Onsdag er det duket for krisemøte om vold og trusler i skolen hos Kunnskapsdepartementet. Der møter de ulike organisasjonene i sektoren. 

Og der legger også Utdanningsdirektoratet (Udir) frem sine forslag til hvordan man kan samle inn tall som gir en nasjonal oversikt over vold og trusler. 

Etter forslag fra Fremskrittspartiet, vedtok i Stortinget i fjor at man skal lage en slik oversikt.  

Udir fikk da i oppdrag å utrede hvordan det kan gjøres. De har endt opp med tre alternativer: 

1. Kommunene rapporterer årlig inn avvikstall til Utdanningsdirektoratet. 

2. En spørreundersøkelse sendes ut til ansatte i skolene om deres arbeidsmiljø

3. Bruk av eksisterende undersøkelser (SSB og STAMI), med supplerende spørring og kvalitativ undersøkelse til skoleledere og skoleeiere. 

Det er det siste alternativet Udir anbefaler. 

Dette kommer frem i drøftingen direktoratet gjør av de ulike alternativene: 

Årlig rapportering  

Kommuner og fylkeskommuner rapporterer inn antall avviksmeldinger om vold og trusler og alvorlighetsgrad via et digitalt skjema. 

Fordelen med et slikt system, skriver Udir, vil være at de kan følge utviklingen over tid. Men de mener tallene vil ha la grad av pålitelighet fordi det er så ulik praksis i kommunene for hva som rapporteres, og en stor grad av underrapportering. 

I tillegg mener Udir at det vil medføre en økt rapporteringsbyrde for kommuneneog man vil også ha vanskelig for å vite om en endring om tid vil skyldes økt omfang av vold og trusler, eller en økning i rapportering. 

Spørreundersøkelse

Utdanningsdirektoratet skisserer en løsning der Udir innhenter informasjon fra ansatte i skolene om vold og trusler gjennom en spørreundersøkelse. På den måten vil de få tall på hvor stor andel av de ansatte som svarer at de er blitt utsatt for vold og trusler, hva slags stilling de har, og hvorvidt de har meldt inn hendelsen og er fornøyd med oppfølgingen i etterkant. 

Men, sier Udir, de frykter lav svarprosent på en slik undersøkelse og at det kan stilles spørsmål ved resultatenes representativitet og pålitelighet. 

Nullalternativet

Dette forslaget innebærer å bruke informasjonen fra SSB og STAMI og deres undersøkelser om arbeidsmiljø.  I tillegg foreslår de å innhente informasjon fra skoleledere og skoleeiere gjennom «Spørsmål til Skole-Norge» høsten 2024, samt å supplere med en kvalitativ studie. En slik studie kan da bestå av telefonintervjuer og fokusgruppeintervjuer. 

Undersøkelsen Spørsmål til Skole-Norge har hatt en god svarprosent og er representativ. Den sendes ut til skoleeiere og skoleledere to ganger i året. 

Ved å bruke SSBs Levekårsundersøkelse kan man sammenligne undervisningssektoren med andre yrkesgrupper. Men undersøkelsen gir imidlertid ikke informasjon om utviklingen innenfor de ulike yrkeskategoriene i skolen, slik som grunnskolelærer, lektor/pedagog, og assistent. 

Den gir heller ikke informasjon på annet enn nasjonalt nivå. I tillegg gjennomføres undersøkelsen hvert tredje år, og ikke årlig.

Stor økning i voldstall 

Utdanningsnytt har i to år samlet inn tall på avviksmeldinger om vold og trusler mot ansatte i skolene fra Norges tjue største kommuner. 

I fjor kom det inn over 26 000 avviksmeldinger i disse kommunene. Det er en økning på 30 prosent fra året før.

– Dette er skremmende høye tall som gjør meg bekymret. Situasjonen er fullstendig uholdbart, sånn kan vi ikke ha det. Noe må gjøres nå. Nå må arbeidsgiver, kommuner- og fylkeskommuner sikre at lærere og andre ansatte i skolen har en tryggere arbeidshverdag, sa leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll til Utdanningsnytt i februar i år. 

– Utviklingen er et symptom på mange ting. Det er forhold både i skolen og utenfor skolen, og vi må jobbe langs flere spor for å snu den utviklingen, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) til NRK i april. 

Krisemøtet som går av stabelen onsdag skulle egentlig avholdes i mai, men ble utsatt på grunn av streiken. I KD møter arbeidslivets parter, i tillegg til Elevorganisasjonen. 

Både Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Skolenes landsforbund og KS har fått se Udirs tre alternativer til tiltak.

– Partene er enige i at hovedformålet må være å få mer kvalitativ kunnskap om volden i skolen heller enn å produsere tall for tallenes skyld. En tilbakemelding er også at det er mer informasjon og tall tilgjengelig i dag enn da vedtaket om behov for rapportering og statistikk ble fattet. De er derfor ikke i tvil om at tiltak må settes i gang, uavhengig av hva en eventuell ny statistikk vil vise, heter det i saksfremlegget. 

*) Rettelse:  Utdanningsnytt skrev først at  partene ifølge direktoratet var enige om at det tredje alternativet vil være det beste. Det er ikke riktig. Det riktige er de har fått se alle alternativene.