Onsdag ble barnehageansatte oppfordret til å kle seg i rødt. Fargen skal symbolisere at bemanningen er på et alarmerende nivå. 

Men rødt symboliserer også engasjement og kjærlighet til yrket, ifølge gruppa som oppsto rundt 2016.

Fagforeninger, barnehageansatte og ledere har ropt varsku lenge. 

Denne høsten kom også foreldrene for alvor på banen. «Foreldreopprøret» mobiliserer sammen med Barnehageopprøret for en styrket grunnbemanning i barnehagene. 

– I dag kler vi oss selv og barna våre i rødt for å markere den uforsvarlige bemanningssituasjonen i barnehagene våre. Den nåværende bemanningsnormen er en illusjon, og gjennom aksjonen ønsker vi å bidra til å rette fokus på utfordringene, sier leder av Foreldreopprøret, Ida Madslien til Utdanningsnytt.

Erfaringer fra Tønsberg

Christina Grefsrud-Halvorsen var med på oppstarten av Foreldreopprøret-gruppa i 2018. Gruppa er i dag svært aktive i mediene og har stilt en rekke krav til politikerne.

I dag følger Halvorsen opprøret som gruppeleder og kommunestyrepolitiker for Tønsberg SV.

– Det er ingen som helst tvil om at grunnbemanningen i norske barnehager må økes. I Tønsberg har vi fått økt bemanningen i noen av barnehagene, men det er ikke tilstrekkelig, sier hun.

Det viktigste kravet til Foreldreopprøret er at alle barnehager må få økt bemanning gjennom hele åpningstiden, og at den fullfinansieres. 

Selv har SV-politikeren vært med på lokale endringer da hun tidligere var leder av Foreldreutvalget for barnehager i Tønsberg. 

– 10 av 27 barnehager i Tønsberg har fått økt bemanning, en satsing som ikke overraskende har vist seg å gi svært gode effekter for både barn og ansatte, forteller Halvorsen.

Med seg på laget har hun tidligere barnehagelærer Linn Schistad, som sitter i kommunens oppvekstutvalg for Tønsberg SV.

De to SV-politikerne sitter ikke i posisjon til å styrke bemanningen på alle barnehagene i kommunen.

– Men vi gir oss ikke. Vi vet at både barn og ansatte får en bedre hverdag med økt grunnbemanning, sier Linn Schistad.

Politikerne håper så mange som mulig kler seg i rødt i dag. 

– Vi ønsker å takke Barnehageopprøret og Foreldreopprøret for å ikke gi seg på dette. Både barn og ansatte i norske barnehager trenger og fortjener at grunnbemanningen styrkes.

Jobber med barnehageforlik

Denne høsten skal Stortinget vedta en ny barnehagelov. Målet er å etablere et bredt barnehageforlik – det første siden 2003.

Da var det tverrpolitisk enighet som åpnet opp for massiv utbygging av den private barnehagesektoren, hvor målet var full barnehagedekning på rekordtid. Forliket var resultatet av et uvanlig samarbeid mellom blant annet SV og Fremskrittspartiet.

Nylig ble det klart at Fremskrittspartiet har brutt forhandlingene om et nytt barnehageforlik på Stortinget.

– Vi gikk inn i disse forhandlingene for å forsøke å snu regjeringens kutt. Men når de ikke vil binde seg til å styrke barnehageøkonomien, eller en gang avslutte kuttene videre, ble vi nødt til å trekke oss, sier Frps barnehagepolitiske talsperson Himanshu Gulati til NRK.

Elise Waagen (Ap), som leder forhandlingene, sier til NRK at hun tar Frps beslutning til etterretning, og at hun fortsatt har som mål å få til et bredest mulig forlik på Stortinget.

Foreldreopprøret mener at det nye forliket må endre dagens bemanningspraksis.

– Som kunnskapsministeren selv sa i Dax18, er bemanning den viktigste utfordringen vi står i. Vi klarer derfor ikke se hvordan regjeringspartiene kan vedta noe annet enn en styrking av normen for å følge opp Hurdalsplattformen, sier Ida Madslien, leder av aksjonsgruppa Foreldreopprøret.