I dag åpnet Høyres landsmøte på Gardermoen. Lørdag blir barnehage-, skole- og utdanningspolitikk tema. Margret
Hagerup, stortingsrepresentant for Høyre, og medlem i Utdannings- og
forskningskomiteen er i ferd med å forberede sine innlegg.
I forslaget til program er det mye gjenkjennelig Høyre-politikk. Men på noen områder har partiet justert seg litt. Mens det i programmet for 2021 til 2025 sto at Høyre ville ha minst 50 prosent barnehagelærere, går de ikke lenger for noen tallfesting. I stedet ønsker Høyre å myke opp dagens normer for bemanning og gi rom for noe mer fleksibilitet.
Men fjerne bemanningsnormene vil Høyre ikke.
Det Høyre går inn for i sitt forslag til program for 2025 til 2029, er at alle barnehager skal ha tilgang på spesialpedagog.
Ikke imot lek
Samtidig er Høyre, ikke overraskende, opptatt av de yngstes læring. Men Hagerup er ikke avvisende til at de minste også skal få leke.
– Høyre er ikke imot lek. Det er en karikert framstilling av vår
politikk. De yngste elevene skal, ifølge læreplanene, oppleve både lek og
lekbasert læring, sier Hagerup.
Lekbasert læring er en kombinasjon av fri lek og lekbaserte
læringsaktiviteter tilrettelagt av voksne. Ifølge Hagerup er Høyre for at 1.
klassingene får oppleve den kombinasjonen.
Hovedproblemene er ifølge Høyre:
Resultatene i skolen går nå feil vei. I dag går over 15.000 unge ut av skolen hvert år uten å kunne lese skikkelig. 1 av 3 elever sliter med både lesing og regning. Norske elever presterer dårligere i lesing, matte og naturfag, og avstanden mellom de sterkeste og svakeste elevene øker.
Allerede på barneskolen vet vi ofte hvem som risikerer å droppe ut. Likevel klarer vi ikke å hjelpe dem godt nok. 1 av 6 elever fullfører ikke videregående skole.
Det er store utfordringer med uro, vold og bråk i skolen. Fraværet øker, flere blir mobbet, og digitale forstyrrelser gjør det vanskeligere å lære.
Støre-regjeringen har svekket kravene til lærernes kompetanse og prioritert skolebygg fremfor innhold og læring.
– På sitt landsmøte gikk SV inn for å beholde skolestart
for barn det året de fyller seks år. Flertallet ser det ikke som realistisk å
reversere seksårsreformen. Hva mener du om det?
– Det er veldig bra. For det betyr at vi kan begynne å diskutere
hvilke rammer som legger forholdene best mulig til rette for 1.-klassingene i skolen.
– Høyre har alltid vært opptatt av lesing, skriving og
regning. Har det endret seg?
– Det har ikke endret seg. Vi er fortsatt like opptatt av at
elevene lærer disse grunnleggende ferdighetene, sier Hagerup.
Samtidig ser hun med bekymring på at skolehverdagen er blitt mer krevende.
– Vi er veldig bekymret for de høye mobbetallene og mener
flere tiltak må til. Regjeringen har snakket veldig mye om laget rundt eleven. Men
hva har skjedd egentlig? Vi har utfordret Kari Nessa Nordtun på det. I Høyre satte
vi av 300 millioner kroner i vårt alternative budsjett til å styrke laget rundt
eleven, blant annet med flere miljøterapeuter, sier Hagerup.
– Høyre har vært opptatt av elevenes digitale
ferdigheter. Men nå ser det ut til at også Høyre er opptatt av å begrense
skjermbruk og prioritere lesing på papir. Stemmer det?
– Vi vil ikke ha forbud mot skjerm, slik en del andre
partier nå har diskutert. For hva slags skjerm snakker vi egentlig om; er det
mobil, IPAD eller PC? Og hva brukes de digitale enhetene til? I Høyre er vi veldig
opptatt av leseopplæringen, men ikke av å detaljstyre hvordan lærerne skal
drive sin undervisning. Hvis en lærer mener at en elev med lese– og
skrivevansker har behov for å ta i bruk digitale hjelpemidler, da må det være opp til dem, sier Hagerup.
Lærere må bestemme bruk av digitale verktøy
– Det har vært en omfattende økonomisk satsing på digitale
læremidler over flere år, noe Høyre støttet opp om. Bør man nå tilbake til bøker på papir?
– Det vil ikke alltid være sånn at skoler har råd til begge
deler. Men når det er naturlig å ta i bruk digitale verktøy og når man skal bruke fysiske lærebøker, det må det være opp til lærerne å finne ut av innen de rammene skolen har. Vi som politikere skal ikke detaljstyre dette, sier Hagerup.
Men der hun mener det kan være behov for restriksjoner, eller reguleringer, er på elevers tilgang til sosiale medier.
– Vi vet at mobbing skjer på ulike digitale plattformer. Derfor vil
det være fornuftig å diskutere begrensinger i tilgang. Men dette er ikke lærernes ansvar alene.
Her trengs et fornuftig samspill mellom elever, lærere, foreldre og myndigheter, sier hun.
– Høyre tar til orde for mer langlesing?
– Ja, det tror jeg er fornuftig, blant annet slik at elever får
trent på konsentrasjon. Flere skoler har nå innført 20 minutters leseøkter på
begynnelsen av timen. Jeg har også oppfordret foreldre til å ta med seg en bok på togturen i stedet for å scrolle på telefonen. Foreldre må gjerne gå foran som et godt eksempel, sier Hagerup.
Vil ha strengere krav til lærerkompetanse
– Forsker
Elise Farstad Djupedal har regnet seg fram til at elever er to år mer i skolen nå enn for en generasjon siden. Høyre har ingen forslag om å begrense timetallet?
– Nei, vi har tvert imot diskutert om ungdomsskolen er for kort og om den bør være fireårig. Men vi har ikke landet på noe konkret forslag. Det vi er mest bekymret for nå, er at regjeringen og Kari Nessa Nordtun vil flytte eksamen i videregående skole fram til før 17 mai og dermed gi elevene færre uker med undervisning før eksamen. Det er vi kritiske til, sier hun.
Et annet punkt Hagerup er opptatt av, og som hun har tenkt å ta opp fra talerstolen, handler om at Arbeiderparti-regjeringen åpnet for at institusjonene i høyere utdanning kan fire på kravene i lærerutdanningen. Målet er å øke lærerrekrutteringen. Men det er et grep Høyre er imot.
– Vi vil gjeninnføre de kravene vår regjering innførte for å komme inn på lærerutdanningene og diskuterer også å innføre strengere krav. I Høyre vil vi ikke fire verken på kravene for å komme inn på lærerutdanningene eller kompetansekravene til lærere, sier Hagerup.
