har så mange avlagt mastergrad i barnehagepedagogikk eller barnehagekunnskap samtidig, sa Solveig Østrem, professor i pedagogikk ved Oslo Met under sin åpningstale på onsdagens roseseremoni.

En milepæl er nådd. På lista over innleverte masteroppgaver er det nå 409 titler.

Masteren på Oslo Met ble i sin tid opprettet da man så at man trengte faglærere på førskoleutdanningen med erfaring fra barnehagene. 

I dag er det manko på barnehagepersonell med utdannelse. Men tall fra Statistisk sentralbyrå (SBB) viser at langt fra alle som fullfører en mastergrad som barnehagelærer i dag, får seg jobb i en barnehage ved endt utdanning.

Derfor spør vi studentene: Hva er planen videre nå?

Karoline Eileen Solgård (27)

– Hvis jeg hadde fått lønn for utdanningen, hadde jeg nok jobbet i barnehagen litt lenger, sier Karoline Eileen Solgård.

Hun er 27 år og allerede på vei ut av yrket etter fem år i barnehagen. Hun har planer om å jobbe et halvår til, før hun skal søke seg videre til en PhD-stipendiatstilling.

– Masterutdanning blir ikke anerkjent i barnehagene. Det syns jeg er kjempedumt. Hadde man fått lønn for videreutdanning, hadde garantert mange valgt å bli. Mange utdanner seg i dag ut av barnehagene, sier Karoline Eileen Solgård.

Hun mener hun allerede har fått god bruk for masterutdanningen sin i jobben.

– Jeg har merket at jeg har fått en større faglig trygghet, og at jeg tør å være litt kritisk. For eksempel til ledelsen hvis de introduserer programmer som vi ikke er for. Jeg står mye stødigere i jobben, og nå er det veldig lite som jeg ser på som store utfordringer, sier 27-åringen.

Anne Gøril Nygjerdet (29)

– Jeg kunne egentlig tenke meg en jobb som  fagansvarlig i barnehagen, eller som underviser på barnehagelærerutdanningen, forteller Anne Gøril Nygjerdet.

Nygjerdet har fem års erfaring fra barnehagen, hvor fire av dem var som pedagogisk leder. Men å gå tilbake til avdelingen er ikke det som lokker mest.

– Jeg skal søke ny jobb. Jeg kunne tenke meg å jobbe på gulvet også, men da syns jeg lønna bør reflektere masterutdanningen. 

Hun tok en mastergrad fordi hun ikke så for seg å jobbe i barnehagen resten av livet.

– Det er tungt, fysisk og psykisk og innebærer mye sykefravær. 

Da hun begynte på masteren, fikk hun øynene opp for barnehageforskning og fikk fordype seg i det hun liker best: pedagogikk. 

– Det er veldig spennende. Hvis jeg skulle jobbet som pedleder igjen, hadde jeg vært tryggere som fagperson. Stått stødigere hvis det oppstår konflikter mellom ledelsen eller foresatte.

Karin Otelia Hauge Dalen (42)

– Det er litt åpent. Men jeg har tatt en master for å utdanne meg ut av barnehagen. Det handler om helse. Kroppen som ikke tåler mer, sier Karin Dalen, som har jobbet 18 år som barnehagelærer.

Hun er åpen for å søke flere ulike stillinger, men forteller at det kan være vanskelig å se for seg hva man faktisk kan jobbe som. Men med en fordypning i veiledning, håper hun å få en slags rådgivende stilling.

– Kanskje i kommunen? tenker hun høyt.

Dalen forteller at mye har forandret seg de siste 18 årene.

– Arbeidsmengden er blitt større, det er blitt flere krav. Når det kommer nye lover og forskrifter, blir det mer jobb på like mange hoder. Det må skje en strukturendring i barnehagen hvis de skal ta imot flere med master. 

Maria Dagestad (42)

– Jeg vil gjerne bruke kunnskapen til å fortsette å jobbe med faglig utvikling i barnehagen. Jeg brenner for barnehagen, og vil bruke kompetansen min der, sier Maria Dagestad, som akkurat har landet ny jobb som barnehagestyrer.

Etter over 20 år i barnehagen og 15 år som pedagogisk leder, ønsket hun å ta steget videre. Men altså ikke ut av barnehagen.

– Jeg tror det blir veldig spennende, og jeg gleder meg til å ta fatt på nye oppgaver med mer faglig kompetanse i bagasjen. Jeg føler jeg har fått styrket min faglige trygghet veldig gjennom studiet, og blitt mer bevisst på kritisk refleksjon og alt som rører seg på feltet.

Hun tok fordypning i ledelse.

– Det føles veldig bra. Det har vært en veldig lærerik og spennende, samtidig  som det har vært en utfordrende prosess. Så det er en veldig god følelse når man er i mål.

Masterstudenter blir tryggere

Det er et uttalt mål fra norske myndigheter at barnehagene skal ansette flere barnehagelærere med masterutdanning. Det kommer blant annet fram i regjeringens strategi, Barnehagen for en ny tid. 

En studie gjennomført av Oslo Met i samarbeid med  Universitetet i Sørøst-Norge (Usn) og VIA University College i Århus i Danmark, viser også at barnehageansatte med master føler seg tryggere i jobben. 

De tør i større grad å stille kritiske spørsmål ved barnehagens praksis og bringe inn nye perspektiver, viser studien. 

Leandro vokste opp i gettoen i Brasil. Nå har han drømmejobben i barnehage og fersk master.

Studieleder for masterutdanningen ved Oslo Met, Geir Aaserud, tenker det er fint at de som går ut med barnehagemaster, ser for seg å gjøre litt ulike ting. Og han ser positivt på økningen av masterstudenter generelt.

– Det er kjempefint at det er flere som vil ha kompetanseheving i barnehagen. Både de som tar master- og videreutdanning. Så er det også veldig fint at noen av de som tar master i barnehagekunnskap, også går videre inn i andre typer stillinger, sier Aaserud. 

– Hva slags stillinger kvalifiseres man til med en master?

– Mange går videre til en ph.d. for å jobbe ved utdanningene. Man kan jobbe i forvaltningsmyndigheten, Utdanningsdirektoratet og steder som berører barnehagespørsmålene. At det sitter noen der med både erfaring fra barnehagene og master, tenker jeg er viktig.

– En vei å gå

Geir Aaserud mener det er viktig at de ikke utdanner alle ut av barnehagen.

– Vi trenger begge deler, og vi skal kunne bidra til begge deler, fastslår han.

– Men hva tenker du om at så mange ikke returnerer til barnehagene?

– Barnehagene og eierne må legge mer til rette for de med masterutdanning. For nå er det opp til hver enkelt kommune og hver eier om de får bedre vilkår og bedre lønn.

Han er opptatt av at de med master skal få høyere lønn, men også andre arbeidsoppgaver ved retur til barnehagene. 

– Og der har vi en vei å gå, mener han.

En rapport fra Oslo Met i 2022 viste at svært mange av dem med mastergrad ikke får egne arbeidsoppgaver i barnehagen. 1 av 3 får heller ikke mer lønn som barnehagelærer, selv om de tar mastergrad.

Han ser for seg at de med master kunne fått veilederansvar for nyansatte, eller drive med kompetanseheving i tillegg til de andre oppgavene som i dag går under den klassiske barnehagejobben.

– Så jeg tenker vi bør ha en strukturendring i barnehagene også for å ta imot de med master.