Regjeringen ønsker seg flere utdannede barnehagelærere. 

Kommune-Norge skriker etter kvalifisert arbeidskraft.  

Likevel står det tomme stoler ved samtlige barnehage-lærerutdanninger i landet. 

Men ett sted på kartet peker pilene likevel i riktig retning.

Langs kysten av Trøndelag kan du for første gang bli barnehagelærer i Kolvereid (1788 innbyggere ) og på Frøya (4547 innbyggere). 

Her har Nord universitet etablert to nye studietilbud med oppstart denne høsten. Tilbudet danker ut  den langt større byen, Bodø, på antall søkere.

Kan bo hjemme

Sammen med flere kolleger fra Fillan barnehage på Hitra, skal Erika Pedersen Ranheim (26) ta en bachelor på deltid ved det nyopprettete studiet på naboøya Frøya. 

Å flytte vekk fra hjemstedet og familien for å studere, var ikke et alternativ.

– Jeg vil helst bo her hvor jeg har familien min og hvor jeg trives. Jeg er veldig glad i naturen. Bylivet er ikke noe for meg. Bonusen er at jeg får beholde jobben min mens jeg studerer, forteller Ranheim.

Studiet går over fire år og er nett- og samlingsbasert.

I stedet for at studentene må pendle eller flytte, kommer lærerne «til bygda» for å holde undervisning i et lokale på Frøya. Da er det kort vei for studentene som bor og jobber i det som ofte omtales som «Lakseregionen». 

Både Hitra og Frøya er kjent for å drive fiskeoppdrett, og består av holmer, skjærgårder og kjente fiskevær. Fillan barnehage har vokst mye de siste årene, og teller nå 120 barn i åtte avdelinger. Behovet for kvalifisert personell er derfor stort.

– Det å ha nok utdanna folk i barnehagen, handler om å gi barna det de fortjener. Det som skjer i disse første leveårene, legger grunnlaget for skolegang og hele deres liv. Det er kjempeviktig, sier Ranheim.

Hun begynte å jobbe i barnehage allerede 16 år gammel, gjennom arbeidspraksis i Nav. Fem år senere tok hun fagbrev. Nå vil hun bli pedagogisk leder. 

– Det blir helt sikkert tøft og lange dager. Men jeg tror det blir lettere å komme gjennom studiet med noen års erfaring. Da har jeg knagger å henge teorien på, sier hun.

En kommunal støtteordning sikrer henne fri og femti prosents lønn i praksiser og studiesamlinger. I tillegg får hun ha 50 prosent av praksisen i egen barnehage. Det gjør at hun får minimalt med reising.

– Lagarbeid

– Så lenge vi ikke fyller opp plassene på heltidsstudiene, må vi se på alternative måter å drive utdanning på, sier Elin Børve som er faggruppeleder for barnehagelærerutdanningene ved Nord universitet.

Utdanningen som startet opp på Frøya denne uken, er finansiert av kommunene Frøya, Heim, Hitra og Skaun, og er blitt til i et samarbeid mellom kommunene, Nord universitet og regionrådet Trøndelag Sørvest.

– Kommunene hadde stort behov for kvalifisert personale i barnehagene i, og rettet derfor en forespørsel til oss om muligheten for å starte opp en desentralisert utdanning i regionen, sier Børve.

Frøya kommune stiller med ledige lokaler, og alle kommunene i samarbeidet betaler for undervisningen. Flere kommuner har også støtteordninger til studentene for å gi lønn under utdanning.

– Det er et stort lagarbeid. Det er en entusiasme i kommunene, og man får mange gode støttespillere i barnehagemyndighetene, kommuneapparatet og blant styrerne. 

Studiene har på kort tid blitt en stor suksess, med større pågang enn forventet. 

I  Kolvereid startet det  28 barnehagelærerstudenter i forrige uke. Mens på Frøya møtte det opp 16 studenter denne uken.

Til sammenligning er de bare 10 studenter på heltidsutdanningen i Bodø.

– Det er gjort et vanvittig rekrutteringsarbeid. Det har vært et samarbeid med barnehagestyrere, kommunene, næringslivet og Nord universitet.

Ser et skifte

I vente på at heltidsstudentene skal komme tilbake, er det blitt viktigere å tilpasse seg studentene, mener Børve.

– Det å skape utdanning i distriktene sammen med de som bor der, det er meningsfylt. Jeg har veldig troen på at man må utvikle seg og ha rom for hvordan man kan gjøre nye ting. 

– Men kan det gå ut over kvaliteten på utdanningen når alt tilrettelegges studenten?

– Det er ikke slik at alt tilrettelegges studentene, men det er av betydning at en lytter ut hvilke behov de har. I tillegg må en ta hensyn til de forutsetningene og behovene som distriktene har. Kravene til kvalitet må alltid være tilstede for å kunne tilby utdanning.

