Fem fordommer om estetiske fag

I Hurdalsplattformen (Regjeringen, 2021) lovet regjeringen Støre å styrke lærerutdanning og etterutdanning i de praktiske og estetiske fagene. Med innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (Utdanningsdirektoratet, 2020) understrekes det at elevene skal få muligheten til å utvikle skaperglede, engasjement og utforskertrang. 

Dette skulle markere et skifte i prioriteringene og gi mulighet til å utdanne flere kompetente lærere som kan sikre at disse fagene og estetiske læringsmetoder får en viktigere plass i skolen.

Til tross for regjeringens forsikringer om å styrke praktiske og estetiske fag ser vi liten endring i praksis. 

Kristian Ulyses Andaur (2022), styreleder i Samarbeidsforum for estetiske fag, påpeker i Utdanningsnytt at uten en reell satsing på disse fagene risikerer vi å miste en hel generasjon av kreative og kritisk tenkende elever. 

Han understreker behovet for umiddelbare og konkrete tiltak for å sikre at estetiske læringsmetoder får en større betydning i skolen. Så hvorfor har ikke lovnadene blitt innfridd? Hva skyldes den manglende satsingen? 

Er kunnskapen om hvordan estetiske læringsprosesser bidrar til elevenes helhetlige utvikling, godt nok kjent hos skoleledere og politisk beslutningstakere? Eksisterer det fremdeles seiglivede fordommer om praktiske og estetiske fag? Hva er egentlig verdien av disse fagene, og er det i det hele tatt mulig å måle deres innvirkning på elevenes læring og utvikling?

For skoleledere og politikere som ønsker et helhetlig, kunnskapsbasert perspektiv på hva god skolegang innebærer, er spørsmålet om hvilken rolle estetiske fag bør ha i utdanningen, viktig. I denne artikkelen utfordres vanlige antagelser og fordommer om estetiske fag ved å presentere forskning som undersøker deres betydning for kognitive ferdigheter, motivasjon og sosial utvikling. Jeg drøfter også om fordommene kan være en kilde til innsikt om hvordan vi betrakter estetiske fag.

Fordom nr. 1 

Estetiske fag er bare følelser

Hvordan kan musikk, dans og drama gjøre elevene forberedt til et moderne teknologisk arbeidsliv? Er ikke dette bortkastede timer og rent føleri? Og kan kunnskapsnivået i det hele tatt måles? 

Det er et faktum at estetiske fag, som kunst og musikk, har en annen målbarhet enn kjernefag som matematikk og naturfag. Estetiske fag vurderes sjelden med samme eksakte mål og standarder, og deres effekter kan virke indirekte eller helhetlige – en kvalitet som i seg selv utfordrer vårt syn på hva skolefag bør tilby. 

Evnen til å stimulere kreativitet, innsikt og helhetlig tenkning kan ofte sees som vanskelig å kvantifisere, men gir en type kompetanse som mange forskere mener er uvurderlig i et komplekst, moderne arbeidsliv.

Nyere studier, som den fra University of Wisconsin-Madison (Halverson & Sawyer, 2022), viser hvordan estetiske læringselementer integreres i for eksempel matematikk. Når kunst brukes for å illustrere abstrakte begreper, får elevene flere innganger til kunnskap – ikke bare kognitive, men også emosjonelle og sensoriske. Dette kan for mange fremstå som en indirekte læringseffekt, men forskningen viser at det er nettopp denne typen helhetlige perspektiver som kan styrke både forståelse og læringsmotivasjon.

Estetiske fag krever et mer nyansert vurderingssystem for å måle viktige ferdigheter som kreativitet, samarbeid og kritisk tenkning, ettersom deres unike bidrag til elevenes læring ofte overses i tradisjonelle vurderingsmetoder. Dette betyr ikke at disse fagene er for subjektive, tvert imot, de beriker vår forståelse av læring og utford­rer konvensjonelle tilnærminger. I en tidligere artikkel (Stana, 2017) har jeg diskutert muligheten for å utvikle metoder som vurderer kreativitet i tverrfaglig sammenheng, og hvordan et slikt system kan anerkjenne verdien av disse fagene uten å redusere dem til «subjektive» aktiviteter.

