Joron Pihl jobbet som lærer på Sagene skole i 1983.Foto: Joakim S. Enger
Som ung lærer ble Joron truet på livet
I 1983 fikk lærer Joron Pihl drapstrusler på grunn av jobben hun gjorde.
Silje VemøySlaaen
PublisertSist oppdatert
Annonse
For drøyt 40 år siden var Joron Pihl nybakt lærer på Sagene skole i Oslo. I klassen hennes hadde hun barn fra
hele verden, forteller hun i podkasten «Bombebrusselen mot Sagene skole».
Annonse
– I skolegården gikk mange jenter
med pakistansk bakgrunn i tradisjonelle klær med fine farger og med broderier
og perler på. De hadde på seg joggesko og spilte kanonball, og det var en
herlig blanding av norsk og pakistansk tradisjon som var helt selvfølgelig på
vår skole, forteller Joron Pihl.
I dag er hun professor emerita ved Oslomet.
Hver fjerde elev hadde
innvandrerbakgrunn, og gjorde derfor at skolen skilte seg ut i Norge.
– Det var også veldig spennende
for elevene, tror jeg.
For første gang fikk hun også
oppleve at man ikke alltid kan lene seg på myndigheter og arbeidsgiver når man
virkelig trenger dem.
– Vi var veldig klare over at
dette var ikke bare en kamp for andre; for barn med innvandrerbakgrunn og deres
foreldre. Det var også vår kamp, forteller hun i podkasten.
Annonse
Viktig med modige forbilder i
skolen
Professor Pihl håper at
historien fra Sagene kan inspirere lærere når de underviser om rasisme i skolen
i dag.
– Antirasistisk kamp som faktisk
har lykkes, er viktig å bygge på når vi skal bekjempe rasisme og nynazisme i
samtiden og fremtiden, sier hun.
Om noe tilsvarende hadde skjedd i dag, tror Pihl at hun
hadde reagert på samme måte som i 1983.
– Lærerne står i førstelinje, med ansvaret for
sine elever. Det ansvaret må vi ta når det kreves. Vi må alliere oss med
foreldre, elever og en bred antirasistisk opinion, og kreve at myndighetene
håndhever forbudet mot rasisme i Norge. Det ansvaret kan ingen andre ta på
vegne av oss, sier hun.
Nå håper hun kampen hun og de andre lærerne tok kan inspirere kollegaer i vår egen tid.