Foreslår ny støtteordning for å gi lærere og elever fri tilgang til redaktørstyrte medier

Denne uken avholdt Norsk Journalistlag (NJ) landsmøte. Som en del av deres tiltaksplan ble det vedtatt at de ønsker å gi unge fri tilgang til redaktørstyrte medier gjennom mediestøtteordningen. 

Fra scenen etterlyste NJ-leder Dag Idar Tryggestad handling fra regjering og storting. 

Statssekretær i Kulturdepartementet, Erlend Hanstveit (Ap), forsikret Tryggestad om at de er positive til en ordning som gir elever og lærere fri tilgang til redaktørstyrte medier. Men noe konkret forslag med en plan for finansiering, hadde han ikke med seg.

Til Utdanningsnytt sier Hanstveit at det har vært flere møter med medieorganisasjonene. 

– Vi ser viktigheten av en ordning som gir elever og lærere tilgang til redaktørstyrte medier, men vi er akkurat nå inne i krevende budsjettforhandlinger og det gjenstår å se hva som kommer øverst på prioriteringslista til slutt, sier Hanstveit.

Tage Pettersen, som representerer Høyre i Kulturkomiteen, var også tilstede på landsmøtet. Han sier at han deler bekymringen for at unge ikke har tilgang til redaktørstyrte medier. 

– Med dagens internasjonale politiske situasjon som bakteppe, er vi mer avhengig av redaktørstyrte medier enn noensinne før, og ikke minst at folk leser dem, sa Pettersen.

Har jobbet politisk i et par år

NJ-leder Dag Idar Tryggestad sier at ideen om om en avisordning for unge kom for et par år siden. Bakgrunnen er en bekymring om at unge lar være å forholde seg til redaktørstyrte medier når de ikke har tilgang. 

– Da vil de i stedet forholde seg til sosiale medier, drevet av internasjonale tech-giganter som helt bevisst fortrenger nyhetsstoffet fra de redaktørstyrte mediene, sier han.

Tryggestad mener det er viktig at lærerne også har tilgang. 

– Lærere i videregående skole, som vi først tok kontakt med, skal kunne undervise om motstandskraft, om ytringsfrihet og om å tåle andres meninger. Hvis de skal kunne bidra til en opplyst debatt om hva som skjer i samfunnet og nærmiljøet, er tilgangen til redaktørstyrte medier helt avgjørende. For lærere og elever er det ikke nok å ha tilgang til én avis. Er det snakk om et omdiskutert tema i Oslo, må man vite hva for eksempel Aftenposten, Avisa Oslo og Dagsavisen skriver.

Tryggestad er glad for at en rekke organisasjoner, deriblant Utdanningsforbundet, støtter Norsk Journalistlag.

– Rekken av organisasjoner som støtter oss er nå blitt lang. Vi opplever også at skolene selv peker på dette og at lærere og bibliotekarer engasjerer seg. I tillegg opplever vi at de aller fleste politiske partiene i sine forslag til programmer for neste stortingsperiode adresserer behovet for at unge har tilgang til redaktørstyrte medier, sier Tryggestad. 

Han ser for seg ulike finansieringsløsninger:

– Vår tanke er at tilgang skal bli en del av mediestøtteordningen, slik at alle medier kan søke om å få gi de unge tilgang. For gratis tilgang er ikke et tema. Mediene kan ikke gi bort alt innhold selv. Men det kan være ulike økonomiske løsninger fra en lokalavis til en nasjonal avis, sier han og legger til:

– Jeg mener vi nå er nær en løsning og jeg er veldig glad for at Utdanningsforbundet har engasjert seg sterkt i saken, at de har gitt oss støtte hele veien og at de ser verdien av dette.

Prøvd ut i Fædrelandsvennen

Fædrelandsvennen (FVN) har allerede testet ut en modell. De gikk ut i markedet og fikk stiftelser og fylkeskommunen til å være med i et spleiselag, slik at avisen hadde mulighet til å ansette journalister til å lage innhold utelukkende beregnet på de unge.

– De bidrar også i undervisningen på skolene. FVN - Ung har et spesielt fokus på å få de unge til å delta i offentlig debatt om temaer som interesser dem, for eksempel fraværsreglene i videregående skole. Resultatet er blitt bra. Fra at de unge var nesten helt fraværende i debatten, fikk man, i løpet av det første halve året, flere titalls debattinnlegg skrevet av unge. Debatten gikk mellom de unge som fikk trening i å skrive innlegg og imøtegå andres meninger, sier Tryggestad.

Han nevner også at Totalberedskapskommisjonen, og mange politikere, har pekt på at det å bygge motstand i befolkningen og ha et robust demokrati, der spiller de redaktørstyrte mediene en viktig rolle i å nå ut til de kommende generasjonene. Medietisynet peker på det samme. 

Da Totalberedkapskommisjonen la fram sin utredning 13. februar skrev Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll at han anbefaler at myndighetene iverksetter ordningen med fri tilgang. 

Har utredet finansieringsmodeller

– Nå gjenstår det bare at regjeringen kommer på banen med en løsning som medfører at man kan få dette inn som en del av mediestøtteordningen. Vi har også forskere som har pekt på hvordan et rammeverk og en modell for finansiering kan se ut. De har også sett på hvordan man kan frigjøre midler fra refusjonsordningen til å få testet ut hva slags ordning som vil passe best.

Han har imidlertid ikke tro på innlogging med FEIDE. 

– Hele poenget med å gi de unge tilgang, er at de må ha tilgang der de er til enhver tid, enten det er på mobilen, på klokka eller i brillene. 

Han mener de kommersielle mediene også vil tjene på at de unge er logget inn, slik at de kan få kunnskap om leservanene deres og kan tilpasse innholdet bedre. 

Han er ikke redd for at unge skal bli vant til at redaktørstyrt innhold er gratis, selv om de får en gratis tilgang i ungdomsårene. 

– For dem er det ikke et alternativ å abonnere nå uansett. Det gjorde ikke vi da vi  var 17 år heller. Når de blir eldre derimot er det naturlig å tegne abonnement. 

- Handler ikke bare om USA

Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, sier til Utdanningsnytt at han støtter initiativet fra Norsk Journalistlag fordi han mener redaktørstyrte medier er viktigere enn noen gang. 

– Angrepene på redaktørstyrte medier og på ytringsfriheten i USA er dramatisk. I tillegg kommer situasjonen i Russland, Kina og nå også i deler av Europa. Fremveksten av ytre Høyre og at europeiske land som Ungarn innfører forbud mot å delta i Pride-tog eller være den man er, det utfordrer kjerneverdiene i demokratiet vårt. 

Sett i lys av alt som skjer, mener Røsvoll det er på høy tid at regjeringen bidrar til å få på plass ordninger som støtter opp under at vi fortsatt skal ha frie og redaktørstyrte medier.

– Vi ønsker oss en ordning som ikke bare omfatter lærere og elever i videregående, men som også omfatter ungdomstrinnet. Det er behov for en demokratisk beredskap i samfunnet og i det arbeidet har skolen en nøkkelrolle. Skolen er den viktigste samfunnsinstitusjonen vi har for å forebygge utenforskap og radikalisering. Det er her elever skal lære om kildekritikk og forskjellen på det de leser i redaktørstyrte medier kontra det de finner i sosiale medier. 

Røsvoll mener det å sikre elever og lærere tilgang til redaktørstyrte medier gjennom abonnement, er en lavthengende frukt. De økonomiske beregningene av dette er ikke avskrekkende, hevder han.