Fordom nr. 2 

Estetiske fag gjør deg ikke smartere

Moderne hjerneforskning gir oss innsikt i hvordan alle våre opplevelser setter spor i hjernen, noe som åpner for en dypere forståelse av læringsprosesser som tidligere var ukjente. Denne forskningen belyser hvordan hjernen bearbeider informasjon og støtter essensielle funksjoner som læring, hukommelse og sanseopplevelse. 

Estetiske læringsprosesser, som består av sammensatte, eksperimenterende, sansebaserte og symbolske prosesser, viser seg å aktivere en kompleks samhandling mellom flere hjerneområder, inkludert de som er involvert i visuell, assosiativ, motorisk og romlig tenkning.

Innenfor nevroestetikk, et nyskapende forskningsområde innen nevrovitenskap, har studier vist at kunst og estetiske opplevelser kan aktivere flere og spesifikke deler av hjernen parallelt. Dette feltet, som undersøker hjernens respons på estetiske erfaringer som visuell kunst, musikk, litteratur og dans, har gitt oss en dypere forståelse av hvordan slike fag kan bidra til kognitiv utvikling.

Et sentralt navn innen dette feltet er Nancy L. Etcoff, assisterende klinisk professor i psykologi ved Harvard Medical School. Hun har tidligere undersøkt hvordan estetiske opplevelser kan påvirke ulike faser i vårt liv (Etcoff, 1999). Hennes nyere studier innen nevroestetikk anvender hjernevitenskap på estetiske fag med utgangspunkt i et biologisk og evolusjonært perspektiv (Halverson & Sawyer, 2022). 

Etcoff forklarer at estetiske opplevelser aktiverer to normalt separate systemer i hjernen. Mens vi observerer for eksempel et kunstverk, vil også et annet system, som vanligvis er aktivt under dagdrømming eller selvrefleksjon, bli engasjert. Estetiske opplevelser utløser en kompleks respons i hjernen, med flere ulike deler som samarbeider. Dette samspillet gir innsikt i hvorfor kunst kan fremkalle sterke emosjonelle reaksjoner som kan være vanskelige å uttrykke med ord.

Etcoff konkluderer med at når hjernen jobber på tvers av sensoriske, emosjonelle og motoriske systemer, styrker den også evnen til dybdelæring og får bedre hukommelse. Dette helhetlige engasjementet gjør læringsopplevelsen mer meningsfull og lettere tilgjengelig for elevene, noe som kan føre til en mer effektiv læringsprosess.

Fordom nr 3 

Estetiske fag har null verdi i arbeidslivet

En vanlig innvending er at estetiske fag oppfattes som lite relevante for fremtidens arbeidsmarked sammenlignet med realfag og teknologi. Mange oppfatter estetiske fag som fritidspregede aktiviteter snarere enn nødvendige ferdigheter for å sikre fremtidige jobber i en teknologidrevet økonomi. 

Det argumenteres ofte for at estetiske fag kun appellerer til dem med spesiell interesse eller talent for kunst eller musikk, og at for majoriteten av elevene kan for stor vekt på disse fagene være bortkastet tid.

Imidlertid viser World Economic Forums rapport om framtidens arbeidsmarked (2020) at kreativitet, emosjonell intelligens og samarbeid er blant de ti mest etterspurte ferdighetene innen teknologiske og kreative sektorer. Egenskaper som selvinnsikt og evne til innovasjon og kritisk tenkning er høyt verdsatt på arbeidsmarkedet og essensielle i mange yrker, og ikke minst avgjørende for lederskap og teamarbeid.

Studien til Barton & Le (2023) analyserer hvordan estetiske fag undervises i skolen og fagenes betydning for arbeidslivet. Studien presenterer flere funn rundt graden av anerkjennelse av estetikkens betydning, mangelen på eksplisitt undervisning i estetiske læringsmetoder og kunnskapsnivået om estetikk blant elever, lærere og arbeidsgivere. Disse funnene peker på en manglende systematisk tilnærming til undervisning i estetiske fag, noe som kan påvirke disse fagenes opplevde relevans.

Det er relevant å vurdere om undervisningen i estetiske fag er godt nok tilpasset den brede elevmassen. Hvis undervisningen primært er rettet mot dem som allerede har en interesse eller talent for kunst og musikk, kan det hende at majoriteten av elevene, som kanskje ikke har denne interessen, ikke får like mye utbytte av fagene. Dette kan føre til at disse elevene opplever de estetiske fagene som mindre relevante, og dermed styrke deres oppfatning om at de ikke har verdi for arbeidslivet. 

