Kritikk av undervisningsopplegg: Elevene må møte flere perspektiver på Israel-Palestina-konflikten

I Utdanningsnytt kritiserer forskerne Jørgen Jensehaugen og Kjersti G. Berg Dembras undervisningsopplegg Israel-Palestina-konflikten: ulike perspektiver. Opplegget er en del av en satsing på kontroversielle temaer i skolen og skal gi elever i videregående skole innsikt i hvordan konflikten kan forstås ulikt. Dette er et viktig anliggende, helt i tråd med skolens læreplaner. Samtidig er vi alltid åpne for forbedringer, og vi har invitert Jensehaugen og Berg til en videre samtale om hvordan opplegget kan utvikles.

I undervisningsopplegget studerer elevene tre ulike fremstillinger av konflikten, reflekterer over likheter og forskjeller, og sammenligner med lærebøker og annen sekundærlitteratur. De tre tekstene er skrevet av Berg, Jensehaugen og Torkel Brekke. Berg og Jensehaugen er begge kritiske til at deres tekster stilles sammen med Brekkes tekst. Blant annet reagerer Jensehaugen på at Brekke omtaler flyktningkrisen etter krigen i 1948, kjent som nakba, som ikke spesielt stor sammenlignet med andre samtidige flyktningkriser. Hvis vi ser kun på absolutte tall, stemmer dette, men for en relativt liten palestinsk befolkning var konsekvensene enorme – noe Brekke unnlater å nevne.

Videre mener Berg og Jensehaugen at de i opplegget implisitt tillegges et palestinsk perspektiv, fordi deres fremstillinger settes opp mot Brekkes, som de mener representerer et israelsk nasjonalistisk perspektiv. Vi har imidlertid ikke hatt til hensikt å definere forskernes perspektiver på forhånd – de har selv valgt hva de ville vektlegge. Samtidig har vi ønsket å inkludere perspektiver som står sentralt i den offentlige debatten, både i Norge og internasjonalt. Brekkes fremstilling representerer et slikt perspektiv, og det er viktig at elever både kjenner til og reflekterer kritisk over det.

Berg og Jensehaugen sine perspektiver er også viktige – begge gjengir historien ganske nøkternt slik Jensehaugen oppsummerer det i opplegget: som en konflikt mellom to befolkningsgrupper om kontroll over landområder. De er bekymret for at deres perspektiver kan oppfattes som Brekke sin motsetning, altså et palestinsk nasjonalistisk perspektiv. 

Vi har ikke ment det slik, men ser også at flere perspektiver kunne vært med i opplegget. Ett av disse er en innfallsvinkel som primært tolker konflikten som et resultat av europeisk imperialisme og settlerkolonialisme – først gjennom britenes kontroll av området og senere gjennom Israels kontroll og okkupasjon. Dette er en innfallsvinkel som ofte vektlegges i sammenhenger hvor palestinsk nasjonalisme står sterkt. Vi har dessuten verken med en inngang som tolker konflikten i lys av større regionale og geopolitiske konfliktlinjer, eller en forståelse som knytter Israels legitimitet til Guds løfter ifølge den hebraiske Bibelen og jødenes historiske tilknytning til landet.

Målet med undervisningsopplegget har imidlertid aldri vært å dekke alle perspektiver på konflikten. Vi har vært fornøyd med de tre tekstene vi fikk, fordi de gir gode muligheter for analyse og refleksjon.

Et godt undervisningsopplegg gir elevene verktøy til å reflektere over ulike historiske fremstillinger, forstå bakgrunnen for dem og vurdere dem kritisk. Dette er i tråd med skolens mandat om å fremme demokrati, kritisk tenkning og vitenskapelig metode. Det samsvarer også med læreplanen i historie, der elevene blant annet skal «sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst.»

En sentral del av demokratisk dannelse er å kunne møte synspunkter man er uenig i, og lære å analysere dem kritisk. Vårt opplegg er ikke en øvelse i å finne «riktige» eller «gale» fremstillinger, men i å forstå hvordan historie skrives og brukes. Vi mener innrammingen av opplegget gir et godt utgangspunkt for dette, men ser også rom for forbedringer. Vi vurderer blant annet å gi elevene bedre verktøy for å analysere hvordan språk og retoriske virkemidler brukes, reflektere over hvilke valg som ligger bak de ulike framstillingene, og undersøke hvordan de inngår i samfunnsdebatten.

Vi er trygge på at lærere kan bruke opplegget slik det nå foreligger, sammen med arbeidsspørsmålene vi har utformet. Samtidig har vi altså tatt kontakt med forskerne for å se på muligheten for forbedring. Vårt overordnede mål står fast: å gi elevene innsikt i hvordan historie fortelles, tolkes og brukes – og dermed styrke deres evne til kritisk refleksjon og demokratisk deltakelse.

Midtøsten-forskere advarer mot undervisningsopplegg fra HL-senteret

DEBATT Gaza-krigen

Gaza-krisen: På tide å skjerpe tonen ytterligere