− Kommunene har fått økte kostnader og renter, samtidig som de opplever skattesvikt. Da må vi stille opp i fellesskap for å sikre velferdstilbudet rundt om i kommunene, sa kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) mandag. 

Da la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett 2025. 

Der øker de overføringene til kommunene med 6,8 milliarder kroner. 

En stor del av pengene vil gå til økte pensjonsutgifter og andre utgifter kommunene har som en følge av endringer i befolkningen. 

Det betyr at kommunene og fylkeskommunene sitter igjen med 3,6 milliarder i så kalte "frie midler". Penger de kan bruke der de mener det trengs mest. 

Men ikke alle er like begeistret. 

− Skolen er budsjettaperen

KS vil ha flere milliarder. De har beregnet at kommunene allerede mangler 10 milliarder i år. 

Og flere lurer på hvor det ble av satsingene på barn og unge: 

−  Jeg regner med at det meste av pengene kommunen får vil gå til helse og eldre. Det ligger ingen føringer for mer ressurser til skole fra regjeringen, sier Bjørn Sigurd Hjetland, lokallagsleder i Utdanningsforbundet i Bærum. 

− Jeg vil heller aldri kreve at barn og unge skal få mer på bekostning av de eldre. Men vi burde hatt råd til begge deler. 

Venstres Abid Raja mener skolesektoren er den store taperen i budsjettet. 

− Elevene er mindre motiverte, mobbingen øker, fraværet skyter i været og søkertallene til lærerutdanningene stuper. Dette virker det ikke som regjeringen tar inn over seg. Det må Nessa Nordtun stå til ansvar for, det virker som hun har gitt opp å kjempe for skolesektoren. Dette er elendig politisk håndverk, rett og slett, sier han i en pressemelding.  

− Frie midler er bare tull

I budsjettet skriver riktignok Støre og co om at de håper kommunene vil prioritere barnehagene. De ber kommunene bruke 250 millioner kroner mer på flere ansatte der. 

Bjørn Sigurd Hjetland er spent på om det vil skje. 

− Jeg har ikke tall på hvor mange hundre millioner kroner som er blitt lovet til min sektor som aldri har funnet veien hit. Frie midler er bare tull, sier han. 

Han får støtte fra toppen. 

− Tidligere erfaringer med denne måten å bevilge midler på, viser at kommunene gjerne bruker pengene til andre formål enn det regjeringen har ønsket, sier Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll.

− Dårlige utsikter

Bærum er en av kommunene som står foran store kutt. 

I budsjettforslaget for neste år skal det kuttes 200 millioner kroner. I 2027 skal kommunen spare
1 milliard. 

Det innebærer blant annet kutt i personalet ved skolene. De som ryker først er de ikke-lovpålagte stillingene som miljøterapeuter og bibliotekarer. 

– Situasjonen nå er at staten blir stadig rikere, mens kommunekassene er skrapa. Samtidig får kommunene, ikke minst skoler og barnehager, stadig flere oppgaver, sier lokallagsleder i UDF, Bjørn Sigurd Hjetland. 

– Lærere i skoler og barnehager havner i en kryssild av forventninger, fra barn og unge, foresatte og styresmakter kommunalt og nasjonalt. Det er en uholdbar situasjon i lengden. 

Han er redd det vil bety at enda flere lærere forlater yrket. 

– Søkertallene til lærerutdanningene har falt drastisk de siste årene. Da har vi virkelig ikke råd til å miste flere folk i andre enden. Det er dårlige utsikter, sier han.