Senterpartiet vil ha flere veier inn i læreryrket

I Senterpartiets kontorfløy på Stortinget gjennomgås de siste saksdokumentene for å være forberedt til åpningen av landsmøtet i Haugesund i dag, fredag 28. mars. 

Det kommer nok til å bli debatt om flere av punktene i programmet som omhandler barnehage, skole og høyere utdanning, tror stortingsrepresentant og mangeårig utdanningspolitisk talsperson for Senterpartiet, Marit Knutsdatter Strand.

Utdanningsnytt treffer henne sammen med hennes ferske kollega i Utdannings– og forskningskomiteen, Kjerstin Wøyen Funderud. Snart tar Funderud over som utdanningspolitisk talsperson.

– Jeg har takket nei til fire nye år, røper Strand om grunnen til skiftet.

Til sommeren blir hun mamma for tredje gang. Nå skal hun gjøre noe annet enn å være heltidspolitiker. Kanskje får noen skoleelever glede av hennes kompetanse. For realfagslæreren kom inn på Stortinget samme år som hun fullførte mastergradsutdanningen sin på Norges miljø– og biovitenskaplige universitet (NMBU) i Ås i 2017.

– Tiltak for å rekruttere flere studenter til lærerutdanningene og skaffe flere kvalifiserte lærere på skolene er noe jeg har jobbet med i mange år. Derfor er jeg glad for at flere veier inn i læreryrket skal prøves ut, sier Strand. 

I helgen skal det voteres over følgende forslag fra de to Senterparti-representantene:

«Det skal være flere utdanningsløp i lærerutdanningene som sikrer lærernes faglige bredde. Ved å bygge på en bachelorgrad og deretter velge faglig bredde eller mastergrad, vil en kunne gjøre lærerutdanningene attraktive for flere og øke mulighetene for kvalifiserte lærere også på små skoler.»

Forsøk med profesjonsmaster

Våren 2024 ble profesjonsmeldingen lagt fram i stortinget. Der åpnet regjeringen for to forsøksordninger. Den ene er en integrert master i praktisk–pedagogisk utdanning (PPU), som gir dem med bachelorgrad mulighet til å bli lærere gjennom å ta en mastergrad på to år. Modellen skal testes ut på Universitetet i Oslo.

Også på NMBU, der Strand gikk, tilbys en alternativ vei til læreryrket. NMBU kaller det profesjonsmaster med praktisk–pedagogisk utdanning (PPU). Studiet gir søkere med bachelorgrad i realfag eller utdanning i naturbruk muligheten til å bli lærer.

Men Strand og Funderud mener det trengs flere grep. Derfor har hun og Funderud fremmet et forslag som programkomiteen i Senterpartiet nå anbefaler. Men veien dit var ikke så enkel.

– Forslaget sto i det første programutkastet. Så ble det tatt ut og da foreslo vi det på nytt. I siste utkast til program er vårt forslag om først bachelorgrad, så en praksisperiode og deretter mastergrad, anbefalt vedtatt, sier Strand.

Hun sier de har en frykt for at det kommer til å bli stor mangel på kvalifiserte lærere framover.

For mange ukvalifiserte

– Fortsatt er det for mange ukvalifiserte som underviser i skolen. Særlig er det vanskelig å rekruttere nok lærere til små skoler. Det å gjøre det mulig å drive skoler med kvalifiserte lærere også i distriktene er viktig for Senterpartiet, sier Strand.

Hun mener dessuten at det kan være flere fordeler å ha praktisert i læreryrket før man bestemmer seg for hva som skal være tema for mastergraden.

– Etter å ha praktisert i læreryrket en periode vet du kanskje bedre hva du ønsker å fordype deg i. Kanskje vet du også mer om hva slags kompetanse som etterspørres på din skole, sier Strand.

– Dere er ikke redd for at lærerstudentene gir seg på bachelor og ikke tar mastergrad?

– Sånn jeg kjenner lærere, så er de veldig interessert i å utdanne seg videre og skaffe seg mer kompetanse. Men det må legges til rette. Vår oppgave som politikere er å sørge for at det finnes videreutdanningsmuligheter, sier Strand og legger til:

– Vi er ikke motstandere av mastergradsutdanning for lærere. Vi vil bare ha flere veier inn i læreryrket.

Funderud er enig. Begge viser til at sykepleierne har treårig utdanning med mulighet for spesialisering. Det finnes også flere treårige profesjonsutdanninger, som har tilsvarende muligheter til videreutdanning etter noen år påpeker de.

Positive til ny utdanning på Nesna

I tillegg skal Nord universitet prøve ut en samlingsbasert utdanning for dem som ønsker å bli lærere for hele grunnskoleløpet fra 1. til 10. klasse. Studiested Nesna skal teste ut modellen fra høsten 2025.

Utdanningen er ment å gi kompetanse i opptil fem fag, og studentene skal kunne undervise på alle trinn i grunnskolen, i motsetning til dagens todelte utdanning med 1. til 7. trinn og 5. til 10. trinn. 

– Jeg tror at denne ordningen vil kunne gjøre det enklere for kommunene å få tak i nok kvalifiserte lærere også til mindre skoler. Derfor kommer jeg til å følge nøye med på om den ordningen kan være et godt alternativ.