For å maksimere nytten av estetiske fag forutsettes det ifølge Barton & Le at undervisningen tilpasses slik at den engasjerer og utvikler ferdigheter hos alle elever, ikke bare de spesielt interesserte.

Barton & Le argumenterer for at estetiske fag er viktige for effektiv kommunikasjon både under og etter skolegangen, da mange yrker krever estetisk forståelse for å kommunisere mening gjennom ulike modaliteter som visuelle bilder, lyd og romlig bevissthet. 

Hovedpoenget deres er at estetiske fag ikke bare er relevante for personlig utvikling, men også for profesjonell suksess. Det er imidlertid et behov for å integrere estetiske fag og læringsprosesser mer systematisk i læreplanen for å håndtere komplekse utfordringer og drive innovasjon i en stadig mer digitalisert verden. 

Konklusjonen til Barton & Le er at estetiske ferdigheter bør undervises mer eksplisitt i skolen for å forberede elever på arbeidslivet, hvor estetisk kompetanse er nødvendig for å lykkes i mange profesjonelle sammenhenger.

Fordom nr. 4 

Estetiske fag er kosefag

En vanlig misoppfatning er at estetiske fag blir sett på som et slags friminutt i skolehverdagen, et «kosefag» som handler om underholdning eller i beste fall styrking av elevenes fritidsinteresser. 

Oppfatningen kan ha sin rot i hvordan slike fag ofte har blitt undervist og forstått. De fokuserer ofte på opplevelse og personlig uttrykk, noe som kan gjøre det lett å undervurdere deres læringsverdi. I noen skolesammenhenger prioriteres ikke estetiske fag like høyt som «tunge» fag som matematikk og naturfag, og de gis dermed færre ressurser og mindre faglig forankring.

Kunnskapen fra ny hjerneforskning om hvordan vi lærer, er kanskje ikke godt nok kommunisert, verken til elever, foresatte eller skolen ansatte. I tillegg mangler det ofte målbare vurderingskriterier i estetiske fag, noe som kan føre til at disse oppleves mer som et «friminutt» og mindre som en del av den akademiske kjernen. 

Det betyr imidlertid ikke at estetiske fag er mindreverdige – heller tvert imot. Et viktig steg for skolesystemet vil være å fullt ut integrere disse fagene som effektive kognitive verktøy i læring og utvikling.

I motsetning til oppfatningen om at estetiske fag bare er «kosefag» uten reell verdi, viser omfattende forskning at de faktisk spiller en nøkkelrolle i å øke elevenes motivasjon og forbedre det psykososiale miljøet på skolen. 

Studier av den kanadiske forskeren Kent K. Lee og kolleger (Lee, Abbott & Chen, 2020) indikerer at elever som deltar i drama- og teateraktiviteter, utvikler sterkere empatisk forståelse og evne til sosial interaksjon. Disse aktivitetene fremmer evnen til å sette seg inn i andres perspektiver, en kritisk ferdighet for samarbeid i komplekse team. 

Denne ferdigheten er også viktig for lederskap og gir et konkurransefortrinn i yrker som krever interaksjon og forståelse av ulike menneskelige erfaringer. Dramafaget bidrar dermed til å utvikle ferdigheter som er nødvendige for å navigere og lykkes i et komplekst og dynamisk arbeidsmiljø.

Musikkopplæring har fått økt anerkjennelse i utdanningen på grunn av omfattende forskning som viser dens betydelige positive effekter på barns kognitive, motoriske og sosiale utvikling, i land som USA og Canada. 

Studien How musical training affects cognitive development: rhythm, reward and other modulating variables (Miendlarzewska & Trost, 2014) viste at effektene er størst når musikkopplæring starter i tidlig alder, grunnet kritiske perioder for hjernens utvikling. Barn som lærer å spille et instrument, opplever ikke bare forbedringer i motoriske og kognitive ferdigheter, men også i verbal hukommelse, leseforståelse og uttale i fremmedspråk. I tillegg kan musikkens rytmiske komponenter bidra til bedre oppmerksomhet og impulskontroll. 

