Etterlyser mer ressurser til kampen mot vold og trusler i skolen 

– Jeg er glad for at ministeren har tatt ballen, sier Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll.

Onsdag forrige uke troppet han opp til krisemøte hos kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap)  sammen med representanter for KS, Skolelederforbundet, Norsk lektorlag, Elevorganisasjonen, FO, Fagforbundet og Skolenes landsforbund.

Temaet for var vold og trusler i skolen.

Mye tyder på at det er et økende problem. På få år svarer dobbel så mange lærere at de har vært utsatt for vold og trusler, viste en undersøkelse Respons Analyse gjorde på vegne av Utdanningsforbundet og NRK tidligere i år.

• 7 av 10 lærere, mer enn dobbelt så mange som i 2018, svarer at de har opplevd å bli truet eller trakassert siste år.
• Andelen som har opplevd flere tilfeller av trusler/trakassering er mer enn firedoblet.

Tall Utdanningsnytt har samlet inn viser at det i fjor kom inn over 26 000 avviksmeldinger om vold og trusler i skolene i Norges tjue største kommunene. Det er en økning på 30 prosent fra året før.

Nå skal partene bli enige om hva som må til for å skape en tryggere skolehverdag for både elever og ansatte.

– Trenger bedre rammevilkår

– Den jobben må gjøres der ute, på den enkelte skole og i den enkelte kommune. Men vi er helt avhengig av at ministeren sender tydelige signaler om at det skal prioriteres og legger til rette for at det faktisk kan skje, sier UDF-leder Geir Røsvoll.

– Jeg opplever at kunnskapsministeren tar utfordringene på alvor. Så må hun også sørge for at vi får rammevilkårene som trengs, sier han.

Røsvoll omtaler krisemøtet som en viktig og god start. Alle er enige om at utfordringene er store, alle er enige om at det må gjøres mer, og ifølge UDF-lederen er også partene enige i at skoleeierne må kobles tettere på.

Men selv med all denne enigheten, er han ikke mindre bekymret. 

Tid og kompetanse

– Kommunenes økonomi er stram. Mange steder i landet opplever man kutt i barnehage- og skolesektoren. Om ikke kommunene prioriterer skoler og barnehager, vil vi heller ikke lykkes, sier han.

– Men befolkningen blir eldre og barnekullene minker. Det er vel ikke så merkelig at kommunene må prioritere eldre og helse?

– Selv om den demografiske utviklingen er som den er, må man investere i barnehage og skole. Gjør man ikke det vil man få økte kostnader senere.

– Den nye opplæringsloven stiller strengere krav til skoleeiere og skoleledere når det gjelder det forebyggende arbeidet. Har du tro på at det vil hjelpe?

– Det er viktig at det ansvaret slås fast, men igjen, da trengs det ressurser og vilje til å prioritere. Vi trenger et styrket lag rundt elevene, med den rette spisskompetansen. Og lærerne trenger tid til å kunne følge opp enkeltelever. Det betyr at klassene ikke kan være for store, og det betyr at kontaktlærerne må få mer tid. Vi mener også vi må få på plass en forskriftsfestet veiledning av nyutdanna. Det er alt for lite mentorering av ferske lærere i skolen i dag.

Også hos KS opplevde de onsdagens møte som nyttig, men de mener mye kan gjøres uten at de får mer ressurser. 

– Kan ikke bare vente på penger

– Jeg opplever at partene er enige om at vi har en alvorlig utfordring - og et felles ansvar for å løse dette, sier Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS. 

De mener det viktigste arbeidet allerede er i gang. Partene samarbeider om bedre veiledning av skoleledere og skoleeiere i hvordan de kan vurdere risiko og sårbarhet, hvilke forebyggende tiltak som kan innføres og hvordan hendelser bør håndteres i etterkant. 

– Vi kan ikke bare vente på mer penger, vi må jobbe så godt vi kan med de ressursene vi har. Det er tøffe prioriteringer i kommunesektoren nå, sier Jensen. 

