Stor økning i bruk av ukvalifiserte lærere i Troms-skoler

«Kommunen mener KS må prioritere spesielt pleie og omsorg.»

Det var konklusjonen til formannskapet i Ibestad kommune i Troms i januar i år. 

Før hvert lønnsoppgjør sender KS ut et debatthefte til alle kommunene og ber om svar på en rekke spørsmål. Spørsmålene handler om hva KS bør prioritere i lønnsoppgjøret. Ibestad ber dem prioritere dem som er ansatt i helsesektoren. 

Samtidig øker lærermangelen i kommunen. Det siste året har andelen ukvalifiserte lærere ved Ibestad skole økt med over 20 prosentpoeng. 

– Det er et stort paradoks at kommunen ikke uttrykker noen bekymring for lærerrekrutteringen. Hvis vi ser på hva de melder inn til KS virker de ikke være så opptatt av dette, sier Morten Rennemo i Utdanningsforbundet Troms. 

Aldri sett lignende tall

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem GSI viser at Troms fylke er verst i landet når det gjelder bruken av ukvalifiserte i skolen.  11 prosent av  de som er ansatt som lærerne der har ikke lærerutdanning. 

I to av kommunene, Ibestad og Sørreisa, er tallet på cirka 30 prosent dette skoleåret. 

Det er en kraftig økning fra forrige skoleår. Da var andelen på 9 prosent i Ibestad og nesten 22 prosent i Sørreisa. 

Utviklingen i fylket har gått i samme retning, fra fem prosent ukvalifiserte skoleåret 2016/2017, til 11 prosent i dag. 

– Vi har aldri sett lignende tall, sier Morten Rennemo.

I 8 av fylkets 22 kommuner er andelen ukvalifiserte lærere på over 15 prosent. 

– I små kommuner, som Ibestad og Sørreisa, får det selvsagt store utslag i statistikken når antallet ansatte uten lærerutdanning øker med en og to stykker. Men vi mener fremdeles den overordna utvikling bør får alarmklokkene til å ringe, sier han.  

Men det opplever ikke Utdanningsforbundet at de gjør. 

– Dårligere opplæring

– Vi trenger et politisk krafttak for å snu denne trenden. Vi har allerede ordninger med nedskriving av studiegjeld. Noen steder forsøker de å lokke til seg lærere med engangssummer, men de konkurrerer bare ut nabokommunene. Det blir ikke flere lærere i vår del av landet med disse tiltakene, sier Rennemo. 

– Det er ikke tvil om at det er elevene som taper mest på dette. De får dårligere opplæring og dermed også dårligere forutsetninger for å klare seg videre i utdanningsløpet enn elever i andre fylker. Det kan føre til at noen faller utenfor utdanning og arbeidsliv, og at næringslivet i Troms ikke får kompetansen de trenger på sikt.

Jim  Kristiansen (H) er ordfører i Ibestad kommune. 

Han skriver i en e-post til Utdanningsnytt at han er noe usikker på om tallet på 30 prosent ukvalifiserte lærere er reelt. 

Han peker på at de har lærere som har studiepermisjon, noen som er frikjøpt eller permisjon på grunn av fagforeningsarbeid eller for å jobbe for Newton-rommet (en felles læringsarena med undervisning i matematikk, naturfag og teknologi for alle barn og unge i kommunen). 

– I disse permisjonene lyses det ikke ut nye faste stillinger, men en må benytte midlertidig tilsatte/vikarer. Det er ikke mulig å få tak kvalifisert personale i disse permisjonene, skriver Kristiansen og understreker: 

– Skolen følger opplæringsloven både når det gjelder kompetansekrav – og i hvilket tilbud den enkelte elev har krav på.

Rekrutteringstillegg og stipend

Ibestad-ordføreren sier at kommunen også har gjort flere tiltak for å forsøke å skaffe kvalifiserte lærere. 

Kristiansen nevner at de har prioritert å øke kompetansen for å veilede nyutdannede og desember i fjor vedtok politikerne en kommunal plan for rekruttering. De tilbyr nå et rekrutteringstillegg på 40.000 kroner, flyttegodtgjøring, stipend til de som tar lærerutdanning og kompetansetillegg for videreutdanning. 

– Men hvorfor adresserer ikke kommunen utfordringen med å skaffe kvalifiserte lærere i sin uttalelse til KS? 

– Ibestad kommune sine største utfordringer vurderes ikke for tiden å være rekruttering av lærere. Den offentlige skolen i Ibestad, med 73 elever, har over 20 årsverk. Prognosene for høsten 2025 viser at elevtallet i den offentlige skolen vil reduseres til litt over 60 elever, svarer Kristiansen. 

– Vi mener at vi har et godt arbeidsmiljø, gode fysiske rammer for skolen, og gode stimuleringstiltak for å beholde og rekruttere lærere. Generell mangel på arbeidskraft vil utfordre oss på å løse mange oppgaver på andre måter enn det vi gjør i dag. Her må vi som arbeidsgivere og de ansatte være åpne for å utvikle og ta i bruk innovative løsninger som på mange områder kan begrense behovet for arbeidskraftressurser.

Les også:  Her bruker de ukvalifiserte i hver sjuende undervisningstime

– Snevre kvalifikasjonskrav

Kristiansen frykter heller ikke at bruken av ukvalifiserte lærere vil få konsekvenser for elevene i Ibestad.

– Utgangspunktet vil alltid være at god kompetanse er det beste. Men jeg frykter ikke at elevene ved Ibestad skole får et dårligere tilbud enn andre. Hva som defineres som kvalifisert eller ikke kvalifisert personell i skolen kan i noen tilfeller defineres noe for snevert. Ved å bruke annen kompetanse enn lærerutdannet, gir det muligheter og innsikt lærere ofte ikke har. I mange tilfeller er slik kompetanse nødvendig for kunne gi et godt tilbud den enkelte elev, skriver Kristiansen. 

Det er et svar de liker dårlig i Utdanningsforbundet. 

– Vi forventer at politikere, som ansvarlige skoleeiere, tar utfordringen med et økende antall ukvalifiserte lærere på det høyeste alvor, sier Morten Rennemo. 

– At ordførere i Ibestad antyder at kvalifikasjonskravene for lærere er for snevre, er en avsporing og og det motsatte av å ta ansvar.