Disse ferdighetene har direkte overføringsverdi til andre skolefag og kan til og med påvirke akademisk prestasjon og IQ i ung voksen alder. Studien dokumenterte inngående hvordan musikkopplæring gir fordeler som strekker seg langt utover selve musikkutøvelsen og varer inn i voksen alder.

Likevel er det mange som husker sløyd- eller kunst- og håndverkstimene som mer «kosete» enn faglige. Samtidig kan vi spørre om det er feil at det finnes fag som appellerer til trivsel og kreativitet i skolen? 

Kanskje er nettopp denne trivselen en forutsetning for god læring. 

Forskning viser at når elever trives, er de mer motiverte og åpne for læring, noe som understreker verdien av estetiske fag i en helhetlig utdanning. Samlet sett underbygger dette at de estetiske fagene er langt mer enn «kosefag».

Fordom nr. 5 

Estetiske fag er kvinnedominerte

Bakgrunnen for fordommen om at estetiske fag er «kvinnedominerte», kan spores til kjønnsstereotyper og kulturelle forventninger som lenge har preget synet på fagvalg og yrkesretninger. 

Historisk sett har omsorgsyrker og estetikk ofte blitt assosiert med det feminine, mens realfag, teknologi og naturvitenskap har blitt ansett som mer «maskuline» felt. Denne oppdelingen er ofte forankret i tradisjonelle kjønnsroller, der kvinner i større grad har blitt oppmuntret til å være omsorgsfulle og engasjere seg i kreative aktiviteter, mens menn i større grad har blitt oppmuntret til å velge logikkorienterte og tekniske fag.

Siden fag knyttet til kvinner tradisjonelt har hatt lavere status og mindre økonomisk støtte, kan oppfatningen om estetiske fag som «kvinnedominerte» bidra til at disse fagene nedprioriteres i skolesystemet, og de kan kuttes i budsjettet uten konsekvenser. 

I realiteten viser forskning at estetiske fag er verdifulle uavhengig av kjønn, både i elevenes akademiske og personlige utvikling, noe som taler for å bevare dem i skolestrukturen også i økonomisk pressede tider.

Forskerne Robinson og Lubienski (2011) undersøker kjønnsforskjeller i matematikk og lesing i skolen og gir en god beskrivelse av hvordan kjønnsroller og sosiale forventninger påvirker elevers prestasjoner og læringsopplevelser. De dokumenterer at det ikke er noen kjønnsforskjell i matematikk og språk i tidlig alder, noe som indikerer at eventuelle forskjeller i prestasjon kan være et resultat av sosiale og miljømessige faktorer snarere enn medfødte evner. Dette kan også gjelde for estetiske fag, hvor gutter kan føle seg presset til å avstå fra å delta på grunn av samfunnets oppfatninger om hva som er «passende» for dem, selv om de i utgangspunktet har lik interesse og samme potensial som jenter. 

Denne antagelsen forsterkes gjennom studien fra Farago og kolleger (2022), som fant at det i stor grad er lærernes kjønnsroller og forventninger som former elevers oppfatninger om «hvilke fag som er for gutter eller jenter». Når lærere jobber for å utfordre stereotypier, er elever mer åpne for å delta i fag som tradisjonelt har vært assosiert med det motsatte kjønn.

Å sementere kjønnsstereotypier ved å antyde at noen fag er mer «naturlige» for ett kjønn enn det andre, begrenser elevers valgmuligheter. Det bidrar til å gjøre det vanskeligere for gutter å velge estetiske fag uten frykt for å bryte med stereotype forventninger, og for jenter å gå inn i fag som tradisjonelt er sett på som mannsdominerte. 

Denne tendensen står i kontrast til oppfordringene i OECD-rapporten Art for Art’s Sake? The Impact of Arts Education (Winner, Goldstein & Vincent-Lancrin, 2013), som dokumenterer at estetiske fag har en viktig innvirkning på både emosjonelle, sosiale og kognitive ferdigheter for alle elever, uavhengig av kjønn.

Fordommene mot estetiske fag må utfordres

Estetiske fag er langt fra overflødige eller fritidspregede aktiviteter. De utgjør en essensiell del av et utdanningssystem som forbereder barna våre på en kompleks og usikker fremtid. 