– Anerkjenner ikke lærerorganisasjonene dette, tenker du? 

– Det er enklere å ta sektorperspektivet enn helhetsperspektivet. Kostra-tallene viser at kommunen fortsatt bruker mye på barn og unge, selv om barnekullene går ned. Nå må vi løfte blikket og se at vi er sammen om dette, både om å løse utfordringene i oppvekst- og omsorgssektoren.

Håper på KS-forståelse

Tid til kontaktlærerjobben er en del av arbeidstidsforhandlingene Utdanningsforbundet har med KS. Neste forhandlingsrunde er høsten 2025. 

Røsvoll håper og tror at det arbeidet de gjør og den dialogen de har med KS nå, vil føre til at arbeidsgiversiden i større grad har forståelse for at kontaktlærerne må ha mer tid slik at de faktisk får tid til å gjøre jobben de er satt til å gjøre. 

Noen løfter vil imidlertid ikke KS gi ennå. 

– Det kan jeg ikke forskuttere nå, men vi har tidligere blitt enige med lærerorganisasjonene om å styrke kontaktlærerjobben. Vi har en felles erkjennelse av at det er en viktig oppgave, sier Kristin Holm Jensen. 

Men ikke alle tiltak trenger å koste mye penger, eller kreve endringer i avtaleverk eller forskrifter, mener UDF-lederen.

– Vi må jobbe med kulturen også. Vi må bli flinkere til å snakke om utfordringene i fellesskap, og de som opplever vold og trusler må følges opp av arbeidsgiver. Jeg vet selv som lærer at det er alt for mange situasjoner jeg har tatt med meg hjem, mens de egentlig skulle vært adressert på jobb. Derfor er det viktig at vold og trusler blir håndtert som et arbeidsmiljøproblem. Og at det ikke blir privatisert til den enkelte lærer.

Skal lage nasjonal oversikt

Da partene møttes hos kunnskapsministeren forrige uke la også Utdanningsdirektoratet frem tre alternativer til hvordan man kan samle inn tall som gir en nasjonal oversikt over vold og trusler. 

Etter forslag fra Fremskrittspartiet, vedtok i Stortinget i fjor at man skal lage en slik oversikt.  

Udir fikk da i oppdrag å utrede hvordan det kan gjøres. De har endt opp med tre alternativer: 

1. Kommunene rapporterer årlig inn avvikstall til Utdanningsdirektoratet. 

2. En spørreundersøkelse sendes ut til ansatte i skolene om deres arbeidsmiljø

3. Bruk av eksisterende undersøkelser (SSB og STAMI), med supplerende spørring og kvalitativ undersøkelse til skoleledere og skoleeiere. 

Det er det siste alternativet Udir anbefaler.  

Det innebærer å bruke informasjonen fra SSB og STAMI og deres undersøkelser om arbeidsmiljø. I tillegg foreslår de å innhente informasjon fra skoleledere og skoleeiere gjennom «Spørsmål til Skole-Norge» høsten 2024, samt å supplere med en kvalitativ studie. En slik studie kan da bestå av telefonintervjuer og fokusgruppeintervjuer.

Geir Røsvoll sier at Utdaningsforbundet ikke har drøftet alternativene ennå, men at de er enige med Utdanningsdirektoratet at avvikssystemet er upålitelig og vil gi usikre data, ettersom alle kommuner har ulike system og ulik bruk av systemet. 

KS advarer også mot å innføre tiltak som vil føre til mer rapportering. 

– Disse tiltakene handler om nasjonal registrering. Det vil gi mer kunnskap, men ikke flere løsninger, sier avdelingsleder Kristin Holm Jensen. 

– En generell utfordring i skolen er at man bruker for mye tid på rapportering. Da har man mindre tid til elevrettet arbeid. Derfor høres det lurere ut å supplere undersøkelser man allerede har, enn å innføre nye krav til avviksrapportering.