Barnehagemilliard flyttet til Sveits-eid selskap

Eierne av FUS, landets nest største barnehagekjede, solgte 142 barnehagebygg i 2021. Svenske SBB la 4,58 milliarder kroner på bordet for eiendommene. 

Regnskaper i eierstrukturen viser at deler av pengene fra salget ikke lenger er på norske hender. Det kan spare eierne for store summer i formuesskatt, ifølge skatteeksperter. 

Eierne av FUS-kjeden er Eli Sævareid Aase og hennes tidligere ektemann Sigurd Steen Aase, samt deres tre voksne barn. 

Kort fortalt:

• Året de solgte eiendommene fikk barnehageselskapet i konsernet inn over 3 milliarder kroner i finansinntekt.

• Samme år flyttet eierne 1,6 milliarder kroner til hvert av de to selskapene som eier barnehagekjeden. Ett er eid av Steen Aase med barn, det andre av Sævareid med de samme barna.

• Fra selskapet som Steen Aase eier med barna, er det flyttet en milliard opp i et holdingselskap, som inntil 2022 var eid av ham selv. 

• I 2023 ble 90 prosent av eierskapet til dette selskapet, hvor milliarden ligger, overført til et nytt holdingselskap. Dette holdingselskapets eier er det sveitsiske selskapet Seefahrer Gmbh. 

• Sveitsiske registre viser at eieren av Seefahrer er Eystein Sævareid Aase. 38-åringen er barnehagegründernes eldste barn. Han flyttet til Lugano i Sveits i 2022. 

Oppsummert betyr det at barnehagearvingen i Sveits nå eier 90 prosent av selskapet som sitter på et milliardutbytte fra storsalget. 

Far har fortsatt styringen

Samtidig har far Sigurd Steen Aase beholdt full kontroll over selskapet. Han sitter igjen med kun 10 prosent eierskap, men det gjør han gjennom å eie alle A-aksjene i det norske holdingselskapet.

Dagens Næringsliv har tidligere omtalt hvordan flere familier med store formuer har tatt lignende grep som Aase-familien her har gjort. Barn som har flyttet til Sveits får verdier i form av B-aksjer i selskapet, mens foreldre beholder all makten gjennom A-aksjer.

– Skattemessig har A-aksjer og B-aksjer samme verdi, så gjennom dette grepet er 90 prosent av hans formue flyttet ut og blitt unntatt norsk formuesskatt, skriver Jarle Møen, professor og leder av Institutt for foretaksøkonomi ved NHH, via e-post.

Han skriver at eierne selv får svare på hvorfor de har tatt dette grepet.

– Men for meg er det vanskelig å se noe annet motiv enn skattebesparelsen.

– Skattehull

Han understreker at for at grepet skal være gyldig, må Sigurd Aase ha gitt fra seg det reelle eierskapet og dermed skjevfordelt sin formue på varig basis til fordel for det barnet som er bosatt i Sveits.

– Det er naturlig å spørre seg om dette virkelig er farens hensikt, og om de andre barna frivillig har sagt fra seg sin arv. Familien må nok leve med en mistanke om at det foreligger en skriftlig eller muntlig avtale om at mye av verdiene i Sveits med tid og stunder skal tilflyte de to andre søsknene. I så fall er de nok langt ut i en gråsone, skriver Møen.

Han mener det er viktig å få fram at dette skattehullet fortsatt står åpent og benyttes til å unnta store verdier for formuesbeskatning.

– Dette handler ikke om gründere som trenger pengene til ekspansjon og har vanskeligheter med å finansiere sin skatteregning. Det ser ut som ren og skjær skattevegring fra noen som har realisert en stor gevinst og sitter på en stor pengebinge, sier Møen.

Sigurd Steen Aase er blitt forelagt NHH-professorens uttalelser. Han har ikke besvart våre spørsmål til denne saken. Via pressekontakt Monica Johnsen i FUS har E24 og Utdanningsnytt fått beskjed om at Eystein Sævareid Aase ikke ønsker å bidra til artikkelen.

Kan spare skatt

Jarle Møen får støtte fra skatteadvokat Cornelius K. Rieber-Mohn i RSM.

– Dette er en effektiv metode for å få eiendelene opp i det sveitsiske selskapet, sier Rieber-Mohn.

Han mener det kan være skatt å spare på grepet.

– Nå vil beskatning skje etter sveitsiske regler. Det noen ønsker å gjøre, er å ta utbytte i Sveits, for i flere av kantonene – særlig i den italiensk-språklige delen – er det lavere utbytteskatt. Så kan man eventuelt ta med pengene tilbake i Norge, for da er de ferdig beskattet.

I tillegg kan grepet ha fått betydning for de øvrige familiemedlemmenes skatteregning. Siden deler av formuen er flyttet ut av Norge, må ikke de gjenværende betale 1,1 prosent i formuesskatt på pengene, poengterer Rieber-Mohn.

– Det er en åpenbar justering av formuesskattegrunnlaget ut av Norge.

Store fall i formuer

Ferske skattelistetall viser at formuene til Sigurd Aase og de tre barna falt kraftig samme år som milliardutbyttet fikk sveitsisk eierskap.

Sigurd Steen Aases ligningsformue gikk fra 178 millioner til 550.000 kroner. Skatteregningen falt fra 39,2 til 2,4 millioner kroner.

Hvert av de tre barna sitter med 30 prosent av eierskapet til familiekonsernet, og dermed også til pengene som kom inn fra storsalget av barnehagebygg.

Eystein Sævareid Aase har null i ligningsformue, ettersom han har flyttet til Sveits.

De to andre barna, Urd Ragnhild og Gaute Sævareid Aase, hadde et formidabelt formueshopp etter at inntektene fra eiendomssalget kom inn. Fra rundt 300 millioner kroner i formue i 2021 til over 900 millioner i formue i 2022. Skattelistene for 2023 viser at formuene deres er halvert, til drøyt 400 millioner kroner.