Hun forteller at de har tenkt litt annerledes rundt hvordan de organiserer studiet.

Ett av prinsippene er blant annet at underviserne drar sammen på samlinger.

– Vi har tenkt at to eller flere skal ut samtidig, sånn at man kan jobbe tverrfaglig på mange områder. Da kan man utnytte hverandres kompetanse inn i undervisningen, forteller Børve.

Når ikke 19-åringen

Børve er klar på hva som er hovedårsaken til at de drar til distriktene:

– Pedagognormen skal opp i kommunene. Til syvende og sist skal det komme ungene til gode, og det er et viktig perspektiv oppi det hele. 

Kommunene i regionene har over tid hatt utfordringer med å rekruttere kvalifisert pedagogisk personale til barnehagene. En utfordring som også sees på landsbasis.

– Vi ville ikke nådd disse på Levanger eller Bodø, fordi de ikke har mulighet til å reise. Mange er ute på sjøen, har familie, hus og hjem som gjør det du er avhengig av å være i nærheten. Det er ikke 19-åringen du når med de her tiltakene, men de er overraskende unge.

Mange er mellom 25 og 30 år, forteller Børve. Og de fleste jobber i barnehage fra før av.

– Økonomisk gunstig

Også ved UiT Norges arktiske universitet tilbyr de desentralisert barnehagelærerutdanning. 

– Nå starter vi snart på kull tre, forteller Merete Henriksen, virksomhetsleder for Barnehager Senja nord.

Studietilbudet, som etter planen starter opp høsten 2025, er en treårig heltidsutdanning hvor undervisningen organiseres samlingsbasert. I tillegg har de et kull som ble ferdige i 2023, og et som blir utdannet i 2025.

– Vi rekrutterer veldig hardt fra de som har jobbet lenge i barnehage og som nå får muligheten til å ta utdanning på hjemplassen, og bli der.

Studiesenteret holder til på Finnsnes, en by med i underkant av 5000 innbyggere, og har som mål å sikre arbeidskraft til tettstedene i Midt-Troms.

Henriksen er ikke i tvil om at dette er en vinn-vinn-situasjon. Kommunene får mer kvalifisert personell, mens det er økonomisk gunstig for de som har lyst på en utdanning.

– Får du et tilbud ute i distriktet og du har lyst til å være der, så er det jo økonomisk gunstig. Det fører ikke med seg økte kostnader ved flytting for eksempel.

– Ikke noen ny trend

Barnehageforsker Lars Gulbrandsen ved forskningsinstituttet Nova ved OsloMet, forteller at utdanninger som primært retter seg mot de som allerede er i barnehagejobb, lenge har vært oppskrifta på suksess.

–  Det er ikke noen ny trend, den har bare vært litt skjult og ikke fått den oppmerksomheten den fortjener, sier han, og snakker om ABLU-  Arbeidsplassbasert barnehagehagelærerutdanning. 

ABLU har lenge vært en mulighet for fagarbeidere og assistenter til å kombinere studier og arbeid. Du må være ansatt i barnehage i hele studietiden, og arbeidsplassen blir dermed en viktig læringsarena. 

– Denne gruppen viser seg også å bli de mest stabile ansatte, forteller Gulbrandsen.

Han tror det er fordi de vet hva de går til.

– I en periode hvor det kanskje er mangel på kvalifiserte pedagoger og mindre stabilitet, er det ganske viktig. 

Utdanningsdirektoratet støtter i dag ABLU-studier ved OsloMet, Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Stavanger. Men regjeringen har et uttalt mål om at de ønsker seg flere ABLU-studier. 

Gulbrandsen tror ikke at et desentralisert utdanningstilbud vil gå utover kvaliteten på utdanningene studentene får.

– Det er en veldig praktisk utdanning hvor selve praksisen er en stor del av utdanningen.

Fikk nyttig tips

For Erika Pedersen Ranheim var det ingen selvfølge at hun skulle begynne å studere. Men etter å ha deltatt på et informasjonsmøte om studiet, begynte tanken å modne.

– Jeg måtte gå mange runder med meg selv, for jeg har aldri sett på meg selv som noen ledertype, sier hun.

Et avgjørende punkt var at studiet var på hjemplassen, og at hun skulle ta studiet sammen med kolleger. De sa at hun faktisk liker å ta ansvar og motiverte henne til å søke. Spesielt et tips ble nyttig.

– En jeg jobber med, ba meg å lese gjennom rammeplanen for barnehagen, og stilte meg spørsmål om hvordan jeg ville møtt utfordringer som står beskrevet der. Da skjønte jeg at dette var noe for meg, sier hun. 

Nå håper hun å kunne tilby barna en variert hverdag ved å planlegge gode samlingsstunder med utgangspunkt i naturen rundt barnehagen.

– Det morsomste barna vet, er å kaste steiner i sjøen, og fange krabber, eremittkreps og alt som lever i fjæra.