Forsk­ning viser at estetiske fag bidrar til elevers kognitive, motoriske og sosiale utvikling, og de spiller en nøkkelrolle i å fremme motivasjon og styrke det psykososiale miljøet i skolen.

Fordommene mot estetiske fag må utfordres. Det er på tide at vi anerkjenner den reelle verdien av disse fagene og investerer i en skole som utvikler hele mennesket. 

Dette er en oppfordring til skoleledere, politikere og utdanningsmyndigheter om å revurdere prioriteringene i skolebudsjettene og sikre at estetiske fag får den støtten elevene fortjener. 

Ved å gjøre dette kan vi skape et utdanningssystem som ikke bare fokuserer på akademiske prestasjoner, men også på å utvikle kreative, empatiske og allsidige individer som er rustet til å møte fremtidens utfordringer.

Litteratur

Andaur, K.U. (2022, 9. mai). Styrking av de praktiske og estetiske fagene har uteblitt. Utdanningsnytt. Hentet 06.11.2024 fra https://www.utdanningsnytt.no/kristian-ulyses-andaur-praktisk-estetiske-fag-tonje-brenna/styrking-av-de-praktiske-og-estetiske-fagene-har-uteblitt/321815

Barton, G. & Le, A.H. (2023). The importance of aesthetics for curriculum and job readiness: an exploration of student, teacher, and employer perceptions through Appraisal Theory. Curric Perspect 43, 157–167. https://doi.org/10.1007/s41297-023-00197-9

Etcoff, N. (1999). Survival of the prettiest: The science of beauty. Anchor Books/Doubleday. https://psycnet.apa.org/record/2001-14106-000

Farago, F., Martin, C.L., Granger, K.L., Santos, C.E. & Miller, C.F. (2022). Teachers’ gender-role attitudes and gendered classroom practices. Sex Roles, 87(9–10), 471–486. https://doi.org/10.1007/s11199-022-01331-z

Halverson, E. & Sawyer, K. (2022). Learning in and through the arts. Journal of the Learning Sciences, 31(1), 1–13. https://doi.org/10.1080/10508406.2022.2029127

Lee, K.K., Abbott, M. & Chen, N. (2020). Increasing Students’ Willingness to Communicate: Drama-Based Approaches to Language Instruction in English for Academic Purposes Classes. TESL Canada Journal, 37(3), s. 75–87. https://doi.org/10.18806/tesl.v37i3.1346

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Hentet 06.11.2024 https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/

Miendlarzewska, E.A. & Trost, W.J. (2014). How musical training affects cognitive development: rhythm, reward and other modulating variables. Frontiers in neuroscience, 7, 279. https://doi.org/10.3389/fnins.2013.00279

Pak, F.A. & Reichsman, E.B. (2017, 10. november). Beauty and the brain: The emerging field of neuroaesthetics. The Harvard Crimson. Hentet 05.11.2024 fra https://www.thecrimson.com

Regjeringen. (2021). Hurdalsplattformen (2021–2025). Hentet 06.11.2024 fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hurdalsplattformen/id2877252/

Robinson, J.P. & Theule Lubienski, S. (2011). The development of gender achievement gaps in mathematics and reading during elementary and middle school: Examining direct cognitive assessments and teacher ratings. American Educational Research Journal, 48(2), 268–302. https://doi.org/10.3102/0002831210372249

Stana, I. (2017). Measuring creativity. I: A. Berg, E. Bohemia, L. Buck, T. Gulden, A. Kovacevic & N. Pavel (red.), E&PDE (s. 489–494). Høgskolen i Oslo og Akershus. ISBN 978-1-904670-84-1

Winner, E., Goldstein, T.R. & Vincent-Lancrin, S. (2013). Art for art’s sake?: The impact of arts education. OECD Publishing. https://www.oecd.org/en/publications/art-for-art-s-sake_9789264180789-en.html

World Economic Forum. (2020). The future of jobs report 2020. Hentet 05.11.2024 fra https://www.weforum.org/reports/the-future-of-jobs-report-2020

Om forfatteren

Ingeborg Stana er billedkunstner og professor i visuell kunst ved Institutt for estetiske fag ved OsloMet – storbyuniversitetet. Som utøvende kunstner har hun gjennom hele sin karriere hatt et praksisnært fokus i sin forskning, og skrevet en rekke fagartikler om kreativitet og estetiske læringsprosesser.