Ill: Mostphotos
Kritikk av undervisningsopplegg: Elevene må møte flere perspektiver på Israel-Palestina-konflikten
Debatt: – Vi er trygge på at lærere kan bruke opplegget slik det nå foreligger, sammen med arbeidsspørsmålene vi har utformet.
I Utdanningsnytt kritiserer forskerne Jørgen
Jensehaugen og Kjersti G. Berg Dembras undervisningsopplegg Israel-Palestina-konflikten:
ulike perspektiver. Opplegget er en del av en satsing på kontroversielle
temaer i skolen og skal gi elever i videregående skole innsikt i hvordan
konflikten kan forstås ulikt. Dette er et viktig anliggende, helt i tråd med
skolens læreplaner. Samtidig er vi alltid åpne for forbedringer, og vi har invitert
Jensehaugen og Berg til en videre samtale om hvordan opplegget kan utvikles.
I undervisningsopplegget studerer elevene tre
ulike fremstillinger av konflikten, reflekterer over likheter og forskjeller,
og sammenligner med lærebøker og annen sekundærlitteratur. De tre tekstene er
skrevet av Berg, Jensehaugen og Torkel Brekke. Berg og Jensehaugen er begge
kritiske til at deres tekster stilles sammen med Brekkes tekst. Blant annet
reagerer Jensehaugen på at Brekke omtaler flyktningkrisen etter krigen i 1948,
kjent som nakba, som ikke spesielt stor sammenlignet med andre samtidige flyktningkriser.
Hvis vi ser kun på absolutte tall, stemmer dette, men for en relativt liten
palestinsk befolkning var konsekvensene enorme – noe Brekke unnlater å nevne.
Videre mener Berg og Jensehaugen at de i
opplegget implisitt tillegges et palestinsk perspektiv, fordi deres
fremstillinger settes opp mot Brekkes, som de mener representerer et israelsk
nasjonalistisk perspektiv. Vi har imidlertid ikke hatt til hensikt å definere
forskernes perspektiver på forhånd – de har selv valgt hva de ville vektlegge.
Samtidig har vi ønsket å inkludere perspektiver som står sentralt i den
offentlige debatten, både i Norge og internasjonalt. Brekkes fremstilling
representerer et slikt perspektiv, og det er viktig at elever både kjenner til
og reflekterer kritisk over det.
Berg og Jensehaugen sine perspektiver er også
viktige – begge gjengir historien ganske nøkternt slik Jensehaugen oppsummerer
det i opplegget: som en konflikt mellom to befolkningsgrupper om kontroll over
landområder. De er bekymret for at deres perspektiver kan oppfattes som Brekke
sin motsetning, altså et palestinsk nasjonalistisk perspektiv.
Vi har ikke ment
det slik, men ser også at flere perspektiver kunne vært med i opplegget. Ett av
disse er en innfallsvinkel som primært tolker konflikten som et resultat av
europeisk imperialisme og settlerkolonialisme – først gjennom britenes kontroll
av området og senere gjennom Israels kontroll og okkupasjon. Dette er en
innfallsvinkel som ofte vektlegges i sammenhenger hvor palestinsk nasjonalisme
står sterkt. Vi har dessuten verken med en inngang som tolker konflikten i lys
av større regionale og geopolitiske konfliktlinjer, eller en forståelse som
knytter Israels legitimitet til Guds løfter ifølge den hebraiske Bibelen og
jødenes historiske tilknytning til landet.
Målet med undervisningsopplegget har
imidlertid aldri vært å dekke alle perspektiver på konflikten. Vi har vært
fornøyd med de tre tekstene vi fikk, fordi de gir gode muligheter for analyse
og refleksjon.
Et godt undervisningsopplegg gir elevene
verktøy til å reflektere over ulike historiske fremstillinger, forstå
bakgrunnen for dem og vurdere dem kritisk. Dette er i tråd med skolens mandat
om å fremme demokrati, kritisk tenkning og vitenskapelig metode. Det samsvarer
også med læreplanen i historie, der elevene blant annet skal «sammenligne ulike
framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger
preges av opphavspersonens ståsted og kontekst.»
En sentral del av demokratisk dannelse er å
kunne møte synspunkter man er uenig i, og lære å analysere dem kritisk. Vårt
opplegg er ikke en øvelse i å finne «riktige» eller «gale» fremstillinger, men
i å forstå hvordan historie skrives og brukes. Vi mener innrammingen av
opplegget gir et godt utgangspunkt for dette, men ser også rom for forbedringer.
Vi vurderer blant annet å gi elevene bedre verktøy for å
analysere hvordan språk og retoriske virkemidler brukes, reflektere over hvilke
valg som ligger bak de ulike framstillingene, og undersøke hvordan de inngår i
samfunnsdebatten.
Vi er trygge på at lærere kan bruke opplegget
slik det nå foreligger, sammen med arbeidsspørsmålene vi har utformet. Samtidig
har vi altså tatt kontakt med forskerne for å se på muligheten for forbedring. Vårt
overordnede mål står fast: å gi elevene innsikt i hvordan historie fortelles,
tolkes og brukes – og dermed styrke deres evne til kritisk refleksjon og
demokratisk deltakelse.